DIALOGENE I NATURFAGSKRIVINGEN Presentasjon på konferansen Tekst og kontekst Middelfart 18.03.10 Annette Lykknes og Jon Smidt Høgskolen i Sør-Trøndelag Avd. for lærer- og tolkeutdanning

”SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING”– SKRIV Å lære et fag er å lære et språk og en tenkemåte Å uttrykke seg skriftlig en grunnleggende ferdighet i alle fag  lærere i alle fag trenger kunnskap om skriving for ulike formål

Prosjekt SKRIV har sett på skriving på ulike trinn fra barnehage til videregående opplæring spesielt i fagene norsk, KRL/RLE, matematikk, naturfag, samfunnsfag (+ all skriving på lavere trinn) på 14 barnehager/grunnskoler/videregående skoler

Forskerteam: skriveforsker med norskfaglig bakgrunn + forsker(e) med annen fagbakgrunn enn norsk lærere/førskolelærere på aktuelt trinn

Eksempel på et forskerteam 20006-07 2007-08 Unge ungdomsskole 10. trinn norsk, naturfag, samfunnsfag Vid videregående skole år 1 norsk, naturfag, samfunnsfag Annette naturfag Jon norsk Per samfunnsfag

Unge ungdomsskole 10. trinn Vid videregående skole år 1 DOBBELTBLIKKET 20006-07 2007-08 Unge ungdomsskole 10. trinn norsk, naturfag, samfunnsfag Vid videregående skole år 1 norsk, naturfag, samfunnsfag Annette naturfag Jon norsk

Tre studier Om å skrive forsøksrapport trinn 10 (Lykknes & Smidt 2008) Om skrive i arbeidsbok trinn 10 (Lykknes & Smidt 2009) Om å skrive artikkel trinn 10 og trinn 11 (1. år vgs) (Lykknes & Smidt u. arb.)

To skrivekulturer Trinn 10 Unge skole – naturfaglærer Jørn Trinn Vg1 Vid skole – naturfaglærer Elin

Forskningspørsmål: Hva lærer elever av å skrive i naturfag? Hvilke skrivekulturer har vi observert? (literacy events, organisering av skrivesituasjoner, vektlegging og tekstnormer) Hvilke potensialer for læring i naturfag har vi sett i ulike skrivesituasjoner? Hvilke behov for hjelp/støtte for elevene kan vi se? Hva trenger naturfaglærere hjelp med?

Literacy events Unge 10 Gjennomgang på tavle  notater i arbeidsbok – vanlig rutine Selvstendig arbeid med avsnitt i læreboka (arbeidsbok) – vanlig rutine Forsøk  forsøksrapport – noe sjeldnere Skriving av informativ artikkel (svært sjelden)

Arbeidsboka – flere ulike sjangrer Notater fra tavla Sammendrag Faktasetninger Tankekart Oppgaver fra boka

Innfallsvinkler i analysene 1 hallidaysk beskrivelse av skrivesituasjonene: kontekster, organisering, observerbare elevstrategier, læreres tekstnormer (intervju m lærere)

SKRIVEKULTURER Sosiale PRAKSISER KUNNSKAPSFORMER/ innhold (Hva skal læres?) lærer elever Sosiale PRAKSISER Prosesser/prioriterte ARBEIDSFORMER FAGMÅL (læreplan)/ skrivingens formål Ongstad 2004, Krogh 2007

Skrivekontekster – noen begreper Situasjonskontekster (Halliday 1993): Selve aktiviteten og det den handler om (field/felt) Deltakerne og relasjonene dem imellom (tenor/relasjon) Den rolle språket spiller (mode/mediering) Skriftspråkhendelser (literacy events): alle situasjoner der skriftspråk er involvert Rekontekstualisering: ta en tekst fra én sammenheng og sette den inn i en annen Eks.: Tavle-gjennomgang Eks.: Notater fra tavle-gjennomgang ”Arbeidsboka” Læreboka

Halliday: kulturkontekst og situasjonskontekst Felt (field) Situasjons-kontekst Mediering (mode) Relasjon (tenor) modellen bygger på Halliday 1978

Innfallsvinkler i analysene 2 bakhtinsk+hallidaysk analyse av dialogene i elevtekster: Å finne sin plass i andres språk, dialoger med lærers, lærebøkers, andre kilders språk

Læring som dialog med andres tekster: Bakhtin: ytringer og dialoger SJANGER referanse internett ”Stemmer” utenfor skolen – aviser, bøker osv lærer TEKST (ytring) medelever lærebøker POSISJONERING ekspressivitet adressivitet Tidligere skriving, bl.a. i norskfaget tekstnormer Bakhtin 1986/1998, Ongstad 1997, 2004

Halliday & Martin (1993) og Wellington & Osborne (2001) om naturvitenskapelige tekstnormer Høy leksikalsk tetthet (mye informasjon per setning) Tabellen viser kjernestabilitetens avhengighet av proton- og nøytrontallet Nominaliseringer (substantiver framfor verb gir setningene mening) UV-stråling har positive virkninger (Maagerøe 2006) Passivkonstruksjoner Saltsyre ble tilsatt i reagensglasset Multimodalitet (illustrasjoner, diagrammer, grafer og tabeller i tillegg til det verbalspråklige)

Triaden SJANGER YTRING Innhold Form Handling/bruk Etter Ongstad 1997, 2004 som bygger på Bühler, Habermas, Bakhtin, Halliday

1. Klassikeren: FORSØKS-RAPPORTEN INNHOLD: vektlagt FORM: vektlagt/drillet (mal) FORMÅL: forutsatt gitt, men ikke tematisert

Aktørene usynliggjort! Innledningen, forts. Aktørene usynliggjort! (passiv stemme) I hovedsak to strategier: Vekt på handlingen: Alette: ”Vi skal se hva som skjer når vi heller druesukker, fruktsukker & Rørsukker i tre reagensglass og varmer det.” Vekt på hensikten: Amanda: ”Hensikten med forsøket var å lære hvordan vi kan påvise de ulike typene sukker, ved å tilsette Fehelings [sic!] væske.” Amanda: ”Hensikten med forsøket var å lære hvordan vi kan påvise de ulike typene sukker, ved å tilsette Fehelings [sic!] væske.”

Naturfaglige tekstnormer Lærerens tekstnormer Konsist språk Presist språk Empirisk nøyaktighet Sammenheng (tematisk koherens) Selvstendighet i forhold til læreboka Kommunikasjon med leser Ofte ikke kommunisert til elevene Naturfaglige tekstnormer

ARBEIDSBOKA: notater fra tavla, svar på oppgaver osv. 2. Den selvfølgelige: ARBEIDSBOKA: notater fra tavla, svar på oppgaver osv. INNHOLD: vektlagt, men ikke kommentert FORM: ? FORMÅL: ? (forutsatt gitt, men ikke tematisert)

Naturfaglig terminologi Arbeidsboka Arbeidsboka kan brukes i utviklingen av flere ulike skrivekompetanser i naturfag Lærer bør bevisstgjøre elevene på formålet med skriving i arbeidsboka, og hvilke konsekvenser formålet får for innhold og form Naturfaglig terminologi Symbolbruk Syntaks Tekstoppbygning

3. Den sjeldne: ARTIKKELEN Unge 10 I Jørns klasse en tilfeldig aktivitet, uten retningslinjer for form og formål, ikke vektlagt eller fulgt opp

I Elins klasse: formål og retningslinjer

Hva lærer elever av å skrive i naturfag?

1. Hvilke skrivekulturer har vi observert? Unge 10 og Vid 1: litt ulike skrivekulturer: Begge klassene: dyktige naturfaglærere. Vanlige arbeidsformer/literacy events: Lærergjennomgåelse med notater, selvstendig arbeid med lærebok og oppgaver i arbeidsbok, forsøk med forsøksrapporter. En forskjell: Elin mer opptatt enn Jørn av den språklige og tekstlige sida av naturfaget

Arbeid med form og struktur i ulike skrivesjangrer Forsøksrapporten: mal for hva som skal være med, og hvordan teksten skal bygges opp (innhold+form) Skrivingen i arbeidsboka: normene mer implisitte Artikkelen: ingen stillas i Jørns klasse, mens Elin gir visse retningslinjer for hvordan en artikkel bør bygges opp

2. Hvilke potensialer for læring i naturfag har vi sett i ulike skrivesituasjoner? De ulike skrivesituasjonene har alle potensialer, også arbeidsboka, mye avhenger av skrivekulturens hva, hvordan, hvorfor.

3. Hvilke behov for hjelp/støtte for elevene kan vi se? Behov for hjelp både med innhold, form og funksjon i alle former for skriving (ikke bare forsøksrapporten) gjelder også skriving i arbeidsboka mest gjelder det artikkelen, der det handler om å bruke andres tekster (andres ”kunnskaper-i-språk”) og bygge opp en ny tekst i en ny kontekst

4. Hva trenger naturfaglærere hjelp med? ”Triadisk tekstbevissthet” - om hva som karakteriserer naturfagspråket og om egne internaliserte tekstnormer så de kan peke på hva som karakteriserer fagspråket, og forklare og begrunne fagets tekstnormer for elevene + forståelse av sammenhengen mellom innhold, form og funksjon

Dialogen med norskfaget og norsklærere Hva kan elevene lære i norsk/dansk/svenskfaget? om hvordan tekster utformes for ulike formål, og hvordan innhold, tekststruktur, syntaks og ordvalg henger sammen med hva tekstene skal brukes til, hvem man skriver for, hva man vil med teksten sin Og hvor er det viktig å peke på forskjeller mellom skrivingen i norsk og i naturfag?