Avsluttende samling Veilederkorpset 2012

Presentasjon om: "Avsluttende samling Veilederkorpset 2012"— Utskrift av presentasjonen:

1 Avsluttende samling Veilederkorpset 2012
Oslo juni 2013

2 Mål for samlingen Oppsummere veiledningsperioden
Inspirere og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid Bli kjent med regionale aktører

3 Program Dag 1: Åpning ved Erik Bolstad Pettersen, direktør i Utdanningsdirektoratet Delrapport 1 Evalueringen av Veilederkorpset ved Ida Gram, Rambøll Management Consulting Praksiseksempel Ål kommune Lunsj Suksesskriterier for fortsatt kvalitetsutvikling ved Jan Merok Paulsen, Høgskolen i Hedmark Pause Hva har vi opplevd? Veilederteamene oppsummerer sammen med sine kommuner (UDIR og ressursteamet møter regionale aktører) Avslutning Middag med kultur

4 Program Dag 2: 08.30 Plan for videre kvalitetsarbeid
Presentasjon av prosess og regionale aktører Erfaringsdeling og inspirasjon 10.00 Pause med utsjekking 10.30 Plan for videre kvalitetsarbeid fortsetter 11.30 Lunsj 12.30 Kommunevis samling – hva har vi lært? Veilederen samles til egen avslutning 13.30 Pause 14.00 Råd fra veilederteamet 14.30 Avslutning 15.00 Vel hjem!

5

6 Hvorfor vi er her Mål: Oppsummere veiledningsperioden
Inspirere og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid Bli kjent med regionale aktører

7 Sektormål for grunnopplæring
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør de i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

8 Hvor står vi ? Mye er bra, og tegn på framgang
Læringsutbytte; tegn på at mye godt arbeid over tid nå gir resultater Læringsmiljø; aldri vært større statlig satsing, ser mye godt arbeid lokalt, og tegn på bedring, men ikke de resultater vi ønsker. Nye tiltak Gjennomføring; krevende å nå målene som er satt, men forventer bedring

9 Etter tilbakegang i PISA-undersøkelser har vi snudd trenden ?
Lesing for 15-åringer (PISA)

10 Best i Norden i matematikk ?
Norske 10-åringer Finske 10-åringer Danske 10-åringer Svenske 10-åringer Norske 9-åringer Matematikk for 9- og 10-åringer (TIMSS 2011)

11 Meld. St.20 På rett vei. Vurdering:
Statusgjennomgang som viser at en god skole har blitt bedre Trendskiftet er et resultat av en felles innsats i hele sektoren, fra lærere og elever til foreldre, skoleledere, skoleeiere og nasjonale og regionale utdanningsmyndigheter

12 Utfordringer (1) Læringsutbytte ikke godt nok i gjennomsnitt
Frafall og svake grunnleggende ferdigheter hos mange Sterk sosial reproduksjon og store ulikheter i prestasjoner mellom skoler og innenfor skoler. Læringsmiljø som er skadelig for mange elever, og som ikke understøtter læring og trivsel. Motivasjon og prestasjon under ønsket nivå

13 Utfordringer (2) Barn, elever, lærlinger og voksne med særskilte behov ivaretas ikke godt nok i utdanningssystemet og målrettet innsats settes inn for sent Regelverksetterlevelsen er for lav, noe som gjør at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt

14 Utfordringene kommer til uttrykk i gjennomføring i VGO
Utfordringene kommer til uttrykk i gjennomføring i VGO. Mål om 75 prosent gjennomføring innen 2015

15 Mål og resultater etter fylke

16 Kvalitetsutvikling og implementering
Slik Utdanningsdirektoratet ser det…

17 KD Analyse og videreformidling av informasjon om tilstand i sektor Tildelingsbrev og andre styringssignaler UDIR UDIR Samle og registrere informasjon om tilstanden i sektor Implementering av nasjonal politikk. Bruk av virkemidler. SEKTOR

18 Prinsipper for god implementering
Tydelig retning Lokalt handlingsrom og forankring Kapasitetsbygging Oppfølging Underliggende premiss: Et aktivt skoleeierskap er nødvendig.

19 En enkel modell for hvordan vi vil arbeide
Organisatorisk tenkning: Partnerskap, samarbeid, forankring, mobilisering av alle ressurser, involvere alle nivåer Konsentrasjon om det viktigste Langsiktighet Innholdssiden: Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) Vurdere og gi tilbakemeldinger (Assessment) Bygge og mobilisere kraft (Capacity building)

20 «Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling»
«(…) det må legges enda større vekt på å utvikle skolenes og skoleeiernes evne til å ta i bruk den kunnskapen som er tilgjengelig i målrettede utviklingsprosesser.» (S. 146)

21 Verktøy i Skoleporten «Ulike verktøy, som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i skolen og på skoleeiernivå.»

22 Skoleutvikling og skoleeiere
Veilederkorpset tilbyr veiledning i å styrke utviklings-, endrings- og forbedringsarbeidet i skolen Bidrar med kunnskap, erfaringer og råd Støtten skal bidra til at skoleeierne og skolene kommer i gang med lokal utviklingsarbeid Tilbakemeldingene er svært gode fra skoleeiere, skoleledere og veiledere som har deltatt i perioden 2009 – 2013 Erfaringene brukes nå inn i et nytt tilbud til skoler og skoleeiere med vedvarende høye mobbetall Metodikken gjenbrukes i skolebasert kompetanseutv i ungdomstrinnsatsingen

23 Støtte og veiledn til skoleeiere med høye mobbetall
Identifisert skoler/kommuner med vedvarende høye mobbetall FM tilrår hvilke kommuner som bør få tilbud om veiledning FM følger opp øvrige kommuner Etablerer 4 veiledergrupper som følger opp kommunene Veiledningen bygger på modellen for VK, inkludert OU-program

24 Ungdomstrinn i utvikling 2012-2017
Opplæringen skal bli mer praktisk og variert mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag

25 Skolebasert kompetanseutvikling 4 nasjonalt prioriterte satsingsområder
Klasseledelse, regning, lesing, skriving Vurdering for læring Kollektivt orienterte skoler Organisasjonslæring

26 Deltakere I pulje 1 19 fylker
131 skoleeiere (6 private). Bl a Trondheim, Oslo, Bærum, Stavanger, Fredrikstad 252 skoler får tilbud 22 universiteter og høgskoler - fordelt på alle lærerutdanningsregionene

27 Utviklings-veiledere
Fullskala: Hvem skal bistå skoleeiere, skoler i utviklingsarbeidet? KD Udir FM Ressurslærere Skoleeiere Universiteter, høgskoler GNIST regionalt/Prosjekt-ledere GNIST fylke Utviklings-veiledere Nasjonale sentre, andre fagmiljøer GNIST nasjonalt Skoler

28 Kompetanseheving Stor statlig satsing over år
En utfordring å få ulike virkemidler til å ta hensyn til skole- og barnehageeieres egen kapasitet og kompetanse En avveining hvor langt ut staten går på et område der lokalt nivå har ansvar Direktoratet må bistå skole- og barnehage­eiere ut fra deres behov, og ikke undergrave ansvar for egne utviklingsprosesser

29 Lærdom fra veil korps: Behov for en sterk skoleeier
Vi må bidra til å utvikle en sterk, kompetent og ansvarlig skoleeier og barnehage­myndighet. Vi må stimulere til et godt kunnskapsgrunnlag og analysekompetanse når skoleeiere skal vurdere data om egen virksomhet. Ledernes kompetanse i å lede og gjennomføre utviklings- og endringsprosesser er en forut­setning for bærekraft.

30 Et nøkkelspørsmål Det blir aldri lett å være en god skoleeier – vi skal gjøre det litt lettere. Når må nivået over ta et skritt fram – og når må man ta et skritt tilbake?

31 Evaluering av Veilederkorpset
Delrapport 1 presenteres av Ida Gram, Rambøll Management Consulting

32 Praksiseksempel Erfaringer med Veilederkorpset i Ål kommune ved Eldgrim Springgard, kommunalsjef ved Bjørn Pedersen, rektor ved Skjervøy u-skole, Anita Lervoll, etatsleder for oppvekst i Kåfjord kommune og Eli Carstens, Veilederkorpset

33 Lunsj

34 Kvalitetsutvikling Suksesskriterier for kvalitetsutvikling
ved Jan Merok Paulsen, Høgskolen i Hedmark

35 Hva har vi opplevd? Veilederteamene oppsummerer sammen med sine kommuner UDIR og ressursteamet møter regionale aktører

36 Erfaringsdeling – plan for kvalitetsutvikling
Presentasjon av regionale aktører Plan for videre kvalitetsarbeid Erfaringsdeling og inspirasjon

37 Plan for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolesektoren
mål og tiltak for videre arbeid på skoleeier- og skolenivå, herunder arbeid på deltagende skoler og eventuelt skoler som ikke har deltatt i veiledningen plan for videre arbeid med kvalitetsvurdering på skole- og skoleeiernivå (Ståstedsanalysen, tilstandsrapport…) plan for bruk av eventuelle nettverk, lokale samarbeidspartnere eller eksterne kompetansemiljøer for å styrke kvalitetsutviklingsarbeidet

38 Erfaringsdeling – plan for kvalitetsutvikling
Deltakerne fordeles i grupper på tvers av kommuner/ fylkeskommuner. Alle deltakerne fra kommunene må være forberedt på å presentere kommunens plan. (4 grupper i plenumsal og 4 grupper på grupperom)  Veilederne, ressursteamet og lokale ressurspersoner fordeles på gruppene som prosessledere/tidtakere! Ressursteam og ressurspersoner vil delta her og vil lede prosessen.

39 Presentasjon og tilbakemelding
En kommune av gangen presenterer sin plan (10 min) Individuell refleksjon: Hva er bra? Hva kan bli bedre?(5 min) Tilbakemelding fra hver enkelt: (15 min ) 3 styrker + 1 råd skriftlig og muntlig   Gjentas for alle kommuner Veileder må minne om at alle deltakere må kunne presentere plan for kvalitetsutvikling. Veilederkoordinatorer og ressurspersoner er tidtakere og prosessveiledere.

40 Kommunevise grupper Hva har vi lært?

41 Veilederteamets tilbakemelding til UDIR
Teamets gode grep: Det gode veiledningsmøtet God organisering Samhandling med veisøker Gode eksempler Annet… Vi deler… Fr

42 Informasjon fra UDIR

43

44

45

46 SITAT: For en kommune ble tilstandsrapporten den mest betydningsfulle. de hadde aldri skrevet den før og så hvor godt styringsverktøy det var. De vil bruke den aktivt og involvere alle deltagende parter i den. Verktøyene har gitt skolene og skoleeier et grunnlag for å ta avgjørelser og prioriteringer. De har gitt et tydelig innblikk på hva som er nødvendig å ta fatt på og for å utvikle en felles forståelse av behov og valg.

47 Ståstedsanalysen Ny versjon 2013
Oppbygging – De tre fasene

48 Improvement of teaching and learning outcomes
Evaluation and assessment framework System School Classroom Student assessment Teacher appraisal School evaluation System evaluation Improvement of teaching and learning outcomes (OECD, Reviews of Evaluation and Assessment in Education, 2012)

49 Utfordringer De kvalitative dataene og prosessene har vært lite synlige som en del av systemet Verktøy til støtte i kvalitetsutvikling har ikke vært synlige som en del av systemet Krav om dialogen og samarbeid har vært utydelig definert

50 Modell Kvalitetshjulet Vurderings-prosessene Ansvars-fordeling

51 Kommunen som lærende organisasjon
Organisasjonslæring Delingskultur Ttverrfaglighet Helhet og sammenheng Lærende Nettverk Den enkelte skoles ansvar ( Rektors ansvar) Vurdering av virksomheten opp mot "tegn på god praksis” Hvor gode er vi ? Hvordan vet vi det ? Bearbeide resultater fra undersøkelser Virksomhetens samlede vurdering og valg av hovedutfordring Vurdering av organisasjonens virkemåte Forbedringsarbeid-kvalitetsutvikling Kommunestyret som skoleeier Hvor gode er vi egentlig ? Hvordan vet vi det ? Hva slags kvalitet ønsker vi DIALOG - LÆRING Hva gjør vi nå ? Visjoner - vi vil ! Ambisjoner Sette mål på tjenestekvalitet Beslutninger bygget på kunnskap Riktig ressursinnsats Kommunen ansvarlig for tjenestekvalitet(delegert) ( Rådmannens ansvar) Kvalitetssystem Ansvarsavklaringer Kunne iverksette Riktig kompetanse Etterspørre- Gi støtte Ledelse ! Rekruttere! Læring Delingskultur Rapporteringer Analyser Gjøre politikerne god Dialog med lokalsamfunn Foreldresamarbeid Brukermedvirkning Partnerskap KS, 2008 51

52 Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1:
Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

53 Film 1

54 Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.

55 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

56 Ståstedsanalysen 2013

57 Fase I : Datainnsamling Ressurser, Læringsmiljø, Elevresultater, lokale indikatorer
Det eneste brukeren kan gjøre her i dag, er å laste ut en rapport som på forhånd er definert. Denne er for omfattende og lite brukervennlig. Dagens løsning erstattes med et skjermbilde og funksjonalitet som lar brukeren selv velge hvilke data som skal med. Et godt utgangspunkt for dette er dagens løsning for tilstandsrapporten.

58 Fase II Egenvurdering av skolens praksis
Temaene belyser både skolen som organisasjon og lærernes pedagogiske praksis: Kompetanse og motivasjon Tilpasset opplæring og vurdering Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjonsutvikling og samarbeid

59 Fase II Utdypende egenvurdering/tilleggstema
Underveisvurdering Klasseledelse Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Fag- og yrkesopplæring i skole Organisasjonsutvikling

60 Det er behov for å gi skolene mer prosesshjelp for den samlede vurderingen.

61

62 Ståstedsanalysen i U.trinnssatsingen
«Fylkesmannen og GNIST-prosjektlederne kan bidra til at kommunene tar i bruk Ståstedsanalysen som et verktøy for kvalitetsvurdering og organisasjonslæring. Ståstedsanalysen er et frivillig verktøy, og vi har ikke satt som en forutsetning at skolene må bruke den i ungdomstrinnsatsingen. Vi mener imidlertid at verktøyet vil styrke satsingens fokus på skolebasert kompetanseutvikling.» «På sikt bør bruk av Ståstedsanalysen innarbeides i skolering av både GNIST-prosjektledere, utviklingskoordinatorer og ekspertlærere.» U.dir.-notat (internt) U-trinnssatsingen (skoleeiere og skoleledere, GNIST prosjektledere, utviklingskoordinatorer og ekspertlærere)

63 Ungdomstrinn i utvikling

64 «Implementeringspakke Reviderte læreplaner»
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Grunnlag for læreplanrevisjon oppdrag 42-10 Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Grunnleggende ferdigheter er tydeliggjort Reviderte veiledninger til nevnte læreplaner og oppdatert støttemateriell Kjennetegn på måloppnåelse Utarbeidet for 10.trinn, kan benyttes som støtte for standpunktvurdering Revidert Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner Oppdatere innhold og tydeliggjøre roller og ansvar på ulike nivåer Ståstedsanalysen (redskap for skoleutvikling) Lokalt læreplanarbeid og grunnleggende ferdigheter er særskilte fordypningstemaer

65 Lokalt arbeid med læreplaner
Mål og planer Gjennomføring Vurdering Oppfølging

66 Vurdering for læring

67 Klasseledelse

68

69

70 Sluttprodukt våren 2013 Plan for kvalitetsutvikling, juni 2013
Gjenbesøk veiledere november 2013 Rapport mai 2014 Vi legger ut informasjon om rapporten på pgsd

71 TAKK Til veilederne for god innsats!
Til veisøkerne for godt samarbeid! Til ressursteamet for god hjelp! Til andre bidragsytere for kunnskapsdeling! Til alle for å bidra til et godt Veilederkorps!