Vurdering for læring – en ny vurderingskultur

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nettverksamling i matematikk
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Teknologi i klasserommet
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Vurdering for læring.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Vurdering for læring Møre og Romsdal mars 2012.
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
4ªsesión 7 y 8 de abril 2011 Formación continua Proyecto piloto Español como lengua extranjera en la escuela primaria 4. samling Forsøk med fremmedspråk.
Forslag til ny vurderingsforskrift
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Vurdering for læring på Linderud skole
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
VURDERING.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Didaktiske analysekategorier
Borre ungdomsskole
Vurdering – hva og hvorfor?
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
PORTEFOLIO Ekrom skole.
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Vurdering for læring.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
1 Vurdering som fremmer læring og utvikling Vurderingskonferanse Øystein Sandsdalen.
Mål og læring hos elever
ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ― Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen, Vurdering 2.
Vurdering i matematikk
Statistikk 2 M1 årskurs HVE 31. august 2009.
Vurdering for læring (Assessment for Learning)
Vurdering av for og som læring
Statistikk M4 Mandag 20. april 2009.
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Sannsynlighet. Fra LK trinn planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
GEGENVURDERINGEGENVURDERINGEGEN
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Vurdering og undervisning
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Vurdering for læring – en ny vurderingskultur

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Tema for dagen Gode skoler Vurdering av og for læring. Arbeidet med læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse VFL-praksis. Eksempler til bruk i klasserommet Egenvurdering og hverandrevurdering Framovermeldinger og underveisvurdering Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Gode skoler – og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det?

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Den gode læreren har: Elevkunnskap Fagkompetanse Didaktisk kompetanse – vurderingskompetanse Erfaring Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring – ikke på prestasjoner Elevene har høy grad av indre motivasjon Elevene er oppgaveorienterte – ikke ego-orienterte Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold To tendenser som har gjort skolen dårligere i følge Det svenske Skolverket. Flere nivådelte kurs/fag på skolene. Dermed mister man effektene av påvirkning fra flinke elever til de mindre flinke. Individualisering. Mer arbeid på egen hånd på bekostning av felles undervisning. Avhengigheten av foreldrestøtten øker. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Lærere sier... Aldri har en kursrekke endret min undervisning, og måte å tenke på, så mye som denne...” Ungdomsskolelærer Jeg har over 30 års erfaring som engelsklærer og tyve års erfaring som skoleleder. Studier, og ikke minst de oppdragene vi har hatt gjennom skoleåret, har ført til at jeg har har forandret både undervisningsmetoder og vurderingsform. Når jeg nå planlegger undervisninga mi, er utgangspunktet kompetansemåla i LKK06. Rektor barneskole Jeg tror at dette kurset må være det som har grepet aller mest inn i min lærergjerning, og glad er jeg for det. Jeg føler at jeg har fått en del verktøy som hjelper med i eng slik kursendring som jeg manglet tidligere. Jeg gleder meg til å fortsette utviklingen innen vurdering og endring av min praksis sammen med hele skolen til høsten. Barneskolelærer. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Hyppig bruk av tester En gris blir ikke feitere hvis den veies ofte... Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Ulike verdisyn Mannen var i en alvorlig bilulykke og mistet manndommen sin, men doktoren trøstet ham: Moderne medisin kunne gi ham den tilbake, men forsikringen dekket ikke kosmetiske inngrep, så han måtte betale 35.000 kroner for en liten, 65.000 for en av medium størrelse, og 130.000 for en ordentlig stor en. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Viktig avgjørelse Mannen måtte konferere med kona, skulle de investere i en av middels størrelse, eller en stor? Hva har dere bestemt dere for, spurte doktoren da mannen kom tilbake. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

«Hun ville heller bruke pengene på et nytt kjøkken» Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Forskriften § 3-2. Formålet med vurdering        Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 13

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Situasjonen i Norge: En testkultur: Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, PISA, TIMMS, PEARLS...Hensikt? En VfL-kultur: Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis. To forskriftsrevisjoner. Stimuleringsmidler til høgskoler/universitet. Direktoratets satsning på videre arbeid med vurdering for læring i ca 200 kommuner Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 14

Vurdering for læring (Assessment for Learning) Nye vurderingsmåter. (Here comes the sun) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 15

Vurdering for læring er En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring – Vygotsky og Dewey – både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus – med størst vekt på det sosiale. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 16

Vurdering for læring dreier seg om: Læreplanforståelse Å ha fokus på læring Relasjoner og interaksjoner i klasserommet Å forstå hvor de lærende befinner seg Å gi hjelp til at de skal komme videre Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 17

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 1. Læreplanforståelse Utvikling av en naturlig progresjon Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? Hvilket frirom har jeg og mine elever? Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 18

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Matematikk: Mål for 7.klassetrinn (Statistikk, sannsyn og kombinatorikk) planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Var det noe å lære av dette, da? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 2. Fokus på læring Bevissthet om mål og elevrollen. Stimulering av metakognisjon. Læringsstrategier. Dialog om læring (hva har du lært? Hvordan lærte du det?) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 21

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Metakognisjon Metakognisjon en forutsetning for god læring Bruker vi for liten tid på å stimulere metakognisjon? (Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 22

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Kontrollstrategi Hvor skal jeg hen? Hvor er jeg? Er det lurt det jeg gjør? Bruker jeg tilgjengelige ressurser? Bør jeg søke hjelp/veiledning? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 23

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Utdypingsstrategi Kan jeg forklare begrepet? Kan jeg sammenlikne/sammenstille det med andre begreper/forhold? Kan jeg relatere det til noe jeg vet fra før? Kan jeg relatere det til andre skolefag? Er det noe poeng i å lære dette? Hvem har bruk for denne kompetansen? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 24

3. Interaksjon i klasserommet Lærerrollen Læringsledelse Klasseromsdialogen Problembasert, undersøkende undervisning. Elevsamarbeid! Å lære sammen. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 25

4. Å forstå hvor elevene befinner seg… Observasjoner Av læringsaktiviteter Av faglig kommunikasjon med medelever Av generell interaksjon Dialog med læreren Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 26

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Har vi bruk for fredagsprøver? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Dilemma: Summative instrument til formativ praksis Karakterer er den største hindringsfaktoren for å gjennomføre vurdering for læring! Det trengs trening for å bruke summative instrumenter formativt. Prøver: Elevmedvirkning, foreslå prøver, diskutere underveis, ringe en venn, åpne bøker, tilgang på internett osv. Konsekvenser av åpne prøveformer? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Litt overveldet? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

5. Hjelp til å komme videre Framovermelding Hva gjenstår å lære? Hvordan kan det gjøres best? Hva slags ressurser kan utnyttes? Elevene kan gi hverandre framovermeldinger Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 30

Ulike begreper – ulik begripelse Tilbakemelding. Kan de peke framover? Framovermeldinger kan bety Instruksjon Beskjedgiving/ordre Presentasjon av muligheter Hva med respons? Dialog – dialogisk interaksjon Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Dialogisk interaksjon Hva var hensikten din med dette arbeidet? Kompetansemål, utvidet sammenheng? Hvordan gikk du fram? Vurderte du alternative strategier? Hvilke? Hva mener du om løsningsmåten din? Hva mener du om produktet ditt? Hva kan bli bedre? Hva vil du gjøre nå? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Framovermeldinger skal Tette igjen et gap mellom elevens nåværende og den forventede kompetanse. Utvide elevens aktuelle sone til å omfatte den proksimale Proksimal sone Aktuell sone Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Butler (1997) Group Feedback Pre-post gain A Comments Only 30% gain B Grades Only No gain C Grades and Comments Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Elevenes motivasjon avgjør? Elever med høy motivasjon for læring får i større grad dialogiske tilbake/framover-meldinger. Elever med lav motivasjon for læring får i større grad monologiske tilbake/framover-meldinger Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold VFL-praksis. 1 Ask og Embla Mål for økta – (mål for oppgava) Kjennetegn på måloppnåelse - sjelden nødvendig med inndeling i ulike nivå (Hvordan kan jeg se at du har lært det?) Ikke nedbryting – oppdeling ok Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Kompetansemål Kan samtlige elever til vanlig nå alle læringsmåla? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Faren ved konkrete mål Mål nås eller nås ikke – noen taper Læringen kan miste fokus – gjøringer eller måloppnåelsen i seg selv blir det man jakter på. Elever som er vant til å ikke nå mål mister motivasjonen. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Flere farer Nedbrutte detaljer. Kortsiktige mål. Elever mister helhetsperspektivet Fokuset kan bli for sterkt på hva elevene har lært – det viktigste er hva de bør gjøre for å nærme seg målet enda mer Fokus på mangler Karaktersetting (snikinnføring) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold LÆRINGSMÅL: NATURFAG Kjenne planten mynte (utseende og egenskaper) Kunne lage myntegele - skrive og følge oppskrift Kjenne til rogn (utseende og egenskaper) Kunne lage rognebærgele - skrive og følge oppskrift SAMFUNNSFAG / KRL Kunne se at en sak har flere sider Kunne argumentere for egne synspunkter Lære hva respekt og toleranse er. Lære litt om Mbula school i Tanzania (skolens vennskapsskole) KUNST & HANDVERK Lage papir til bokas perm Dramatisere et møte (på engelsk) NORSK Kunne bruke adjektiv til a beskrive følelser, personer og miljø (Kairo). Kunne bygge opp ei fortelling. "Det store potetmysteriet" ENGELSK Kunne planlegge og framfore en engelsk dialog. Kunne bruke engelske adjektiv for a beskrive seg selv. Bade utseende og egenskaper. Kunne bruke engelske adjektiv for a beskrive skolehagen Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Dersom du synes at du er for liten til å spille noen rolle, har du aldri vært i seng med en mygg! Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Kan vi erstatte kjennetegn på måloppnåelse med noe annet? Gode eksempler. Hvorfor mener vi at dette er et godt produkt?/god løsning? Vi oppnår: Kommunikasjon, diskusjon, forståelse,, elevmedvirkning, motivasjon

Definisjon på vurdering (ARG) Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 45

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Ser vi likt på det? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Tolkingsfellesskap Hvordan barn og unge lærer? Elevsamtaler om læring Mål Kjennetegn på måloppnåelse Læringslogger Egenvurdering Hverandrevurdering Mappevurdering Integrasjon av vurdering i undervisninga – en god time To begrunna smil og en framovermelding Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold VFL-praksis (2) Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring ”Sharing indicators” Egenvurdering og hverandrevurdering Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid Lekser med hverandrevurdering Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 48

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold VFL-praksis (3) Tilpassing av undervisninga til resultater av vurderinga Trafikklys og utgangskort Kartlegging. Prøver med formativ hensikt. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 49

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold VFL-praksis (4) Framovermeldinger – hensikten er å hjelpe elevene til å tette huller – hva bør eleven gjøre for å nå læringsmålene? Elevundersøkelsen? Dialogisk interaksjon ”Jeg ser at en av de vesentligste endringene jeg har gjort i min praksis dette skoleåret ligger i på hvilken måte jeg gir elevene muntlige og skriftlige framovermeldinger.” Barneskolelærer Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold 50

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Hverandrevurdering Elever profiterer på å vurdere hverandres produkter. Fører til diskusjoner og refleksjoner både rundt sine egne og andres måter å løse oppgaver på, og en bevissthet om grad av måloppnåelse. Aktiviteten må også ha til hensikt at det gis rom til å forbedre sine produkter (Prosessorientert mappevurdering) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Mengde lekser og lærers oppfølging A Lærer gir mye eller middels med lekser B Lærer følger opp at lekser er gjort Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold Lærers oppfølging C Elevene retter leksene selv i timen D Lærer retter lekser og gir tilbakemelding Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

Hverandrevurdering som etterarbeid av hjemmelekser Arbeidet blir mer forseggjort når man vet at det skal framvises og vurderes av medelever Kjennetegn på måloppnåelse må være kjent – slik at elevene har forutsetninger til å vurdere hverandres produkter. Empowerment! Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold