Teknologidirektør Asbjørn Høivik Lyse Energi AS

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Biogass – hvordan bør biogass- satsningen i fylket styrkes? Henrik Lystad Biogasskonferanse for Østfold Sarpsborg, 23. mai 2013.
Advertisements

Biogass på gårdsnivå i Midt-Norge – regionalt nettverk og FoU-satsing
Erfaringer med biogass i Østfold fylke
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
PLANLEGGING SMÅKRAFTVERK AV EN STØRRE GRUNNEIER
SALG AV EL-FORRETNINGEN Statoil selger El-forretningen til LOS AS (Agder Energi) Classification:Status:
Markedsinfo fra Bergen kommune – vann- og avløpsetaten
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
”LNG som alternativ til bunkersolje” Thomas Øien, Prosjektleder
Hvorfor valgte Rogaland naturgass som drivstoff til busser
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Vi leverer framtidens energiløsninger
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Anker Grøvdal Fjord1 MRF
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Produksjon av biogass og biorester
Logistikk  Billigst mulig  Uten tap av service  Miljø er ekstra bonus.
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Erfaringer med dampleveranse til industri - basert på avfallsforbrenning Fjernvarmedagene september, Oslo.
Gass-verdikjeden i et nøtteskall
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Lyses planer for fjernvarmeutbygging fram mot 2020
Putt en ku på tanken eller i kjelen
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
Norsk gass – fra kilde til marked
Tormod Briseid, Bioforsk
Gass som drivstoff Behovet for renere drivstoff Gassløsningen
Biogass 11 Ørlandet 8.mars 2011 Enovas støtteprogram for produksjon av biogass Jens Musum Enova SF.
Fornybar energi sør Presentasjon for DK-samling, 16. jan 2010.
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Mosjøen byen ”midt i Norge”, er sentrum i
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE Carsten Sørlie Interconsult ASA
Energirådet Internasjonalisering av energibransjen 25. februar: Arbeidsgruppe nedsatt av Energirådet på Olje- og energiministerens initiativ:
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Oslo vil omdanne matavfall til biogass og biogjødsel
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Et selskap i TK - Konsernet
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Hvordan takle miljøutfordringene – et bedriftseksempel Fellesforbundets industrikonferanse 25. januar 2006.
Støtte fra NOx-fondet til LNG-prosjekter Geir Høibye, Daglig leder Næringslivets NOx-fond Ålesund, LNG i fiskeflåten 13. oktober 2011.
Markedspuls 2012 Næring Bolig.
Fornybar kraft og varme
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Barents NaturGass AS Barents NaturGass AS
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority mai 2009Biogasskonferanse, Ørland1 Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i.
REMA Distribusjon Norge AS Distribunal Narvik Hjalmar Larssen Daglig Leder .
Ressursoptimalisering eller problemløsning
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Biogassproduksjon ved kommunale avløpsrenseanlegg.
Oslos biogassprosjekt Ressurser i kretsløp
Gudrun B. Rollefsen, adm. dir
”Mottaksterminaler og infrastruktur” Thomas Øien, Prosjektleder Barents NaturGass AS
Nordisk biogasskonferens
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
EnergiRike Topplederforum 2009 CO 2 Transport og Lagring BKK Kokstad Sigve Apeland.
Fjernvarmeprosjekter i Telemark og Vestfold
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
BIR - historikk 2 Kommunene som leverte avfall i Rådalen gikk – da deponiene var fulle - sammen og etablerte ny og fremtidig avfallsbehandling for regionen.
Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren
Den skandinaviske biogasskonferansen 2018
Utskrift av presentasjonen:

Teknologidirektør Asbjørn Høivik Lyse Energi AS Gassdrift av busser i Rogaland – synergi mellom naturgass, biogass og avfall Teknologidirektør Asbjørn Høivik Lyse Energi AS

Bakgrunn og muligheter i Sør Rogaland Etablert gassinfrastruktur Etablert gasskompetanse Utviklede(?) nordiske, nasjonale (LNG) og lokale naturgassmarkeder Naturgass som backup/svingprodusent Naturgass som brobygger til biogass Høyt utnyttbart biogasspotensiale både fra slam, avfall og husdyrgjødsel EUs fornybardirektiv for transportsektoren

Infrastruktur – Rogaland er knyttet opp mot gassnettet i Nordsjøen Kårstø (1985) i Rogaland var det første ilandføringssted (prosessanlegg) for nordsjøgass i Norge.

Norsk gasspolitikk (2002) Under 1% av naturgassressursene utnyttet i Norge Klar tilråding om økt innenlandsk bruk av naturgass i Norge. Det var først og fremst i nærheten av ilandføringsstedene det var naturlig å satse på naturgassdistribusjon Både Gasnor ( i nord) og Lyse Energi ( i sør) etablerte lavtrykks gassnett og LNG anlegg

I Rogaland med i landføringsterminalen for nordsjøgassen som utgangspunkt, er det etablert en betydelig gassvirksomhet Gassnor (1994) ~ 100 km – rørnett ~ 2 mindre LNG fabrikker (2003) ~ 2 TWh Lyse Neo (2002) ~ 400 – 500 km rørnett (2002) ~ 70 mill m3 gass ~0,7 TWh Lyse (Skangass) -LNG fabrikk ~ 2.2 TWh i 2012 (4.3 TWh i 2013) Kårstø Skangass

Gassmarkedet i Sør Rogaland ca 700 GWh 12

35 gassbusser i Sør Rogaland i drift i 2008 basert på naturgass som drivstoff - fylling om natten

Hvorfor gassbusser i Sør Rogaland? Begrunnelse for gassdrift for buss var lokale miljøfordeler renere luft (lavere partikkelutslipp, redusert NOx utslipp) og mindre støy. Lite fokus på CO2 utslipp, selv om en reduksjon omkring 20% er oppnådd. Anskaffelseskostnadene for de 35 gassbussene var omkring 20 mill kr høyere enn for ordinære busser med dieseldrift. Det var betydelig usikkerhet knyttet til annenhåndsverdi, driftskostnader og servicekostnader

Fordeler for biogass ved naturgass I Sør Rogaland gir eksisterende gassinfrastruktur og et allerede oppbygget gassmarked med utgangspunkt i naturgass et godt utgangspunkt for å utvikle et biogass marked hvor biogassen gradvis komplementerer/erstatter naturgass. Det er transportmarkedet som er det mest interessante markedet for biogass (oppgradert biogass, biometan), og utnyttelse av eksisterende gassinfrastruktur hvor biogassen mates inn på rørnettet på produksjonsstedet og tas ut på forbruksstedet (fyllestasjonen) gir laveste distribusjonskostnad.

Forutsetninger for å tilby biogass i transportmarkedet Tilgang til biogass Oppgradering til naturgasskvalitet Naturgassnettet som effektivt distribusjonssystem Etablering av gassfyllestasjon(er) med tilhørende avregning og faktureringssystem (busser kan klare seg med en/to fyllestasjoner) Betalingsvilje for miljøfordelene

Biogassproduksjonsanlegg fra slam (2008) - bygget av IVAR (Interkommunalt Vann- Avløp- og Renovasjonsverk) 2008 12-15 GWh SNJ - biogassanlegg Slam Naturgassnett

Lyse har etablert gassfyllestasjoner i regionen Mulige Eksisterende Lyse har etablert gassfyllestasjoner i regionen Randaberg Stavanger Sola Sandnes Klepp Ålgård Nærbø 121.ppt

Gassbiler i Sør Rogaland 2009-2012 Antallet biler og type biler (inklusive kjøremønster) er grunnlaget for all butikk innen området. 2009: 104 2010:187 2011:243 2012:261 Formidabel økning fra 2007-2011 så stagnasjon. Prognosen for 2012 tilsier en nedgang i forhold til 2011. Posten er ny i 2012 med 18 biler på biogass, for øvrig viser markedet stagnasjon

Biogassproduksjonsanlegg fra slam og avfall - kapasitetsøkning 15 90+ GWh (2008-2014) 2013 25-27 GWh SNJ - biogassanlegg Slam 2014/15 65+GWh Grødaland biogassanlegg Slam + matavfall Naturgassnett

Biogass til busser Gjennom eksisterende og planlagt slambehandlingsanlegg med matavfall som tilleggssubstrat, vil en få på plass en biogass- produksjon fra to store anlegg som kan dekke behovet som offentlig busstransport vil ha i området ( 90- 100 GWh). Det er gitt offentlig støtte til anlegget på Grødaland under forutsetning av at den produserte biogassen oppgraderes og mates inn på Lyses naturgassnett og benyttes som drivstoff i transportsektoren

Fornybar busstransport i Sør Rogaland: I Sør Rogaland har man følgende muligheter for å oppnå fornybar busstransportdrift: Konvertering av eksisterende gassbusser (35 busser) fra naturgass til biometan (2013?) (tiltakskostnad ca 1.5 mill kr/år) Konvertering av «hele» bussflåten (300-400 busser) til drift på biometan fra 2014/2015 (positive signaler, men intet vedtak så langt) Klimagevinst : 25 000 tonn CO2/år

Mulig utvidelse av Klepp Energis gassnett Det er allerede bygget et 25 km gassnett med høy kapasitet i Klepp kommune for å utnytte deponigass fra nedlagt avfallsplass (Sele) Dette nettet leverer i dag biogass til fjernvarmeanlegg i Klepp kommune. Dette gassnettet kan være utgangspunktet for et omfattende rågassnett. Gassnettet i Klepp kommune kan videreføres mot Grødaland (ca 10-11 km) til felles oppgraderingsanlegg med IVAR som kan gi full utnyttelse av biogassressursene på Jæren til lave, marginale oppgraderingskostnader Det er sannsynligvis også mulig å utnytte og øke oppsamlingen av deponigassen som i dag fakles fra den nedlagte fyllplassen Ree i Time kommune De eksisterende hovedledningene i Klepp kommune og forbindelsen mot Grødaland, tilknyttes stikkledninger mot nærliggende gårdsbruk Naturgasnett Eks rågassnett Mulig utvidelse

Lokal biogassproduksjon med sentral oppgradering Gjødsel Gassfyllestasjon Rågassnett Naturgassnett Oppgradering Mulig konseptløsning i Sør Rogaland : Lokal biogassproduksjon med sentraloppgradering

Biogassproduksjonspotensiale fra slam og avfall og husdyrgjødsel – 100-400 GWh SNJ - biogassanlegg Slam 2014/15 65+ GWh 201X 300+ GWh Grødaland biogassanlegg Husdyrgjødsel Slam + matavfall Naturgassnett

Transportselskap/bileier Mange aktører og ulike roller i verdikjeden for biogass til transport i Sør Rogaland Klepp Energi Bonden Kommunalt/inter- Kommunaltavfalls- Selskap (IVAR) Gasselskap Transportselskap/bileier Disponigass Gjødsel Slam + Innsamling Hush.-/næringsavfall Biogassproduksjon Rågass transport Oppgradering (Biometan) * Distribusjon * Oppgraderingsanlegg kan være felleseid **Gassfyllestasjon kan være eid av transportselskap Fyllestasjon ** Kjøretøy Aktørene må samarbeide, marked og produksjonskapasitet utvikles parallelt

Oppsummering: Naturgass en brobygger for biogass I Sør Rogaland har en startet opp med naturgass fra Nordsjøen og bygget opp både infrastruktur og marked En liten del (~2%) av naturgassleveransene går til transportmarkedet (35 busser) Det er også ca 250-300 kjøretøyer som kjører på ren biometan (biogass 100) eller et blandingsprodukt (biogass 33) Gjennom ny planlagt kapasitet, vil det være mulig å forsyne samtlige offentlige busser (350-400) i Sør Rogaland med biogass produsert fra avfall fra 2014-15. Etablert infrastruktur gir mulighet både for lave distribusjonskostnader for biogassen, samtidig som naturgassen ivaretar en back-up funksjon