Frivillig sektor? Rammeverk for en frivillighetspolitikk 17 år etter Korvald: Frivillig sektor? Rammeverk for en frivillighetspolitikk Kristen Ulstein, Leder i Frivillighet Norge (FriNor) Frivillighetskonferansen 31.05.05

Frivillig sektor?

Ikke offentlig sektor……. og ikke privat marked! Tredje sektor? ”Den tredje sektor domineres av private, frivillige organisasjoner drevet på fellesskapelig, ikke-offentlig basis, gjerne med allmennyttig eller ideelt formål. I prinsippet omfatter den tredje sektor virksomhet som er privat initiert uten å ha profitt og egennytte som mål. Den står i alminnelighet for kollektive goder, humanitære verdier og løsning av felleoppgaver i frivillig regi, uten offentlig styring” (NOU 1988:17 s55) Ikke offentlig sektor……. og ikke privat marked!

Korvald’s frivillighetspolitikk Bygde på en sterkt verdiladet innramming. Slik Korvald definerte ”tredje sektor” er begrepet umulig å operasjonalisere. Innstillingen har bare blitt realisert stykkevis. Realisering av hovedgrepet gjenstår.

Frivillig innsats i form av tidsbruk har vært i fokus i frivillighetspolitikk. Frivillig innsats i form av økonomiske bidrag/frie midler har vært under-fokusert. Frivillighet er begge deler.

Dagens frivillighetspolitikk bygger på: En forståelse av frivillighet som ”ideell”, ”allmennyttig”, ”veldedig” og lignende. => Verdibasert sortering av frivillige virksomheter En klar vektlegging av frivillighetens plass i demokratiet – organisasjonene som representative for interesser og som en del av den almene politikkens legitimitetsgrunnlag. => Krav om en bestemt type organisering og medlemskap

En ny frivillighetspolitikk må bygge på: En relativt verdifri forståelse av frivillighet som som en virksomhetsform. => Større grad av likebehandling En operasjonell og juridisk holdbar definisjon, som skiller frivillige virksomheter fra virksomheter som tilhører markedet og/eller offentlig sektor. => Grunnlag for særordninger uten forutgående verdivurderinger av den enkelte virksomhet

Hvorfor trenger vi en ny frivillighetspolitikk? Korvald-utvalget la grunnlaget for dagens frivillighetspolitikk. Innstillingen er stykkevis implementert, men uten at det er tatt et helhetlig grep. Frivilligheten har endret seg. Definisjoner og innramming er utgått på dato. De mange enkeltstående særordningene blir stadig vanskeligere å holde oversikt over og forvalte (og forsvare?). 17 år senere trenger vi kanskje en ny utredning med tilsvarende bredt anslag? Eller realisering av det store grepet?

Frivillig sektor i tall 1: Over halvparten av den voksne befolkningen (ca 2.5 mill. mennesker) gjør en frivillig innsats i løpet av året. Hver frivillig yter i underkant av 10 timer per måned i gjennomsnitt. Tilsvarer nærmere 160.000 årsverk – som ellers ville ha kostet 40 milliarder kroner.

Frivillig sektor i tall 2: Over 2.000 nasjonale organisasjoner? 80-100.000 foreninger og stiftelser. Svært mange arbeidsplasser. Anslagsvis 58.000 årsverk i frivillige organisasjoner og virksomheter – mange i deltidsstillinger. Omfanget av egenfinansieringen av gode formål (gaver, spill, kontingenter/abonnement) finnes det ingen oversikt over. Bare nasjonale driftskostnader for 460 søkerorg. til Mva-komp. i 2003 var på nærmere 12 milliarder kroner.

Noen få store og mange små Årlig driftskostnad iht siste godkjente årsregnskap Andel av søkerorg. til Mva-kompensasjonsordningen > 100 000 000 22/420 – 5 % 50 000 000 – 100 000 000 15/420 – 4 % 10 000 000 – 50 000 000 72/420 – 17 % 1 000 000 – 10 000 000 214/420 – 51% 500 000 – 1 000 000 64/420 – 15 % < 500 000 33/420 – 8 % ¾ av friv.org. har under 10 mill i driftsbudsjett

Forholdet driftutgifter og frivillig aktivitet – indikasjon på graden av profesjonalisering. Grunnlag for aktivitetstall: SSBs Omnibussundersøkelse mai 2004. Antall timer frivillig arbeid i aldersgruppen 18-79 de siste fire ukene. Grunnlag for driftsutgifter: Søknader om momskompensasjon for 2003.

Hovedbudskapet var og er: Frivillig arbeid er en egen samfunnssektor, og forutsetter andre rammevilkår enn både markedet og offentlig sektor. Hvis målsetningen om en helhetlig frivillighetspolitikk skal oppfylles (koordineringsutvalgets innstilling), er første forutsetning av vi får en avklaring mht. hvilke virksomheter dette politikkområdet skal omfatte.

Frivillighetspolitikken må være basert på kunnskap/forskning. En politikk for den frivilligheten som faktisk forekommer, ikke frivilligheten slik vi skulle ønske den fortsatt var. Vi må åpne dørene for den nye frivilligheten, forstå den og legge til rette for at den kan utvikle seg. Vi må basere frivillighetspolitikken på kunnskap om hva som skal til for at enkeltmennesker bruker egen tid eller egne midler til å løse samfunnsoppgaver, gjøre livet rikere og bedre for seg selv og andre, vise solidaritet med de svake, eller forsøke å forandre verden… Frivillighetspolitikken må være basert på kunnskap/forskning.

Hvordan forstå frivilligheten? Pengene eller livet? Innsamling eller deltakelse? Profesjonell tjenesteleverandør eller en arena for amatører? Almennytte eller egennytte? Selvstyrt eller instrument for å realisere almene politiske målsetninger?

Medlemskap med nytt innhold og annen begrunnelse?

Fortsatt spillerom for amatører? Som mottakere av offentlig støtte og som ”tjeneste-leverandører” stilles organisasjonene overfor et økende krav om profesjonalitet. Et alvorlig dilemma.

Frivillige kan ikke målstyres De to avgjørende faktorene ”fri vilje” og ”fri tid” skiller frivillig arbeid klart fra både offentlig forvaltning og bedrifter. Intet økonomisk avhengighetsforhold - ingen juridiske bindinger => All styring gjennom motivasjon, sosialisering og ikke-økonomiske incentiver

Egennytte har, helt eller delvis, vært en drivkraft i all frivillig organisering til alle tider. Og mye frivillighet har enten blitt overtatt av det offentlige eller kommersialisert.

Når grunnlaget for økonomisk støtte til frivillig arbeid er at deltakelse er ”forebyggende” – blir deltakerne til klienter. Det er ingen vinner som rekrutterings-argument. Mao: En instrumentell byråkratisk eller politisk forståelse av frivillighet bidrar lett til å undergrave frivilligheten – og på flere ulike måter.

Hvordan forstå frivilligheten? Ikke enten-eller, både-og. Mangfoldet kjennetegner sektoren. Endring er ikke negativt. Frivillig sektor har alltid vært i endring og tilpasset seg nye rammevilkår og nye behov. Endring er en nødvendighet og en styrke – og absolutt ikke en trussel.

Endringer i frivilligheten som resultat av ”tidsånden” De tradisjonelle, demokratiske og hierarkiske nasjonale organisasjonene har gått tilbake. Nye organisasjonsformer utgjør en stadig viktigere del av frivilligheten – nettverk, paraplyer, stiftelser, aksjoner. Forskyvning fra frivillig innsats i form av tidsbruk, til frivillig innsats i form av deltakelse i informasjonsnettverk/ abonnement, støttemedlemskap og gaver. Mindre av varige medlemskap, lavere terskel, mer ad hoc-organisering og snackbar-frivillighet. Den lokale frivilligheten blir stadig viktigere og den organiseres i økende grad utenfor de nasjonale overbygg.

Det er ikke gitt at de tradisjonelle og hierarkiske organisasjonene er så ”riktige” og viktige at de trenger en særlig hjelp til overleve framfor nye former for frivillighet.

Endringer i frivilligheten som følge av politikken Økende instrumentell tenkning fremmer profesjonalisering og svekker rammevilkårene for genuin frivillig deltakelse. Monopolisering av støtteordninger (hevd) gjør det vanskelig for nye organisasjoner som fyller ”sosiale tomrom” å få innpass. Det er ikke lenger rom for amatører. Sammenblanding av frivillighet og marked, og varierte former for statlig styring, har gjort grenseoppgangene vanskeligere. Løfter om mer ubundne midler er ikke virkeliggjort. Resultat- og rapporteringskravene skjerpes, målstyringstankegang florerer.

Bra med en kritisk gjennomgang av støtteordninger etter St. Meld Bra med en kritisk gjennomgang av støtteordninger etter St.Meld. 27, men: Frivillige organisasjoner er også opptatt av at staten ikke må devaluere verdien av frivillige gaver og innsats. En god frivillighetspolitikk handler om å ta hensyn til frivillighetens særlige behov når den generelle politikken fastlegges – slik at mulighetene til å utløse frivillig innsats og egenorganisering ikke begrenses eller undergraves.

Frivillighetsregister Et nøkkel-virkemiddel: Frivillighetsregister Vil kreve en juridisk definisjon av frivillig ”organisasjon” eller ”virksomhet”. Vil legge grunnlaget for betydelig forenkling både for forvaltningen og frivilligheten. Vil legge til rette for mer systematisk forskning og kunnskapsoppbygging omkring sammensetningen av frivilligheten, utviklingen over tid og politikkens virkninger. Vil gi grunnlag for å gi frivillige organisasjoner mer varige, stabile og forutsigbare rammevilkår!

Forberedelsene til et frivillighetsregister: En juridisk definisjon av en ”frivillig virksomhet”. En verdifri formaldefinisjon, non-government/non-profitt. (Vi trenger et lovarbeid fram mot en Lov om frivillighetsregister). Beslutning om administrativt ansvar for registeret. Friv.reg. kan f.eks være bygd på og paralelt til enhetsregisteret. Avklaring av plikt og rett: Frivillig registrering, men rettigheter som forutsetter registrering. Valg av og innramming av kategorier (gjerne bygd på FNs system for satellittregnskap) og registreringsnivåer. Balanserte/differensierte krav til dokumentasjon og rutiner.

De største utfordringene er neppe verken av praktisk, administrativ eller økonomisk karakter.

Frivilligheten selv må bli enige om hva frivillighet er, hvordan en frivillig virksomhet skal defineres, hva som faller innenfor og hva som faller utenfor…… Vi er mange som nå begynner å tro at dette er mulig, fordi: Avklaring og forenkling er påtrengende viktig – både for de frivillige organisasjonene og forvaltningen. Det skaper en god dynamikk.

Frivillighetsregisteret er bare mulig fordi de frivillige organisasjonene selv har bedt om det!!! Skal et frivillighetsregister kunne realiseres, må frivillig sektor selv legge premissene når det gjelder juridisk definisjon, kategorisering, dokumentasjonskrav og rutiner.

Følgende grunnprinsipper må ligge til grunn: Frivilligheten utgjør en egen sektor. Mekanismene som utløser verdiskapning og styringsmulighetene er helt annerledes enn i markedet eller i offentlig sektor. Forståelse av og respekt for frivillighetens autonomi er helt avgjørende dersom det fortsatt skal være attraktivt og meningsfullt å engasjere seg som frivillig. Rammevilkårene må legges til rette for at frivillig virksomhet kan drives på egne premisser. Det er enkeltmenneskets selvvalgte frivillige engasjement, i alle dets former og med alle slags begrunnelser, som frivillighetspolitikken skal legge til rette for.

Bakgrunn : Frisams styre og Frisam Senter ble nedlagt fra nyttår etter regjeringsvedtak i juni 2004. Frisam kontaktforum har vært et autonomt organ og var ikke omfattet av regjeringsvedtaket. Frisam kontaktforum og Forum for innsamlings-organisasjoner (FIO) dannet et interimstyre for et nytt, frittstående og mer samlende interessepolitisk organ for frivillig sektor i des. 2004. Det nye organet, Frivillighet Norge (FriNor), hadde sitt konstituerende møte 14.februar. 86 organisasjoner og paraplyer deltok. Frisam kontaktforum nedla seg selv samme dag. FIO opprettholder sin organisasjon inntil videre.

Frivillighet Norge (FriNor) Virksomhetsidé FriNor er samarbeidsforumet for frivillige organisasjoner i Norge. FriNor skal aktivt fremme frivillighetens interesser i samfunnet. Forventningene er mangfoldige: …brohode, dialogpartner, motpart, støtdemper, pressgruppe..

Frivillighet Norge (FriNor) Medlemskap Medlemskap i FriNor skal være åpent for alle som driver frivillig virke på non-profitt/non-government basis i Norge. Dette er grunnlaget for tegning av medlemskap. Medlemsorganisasjoner vil i tillegg betale en progressiv kontingent i henhold til årlige driftskostnader. Frivillighet Norge (FriNor) er det første forsøket som er gjort på å samle hele det frivillige Norge i ett felles samarbeidsforum.

Videre framdrift: FriNor har et interimstyre og midlertidige vedtekter. Vi er i ferd med å samle et medlemskap, og etablere et minimum av organisasjon. Endelig konstituering vil skje på årsmøtet 19. september, der bare medlemsorganisasjoner deltar med stemmerett. Vi tar sikte på å sende et forslag til endelige vedtekter ut på høring på denne siden av sommeren.

Frivillig virksomhet skal være en arena for enkeltmennesker og grupper som har lyst og vilje til å bruke av egen tid og/eller egne penger for å skape et bedre liv for seg selv eller andre, av egeninteresse eller ut fra samfunnsansvar – egenorganisert, selvstyrt og uten tanke på fortjeneste.