Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kunnskapsløftet og fysisk aktivitet: Kompetanseutvikling i skolen
Advertisements

Hva kjennetegner god klasseledelse?
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Vurdering for læring i Vest-Finnmark
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
2B: Nåværende empirisk analyse
Avsluttende samling Veilederkorpset 2012
P ROSJEKT L ÆRENDE R EGIONER – S AMLING FOR PROSJEKTDELTAKERE 4. APRIL 2013 Delprosjekt: Når foreldre møter skolen.
Melding til Stortinget…
Avsluttende samling Veilederkorpset 2012
Vi forandrer Norge! Motivasjon - Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 ( ) KD ah.
Elevundersøkelsen 2013 – 7. trinn 7. trinn (12-13) 7. trinn (13-14) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 4,064, Mestring 3,884, Faglig.
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
Strategi for ungdomstrinnet -motivasjon og mestring for bedre læring
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
«Ungdomstrinn i utvikling»
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Nasjonale prøver.
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Ny Stortingsmelding om ungdomstrinnet. Departementet vil innføre valgfag:  Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten  8. trinn får 1,5.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Nettverk for læring og utvikling Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning.
Praksiseksempel fra Lørenskog
Ungdomstrinnsmeldinga Motivasjon-mestring-muligheter.
Ungdomstrinn i utvikling
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
Betre læringsresultat vår 2014
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Skolebasert kompetanseutvikling
Foreldremøte 2017 Bryne skule
Velkommen til Apalløkka
”Vi så det allerede i 1. klasse” Tidlig innsats i leseopplæringen
2-årig masterprogram Energi
Læring på ungdomstrinnet
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
Emneevaluering og referansegrupper – forbedringer, supplement, alternativer Guttorm Sindre.
Autoritet i klasserommet
SLU blir LINK Læring, Innovasjon, Nettverk og Kompetanse - Læring og innovasjon (konsultasjon i forhold til fakultetene) - Nettverk (møteplass for hele.
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Inkluderende barnehage og skolemiljø
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger

Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling Prosjektmandatet: Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling + vedlegg: teoretiske bakgrunnsdok. om klasseledelse, skriving, lesing, regning, vurdering for læring, organisasjonslæring, hjem-skole-samarbeid, elevrelasjoner Prosjektplan: Plan for skolebasert kompetanseutvikling Skolens plan for skolebasert kompetanseutvikling om klasseledelse (og…) Ressurser/materiell

Skolebasert kompetanse- utvikling AKTØRER Utdanningsdirektoratet Lærerutdanningsinstitusjonene, NTNU som koordinator for UH, Nasjonale sentra; lesing, skriving, matematikk, læringsmiljø, IKT, (andre fagmiljø?) GNIST-prosjektlederne Skoleutviklingsveiledere Skoleeiere Skoleledere Ressurslærere Alle ansatte i skolen Skolebasert kompetanse- utvikling

Organisasjonsfaktorar Auka lærarkval. -kunnskap -ferdig- heiter - haldning Kark-teristika ved Utrinn i utv. Endring i lærar-praksis Forbetring i elevresultat fagleg og sosialt Organisasjonsfaktorar Tilpassa etter Van Veen et al. 2011

Organisering og tilsyn Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering og tilsyn Læringsstøtte

Læringsstøtte Læringsformat Innhaldsforståing Analyse og utforsking Korleis lærarar engasjerer elevar i og styrer aktivitetar Innhaldsforståing Kva læraren vektlegg og tilnærmingar som er nytta for at elevar både skal få ei overordna forståing og forstår nøkkelomgrep/element Analyse og utforsking Stimulerer ferdigheiter i høgreordens tenking, og gir høve til å nytte dette i nye samanhengar Kvalitet på tilbakemelding Utvide og bygge elevane si læring gjennom tilbakemelding og deltaking i aktivitetar Undervisningsdialog Bruk av strukturerte, kumulative spørsmålsstilling og diskusjon for å guide elevane i læring

Analyse og utforsking Tilrettelegging for høgre ordens tenking Elevar identifiserer og utforskar problem/spørsmål, Elevane undersøker, analyserer og/eller utforskar data, informasjon, tilnærmingar etc. Elevar konstruerer alternativ(e løysingar), predikerer, hypotesar, eller idémyldring Elevar utviklar argument, gir forklaringar Høve til ny eller original bruk Opne oppgåver Presenterer kognitive utfordringar Elevane nyttar tidlegare kunnskap/ferdigheiter

Analyse og utforsking Metakognisjon Elevane forklarar eigne kognitive prosessar Eigenvurdering Elevane reflekterer Elevane planlegg Lærarane modellerer tenking om tenking

Nettressursar observasjon - døme observasjon struktur og regler observasjon relasjoner

Elevens læring; Klasseledelse fag + atferd Klassen som sosialt system Læreren er den viktigste enkeltfaktoren/-ressursen skolen har for å påvirke elevens læring Kvaliteten på læreren som klasseleder --> elevens læring av fag og atferd Vi skal se senere at dette ikke dreier seg ALENE om læreren, men om lærerne Noen elementer i denne klasseledelsen: Relasjoner L-E;faglig støtte, emosjonell/sosial støtte Lede E-E relasjoner Strukturer / organisering Etablere og følge opp standarder og normer Læreren må være faglig god/kompetent Didaktisk kompetanse/ferdigheter Vurdering for læring Elevmiljøet påvirker også enkeltelevens læring og atferd Læreren må lede utviklingen av det sosiale systemet, klassen. Må vite hva det innebærer og hvordan man kan påvirke det. NB Pilene går begge veier, eleven påvirker også læreren, eleven påvirker det sosiale systemet og dette har også betydning for læreren…. NB Klasseledelse er en integrert ferdighet. Arbeid med fag påvirker relasjoner, strukturer bidrar til kultur, osv osv

Nettressurser observasjon struktur og regler observasjon relasjoner egenvurdering relasjoner utvikling av egen praksis modell for utviklingsarbeid ungdomstrinn i utvlikling

Litteratur Allen, J., Gregory, A., Mikami, A., Lun, J., Hamre, B, & Pianta, R. (2013) Observations of effective teacher-student interactions in secondary school classrooms: predicting student achievement with the classroom assessment scoring system-secondary. School Psychology Review, 42(1), 76-98. Drugli, M.B.(2012) Relasjonen lærer og elev : avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo, Cappelen Damm høyskoleforlaget. Ertesvåg, S. K. (2011). Measuring authoritative teaching. Teaching and Teacher education, 27(1), 51-61. Ertesvåg, S.K. (2012) Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal Akademiske. Ogden, T. (2012) Klasseledelse- praksis, teori og forskning. Oslo:Gyldendal Akademiske. Pianta, R. & Hamre, B.(2009) Conceptualization, Measurement and improvement of classroom processes: standardized observation can leverage capacity. Educational Researcher.38,(2)., 109-119 Roland, P. (2012) Implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Ph.d-avhandling. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Vaaland, G.S. & Ertesvåg, S.K. (2013) Leading or loosing? – Lost in the classroom. http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/SAF/Til%20nedlast/leading-losing- classroom.pdf

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning http://laringsmiljosenteret.uis.no/