Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Vurdering for læring.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Foreldremøte 1.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Spesialundervisning for noen eller spesiell opplæring for alle?
Kroppsøvingsdidaktikk
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn
Læringsstrategier ved Kjersti Silseth.
Veiledet lesing Mørkved skole
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
STASJONSUNDERVISNING
Early Years ”New Zealand-modellen”
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
TiEy ved Sinsen skole Tilpasset lese- og skriveopplæring etter australsk modell Klasseromsprogram 4 økter i uka med læringsstasjoner, leselekser hver dag.
Forventninger til oss som skole:
Foreldremøte 4.-5.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
VELKOMMEN TIL NORDPOLEN SKOLE !
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Programfag til valg Et individuelt tilpasset opplegg.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Vurdering for læring.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Vurdering for læring Oppstart januar 2015.
Kampen skole Vår visjon:
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lyshovden Oppveksttun!
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Slåtthaug ungdomsskole
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Kunnskapsløftet – Fra ord til handling Prosjekt for skolene i Meldal kommune Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Foreldremøte Høsten STAVANGER KOMMUNE Jeg skal si litt om: ■ Skole-hjem-samarbeid ■ Gjensidige forventninger ■ Trivsel – læring – mestring – motivasjon.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Velkommen til 2. trinns foreldremøte! Forsyn dere med kaffe / te.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Læringssamtalen Hvordan skal vi gjennom fokus på.
Delmål: Å utvikle en lærende organisasjon
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Overgang for elever med spesielle behov
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Skole/hjem samarbeid.
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev?

Hvorfor TIEY? Elevene får tilpasset opplæring etter hvor de er i sin utvikling. Alle får lik oppmerksomhet og mulighet for læring. Alle får utfordringer. Alle får bruke den tid de trenger. De som trenger det får en NY START (individuelt kursprogram). Elevene kommer til skolen med klare forventninger om at de skal lære. Ved å ta utgangspunkt i den enkelte elevs ferdigheter og legge opp undervisningen etter det, har vi større muligheter for at hver elev føler mestring og kan utvikle et godt selvbilde. Dette vet vi er avgjørende for hvordan elevene lykkes i skolen.

TIEY I denne metoden satses det på fire delområder, og alle er viktige for å få gode resultater:

Del 1: Et strukturert klasseromsprogram Starter med et felles fokus på aktuelt tema (ca 10 min) Deretter stasjonsarbeid i små homogene grupper (12–15 min) Eksempel på stasjoner: Lærerstyrt stasjon Lesestasjon Skrivestasjon Datastasjon Konstruksjon/mattestasjon Formingsstasjon med finmotoriske aktiviteter Til slutt felles oppsummering (ca 5 min) Forskning viser at for elever i alderen 6-9 år er 12 min aktiviteter optimalt for læring. Elevene er innom alle stasjonene i løpet av en økt. Skifting mellom stasjoner skjer etter et klappesignal.

Lærerstyrt stasjon er selve nøkkelen i opplegget Her foregår læring av nytt stoff. Elevene får tett oppfølging, og læreren har gode muligheter til å kartlegge elevenes ferdigheter. På de andre stasjonene jobber elevene selvstendig eller de får hjelp av hverandre. Her gis kun oppgaver elevene mestrer på egen hånd, og typisk stoff er hvor eleven trenger ytterligere trening og automatisering.

TIEY er mer enn stasjonsarbeid Foreldrene er en viktig brikke i dette opplegget. For at foresatte skal kunne støtte sine barn i lesing og skriving, må de ha god kjennskap til denne metoden. På foreldremøter får de tips om hvordan de skal lese med barna og hva det skal legges vekt på i tiden fremover.

Forpliktelse hos foresatte Foresatte forplikter seg til å lese med elevene hver dag og kvitterer på lesekortet. De må også hjelpe elevene med lesing og skriving av ord fra ordlistene. I lesemappa ligger lesebok og ordkort, lesekort og veiledning til foresatte.

TIEY er mer enn stasjonsarbeid NY START er et individuelt skriftspråklig stimuleringsprogram for de elevene som må ha ytterligere tilrettelegging utover det ordinære klasseromsprogrammet.

Ny start På Nylund skoles hjemmesider får du vite mer om Ny start.

TIEY er mer enn stasjonsarbeid TIEY må forankres hos ledelse og lærere. Rammefaktorer må være på plass, og lærere må ha nødvendige hjelpemidler. Lærere må kurses, og det må avsettes tid til planlegging, refleksjon og evaluering.

Hvorfor er TIEY en god metode? Denne metoden legger opp til tilpasset opplæring innenfor fellesskapet. Det legges vekt på mestring, som igjen bidrar til at elevene utvikler et godt selvbilde. Hver elev får hjelp til å strekke seg, og en får arbeide i eget tempo. Forskning viser at elever i alderen 6 – 9 lærer optimalt ved aktiviteter på 12 min. Mange elever er avhengig av forutsigbarhet, arbeidet i stasjoner har ingen uventede momenter. Elevene lærer seg å arbeide selvstendig. Stasjonsarbeidet appellerer til å arbeide stille, og vi får et godt læringsmiljø.

TIEY Et bedre læringsutbytte for den enkelte elev. Vi vil at: elevene skal få opplæring som er tilpasset den enkelte. elevene skal lære å lese tidligere = mange gode lesere. elevene skal bli mer språkbevisste. elever skal like denne måten å arbeide på. metoden skal bli godt mottatt hos foresatte. Med TIEY kan vi komme nærmere målet vi satte oss: Et bedre læringsutbytte for den enkelte elev.