1. 2 Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne NTNU Samfunnsforskning AS Program for lærerutdanning NTNU Trondheim 2010 Presentasjon ved den.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Advertisements

LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Aud Berggraf Sæbø, foredrag HiO
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Forskning og utvikling
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
Program-fagene: Psykologi 1 og 2
Pedagogisk analyse.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Veiledet lesing Mørkved skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Veiledning av studenter
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
Filosofisk visdom i den kommunale hverdag
NKIs erfaring med Læringspartnere
Kapittel 4 oppgave j Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
Nasjonale prøver.
Didaktiske analysekategorier
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Etikk i pedagogisk arbeid
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Mål og læring hos elever
LP-modellen fra et rektorperspektiv
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Vurdering og læring - hva kan vi lære av internasjonale komparative studier?
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Didaktikk: teori om undervisning og evt. anvisning for undervisning
Deltakende læring.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
1 ForVei April 2012 Kunnskap for en bedre verden NTNUs visjon: Kunnskap for en bedre verden Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Kompetanse for mangfold
Lekens egenverdi.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling
Tverrfaglige tema.
Utskrift av presentasjonen:

1

2 Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne NTNU Samfunnsforskning AS Program for lærerutdanning NTNU Trondheim 2010 Presentasjon ved den nasjonale folkehøgskolekonferansen 2010

3 Oppdraget •Motivasjon for og erfaring av folkehøgskolen •Folkehøgskolens rolle i danning •Sosialt engasjement •Folkehøgskolen og register- data - høyere utdanning

4 Materiale •Nordisk forskning folkehøgskolen •E-post rektorer –Pilotstudie spørreskjema •Spørreundersøkelse tidligere elever – 5 f- skoler -pop resp. 889 (42%) •Fokusgruppeintervju/10 grupper •Registerdata

5 Utdanning og styring i dagens samfunn •Internasjonal innflytelse på utdanning Unesco: Utdanning en forutsetning for Demokrati og i dag

6 • Utdanning kunnskapsbasert økonomi •2000 tallet skolen i fokus som bidragsyter til Norges økonomiske tilvekst og internasjonale konkurranse

7 •Fokus på å nål mål i fag. Lærere i skolen skal formidle kunnskaper og ferdigheter. Nasjonal og internasjonal måling •Lærere ansvar for Danningsprosjekt i perspektivet gjøre samfunnet til et bedre sted å være for alle.

8 •Kunnskaper eller holdninger? For å kunne lære å lese, skrive og regne må eleven også lære grundig­het, utholdenhet, orden, ærlighet, flid, selvkritikk……

9 •Folkehøgskolen i Norge bygget av folket – fag (kunnskap) og danning sentralt i folkehøgskolen •Folkehøgskolen ikke tilstede i norske debatten om utdanning under 2000 – tallet…… mot denne bakgrunn

10 - To spørsmål: •Hvilke erfaringer gjør elevene seg og hvilken mening har folkehøgskolen hatt for elever som tilbringer et år der? • Hvordan kan folkehøgskolen rolle som danningsinstitusjon forstås i dagens samfunn?

11 Folkehøgskolens verden- noen sentrale begrep •Folk og opplysning – skole bygget av folket – fag bygget på foredrag og samtale •Samtale og vekselvirkning (møtet ) •Dannelse (fra Imago- Dei til autonomi)

12 Hvorfor / Motivasjon folkehøgskole?

13 Variabel 14Svar-prosentAntall Fra venner33,4302 Fra familien25,2228 Via internett17,6159 Via avsier eller fjernsyn1,413 Tabell 6 Søkte du opptak til annen utdanning Variabel 15 Nei, søkte bare folkehøgskolen74,5673 Ja, søkte annen utdanning i tillegg24,9225 Tabell 5. Hvordan har elever først fått kjennskap til tilbudet fra folkehøgskolen og søkte de opptak til annen utdanning samtidig

14 •Grunn til å søke kvantitativstudie: •Utvikle seg som menneske •ville gjøre noe annet et år foran høyere u/friår •Fag tilbud •Fokusgruppestudien: •Tradisjon i familien/anbefalt av venner og/el familie / •Friår/ville gjøre noe annet •Fagtilbud

15 Variabel 25, 1-16.Gj.snStd. Undervisning og faglig læring8,011,664 Sosialt engasjement7,881,499 Demokratisk deltakelse6,901,757 Fest3,262,132 Tabell 10 Kjennetegn ved folkehøgskolen gruppert. Tall gjennomsnitt og standardavvik. Min 1 maks 16 N=891

16 Variabel 11-15, 1-10.Gj.snStd. Personlig modning7,361,995 Selvverd6,192,229 Sosial læring6,012,283 Videre utdanning5,642,887 Utbytte/Erfaring av folkehøgskole beskrevet med fire faktorer Tabell 17. Samlet variabel for item fra tabell Tall gjennomsnitt og standardavvik. Min 1 maks 10. N=880

17 Kjennetegn og erfaring –noen eksempler •Grundtvigs idé med å ta den enkelte ut av hverdagen legger til rette for sammenheng mellom det faglige og sosiale •Folkehøgskolen Faglige takt gir tid og plass finne eget driv - - grunnlag for videre studier

18 •Undervisning og faglig læring – møte - nærhet teori og praksis –handling konsekvenser – brudd- holdning •Folkehøgskolens faglige takt opplevelse i fag målet –ikke karakter Det ”buberske” møtet i faget – filosofisk tilnærmning – ikke karakter uten fokus på verdi for den du er -selvverd

19 •Demokrati – medvirkning og innflytelse – både ris og ros. •Lærere vekt legger møtet …. virker pedagogisk – letter læring

20 Folkehøgskolen rolle som danningsinstitusjon •Å komme til syne - å være unik •Møte mellom mennesker i det faglige og sosiale og betydningen for den enkeltes holdning og vekst •Personlig modning

21 •Grundtvigs id è lever igjen – fag og sosial sameksistens gir refleksjon og erfaring – Hvilke er mine evner? Hvad harjeg lyst til å studere videre får å pleide dem? Hva betyr samarbeid? å ta ansvar? å vise omsorg?

22 •Folkehøgskolen et sted som tar ansvar for å møte den enkelte - bidrar til sosialt engasjement gjennom å bygge og vedlikeholde tillit.

23 •Folkehøgskolen -ansvar, omsorg og møte åpner opp for innsikt og refleksjon – forbi sosialisering og bidrar sjelelig og åndelig utvikkling – moralske overveielser – bidrar til danning • Folkehøgskolen i termer av frihet og likverd i våres samfunn – et sted hvor mennesker får finne ut om sine evner – og få dem pleide

24 •Folkehøskolen en motvekt i utdanning utenfra det instrumentelle synet om mål, resultater og testing i dagens samfunn - utfordring? •Folkehøgskolen nytte – utfordringer fagligt og sosialt pedagogiskt, didaktiskt bidrar til refeksjon, innsikt med hensikt- å fostre demokratist bevistte statsborgere i stand å tenke å bruke sin visdom

25