Kunnskapsløftet og lokalt læreplanarbeid Einar A. Størkersen Institutt for pedagogikk og lærerutdanning Universitetet i Tromsø

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Innhold Ulike typer reformer i skolen Krav for å realisere Kunnskapsløftet Kompetansemålene i Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Skolereformer Strukturreform Læreplanreform Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen Prinsipper og rammer for opplæringen Fag- og timefordeling Læreplaner for fag Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Læreplanprosessen NOU 2003:16 I første rekke St.meld.nr.30 Kultur for læring Prinsipper og mandat for læreplaner Utkast fra læreplangrupper Høringsuttalelser Bearbeiding i læreplangruppene Bearbeiding i Utdanningsdirektoratet Endelig utforming i Utdannings- og forskningsdepartementet Rød-grønne endringer Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Komiteen mener at den generelle delen av læreplanen utgjør et godt verdigrunnlag og styringsdokument for grunnopplæringen. Komiteen støtter at denne videreføres i sin nåværende form og opprettholdes som forskrift. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 De nye læreplanene endrer ikke selve fagene, men målene gjøres tydeligere på hva elever og lærlinger skal kunne oppnå. Det vil være i forhold til læreplanens mål for kompetanse at elever og lærlinger skal vurderes. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Komiteinnstillinga Å lære elevene å lære er viktig for kunnskapstilegnelsen, og dette bør vurderes som en av skolens viktigste oppgaver. (Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Rød-grønn plattform Basiskompetanse Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. Ferdigheter i engelsk Digital kompetanse Læringsstrategier og motivasjon Sosial kompetanse Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Læreplananalyse - prosessen Ideologiske Formelle Oppfattede Operasjonaliserte Erfarte (Goodlad 1979) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Læreplaner som tekst Den politiske teksten Den juridiske teksten Den pedagogiske teksten Den konstruerte teksten Den skjulte teksten Den erfarte teksten Den kontrollerte teksten Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Politiske og pedagogiske spørsmål Fag Mål Omfag og gjennomføring Pedagogiske/faglige Innhold Arbeidsmåter Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Forskrift forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; (Forvaltningsloven §2c) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Oppl. § 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa - tidligere tekst Departementet gir forskrifter om fag- og timefordeling, sentrale arbeidsmåtar og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovudmoment i dei einskilde faga, knytta til hovudstega i grunnskolen (læreplanar). Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Oppl. § 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Oppl. § 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Lov og forskrifter Opplæringslov Kunnskapsløftet Tjenestens mål mv. Forskrift til oppll. Forvaltning av tjenesten Rektor Lærere Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Den kontrollerte læreplanen Skolebasert vurdering Eksamen og nasjonale prøver Statlig tilsyn Forskning Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Opplæring Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolene blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål. Men læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang - men den fullbyrdes ved elevenes egen innsats. (Lp93:18) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Didaktisk relasjonsmodell (Bjørndal og Lieberg 1978:135) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Opplæringsrelasjoner Kontekst LÆRER Aktør - Rolle Forutsetninger Forventninger Komplementær relasjon Assymetrisk ELEV Aktør - Rolle Forutsetninger Forventninger UNDERVISNING Rasjonelle handlinger LÆRINGSARBEID Rasjonelle handlinger SAMSPILL LÆREPLAN MÅL LÆRINGSRESULTAT VURDERING Grunnleggende antakelser om livsoppfatning, menneskesyn, kunnskap og læring Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Tylers rasjonale Hvilke pædagogiske formål skal skolen stræbe efter at opnå? Hvilke mulige erfaringer og oplevelser hos eleverne kan tænkes at føre til opnåelse af disse formål? Hvordan kan disse erfaringer og oplevelser organiseres effektivt? Hvordan kan man afgøre , om de opstillede formål er nået? (Tyler 74:12-13)(1949) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Erfaring og opplæring Erfaringsskapende opplæring Erfaringsbasert læring Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Pedagogisk plattform Grunnlaget Felles grunnlag Livsoppfatning og grunnleggende verdier Menneskesyn Kunnskaps- og læringssyn Kompetansemålene Lokal tilpassing Visjon og overordna mål Det lokale perspektivet Innhold, arbeidsmåter og erfaringer Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Pedagogisk plattform Menneskesyn – læringssyn - opplæring LIVSOPPFATNING GRUNNLEGGENDE VERDIER MENNESKESYN KUNNSKAPSSYN LÆRINGSSYN OPPLÆRING Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Menneskesyn To sett sammenfallende dikotomier (motsetninger) voluntarisme (fri vilje) - determinisme (menneskets handlinger forklares ut fra årsaker) kognitiv – mekanistisk To dimensjoner aktiv – passiv Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Descartes (1647) Hva er jeg da? Et tenkende, hva er det? Jo, det er noe som tviler, forstår, bekrefter, benekter, som vil, som ikke vil, som også innbilder seg og som føler. (Descartes, Rene. 1998.Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster. Aschehoug) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Hume (1748) De samme beveggrunner frembringer alltid de samme handlinger; de samme tildragelser følger av de samme årsaker. (Hume. 1993. Etiske skrifter. Pax) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Elster Det naturlige utvalg er reformistisk og aktivistisk: det utnytter bare kortsiktige muligheter, og alle kortsiktige muligheter. Mennesket er derimot i stand til å handle revolusjonært, tenke langsiktig; vise tålmodighet. (Elster, Jon.1979. Forklaring og dialektikk UniPax) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Menneskesyn VOLUNTARISME Fri vilje bygd på evnen til å tenke Det konstruktive menneske Det vurderende menneske AKTIV PASSIV Det reaktive menneske Det virksomme menneske DETERMINISME Alt som skjer har en årsak Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Det reaktive menneske Kvinne i Grozny i Tsjetsjenia beskriver situasjonen som håpløs og uttrykker det slik: ”Vi vet ikke hvem vi skal anklage. Vi er bare brikker. Vi er ikke mennesker” NRK-Dagsrevyen 03.02.02 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Det konstruktive menneske ”Ser du et menneske som ligger på gaten og trenger hjelp, kan du ikke gå forbi under henvisning til at her er jo leger og politi og kem som helst - du har et selvstendig ansvar for å ta vare på deg selv og medmenneskene. Du må ha evnen til å bry deg. Det sitter langt inne i meg.” (Odd Eriksen, DN Magasinet 5./6.november 2005) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Menneskesyn Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. (Lp93:9) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Elevsyn Elevene kommer til skolen med lærelyst: Med behov for å bli tatt på alvor, for å bli avholdt som den man er, med trang til å bli løftet og utfordret, med ønsker om å prøve krefter og bruke muskler. (Lp93:21) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Likeverd Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. (Lp93:17) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Tilpasset opplæring Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Lp93 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Læring "Med læring forstår vi i psykologien de forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er et resultat av sansepåvirkning og erfaring." (Helstrup 1975:207) Læringens tre faser læring (prosess – bearbeiding) retensjon (lagring) gjenhenting Helstrup 1975 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Læringsteorier KOGNITIVE TEORIER Vygotsky Piaget Köhler Koffka Wertheimer Bruner Gagne Ausubel Freire Freinet Rogers Bandura Dewey Steiner AKTIV PASSIV Hull Thorndike Watson Skinner Pavlov MEKANISTISKE TEORIER Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Læringssyn "Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og påskyndes - eller hemmes og hindres - av andre."(Lp93:18) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Kunnskap Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til tre aspekter ved kunnskap: Påstandskunnskap Ferdighetskunnskap Fortrolighetskunnskap Michael Polanyi (1966) Taus kunnskap Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Handlingsbåren kunnskap Det dreier seg om kunnskap som er i ferd md å gå tapt, kunnskap som ikke kan læres bort teoretisk. Den må demonstreres, læres i praksis og overleveres fra håndverker til håndverker. Handlingsbåren kunnskap kalles det. Hamar Dagblad 05.12.00:10 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Kompetanse Kompetens är ett vidare begrepp än de traditionella orden kunnskap, färdigheter och attityder. Samtidigt råder ingen tvekan om att kunnskap, i vid mening utgör kärnan i så gott som alla de definitioner av kompetens vi kunnat finna. Kompetens är ett vilkorligt begrepp i meningen att det för att bli intressant bör kunna relateras til en verksamhet , en strategi, ett mål eller en arbetsuppgift. (Söderström 1992:7f) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Kompetanse/kvalifikasjon Andersen, Vibeke et al. 1993 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Basiskompetanse Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. Ferdigheter i engelsk Digital kompetanse Læringsstrategier og motivasjon Sosial kompetanse Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Djupedal: Kunnskapssynet Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning Kunnskap er dannelse, kritisk tenking, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse Kunnskap er evnen til å stadig tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre utfordringer hele livet Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Kunnskaps og kompetansetradisjoner Kognitive Personlig kunnskap Kunnskap som prosess Kompetanse Tradisjonsbundet kunnskap og innsikt Aktiv Passiv Kunnskap i handling Kompetanse Statisk reproduserbar kunnskap Mekanistisk Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Tre kunnskapstradisjoner læring og utvikling gjennom erfaring den vitenskapelige - hvor teoretisk kunnskap utvikles gjennom forskning kulturarven (Lp93) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Læring og utvikling gjennom erfaring Opplæringen må formidle hvordan levekårene stadig er brakt framover gjennom generasjoners prøving og feiling, ved famling og forsøk i det praktiske liv. (L93:12) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Vitenskapelig kunnskapstradisjon Den andre tradisjonen møter elevene gjennom skolefag, der ny viten er hentet gjennom teoretisk utvikling og er prøvd ved logikk og erfaring, fakta og forskning. Den presenteres i språk og samfunnsfag, i matematikk og naturfag. (Lp93:13) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemåte evnen til undring og å stille nye spørsmål evne til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder (Lp93:14) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Kulturarven Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved å bli fortrolig med nedarvete væremåter, normer og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor ivareta og utdype barnas og de unges kjennskap til lokale og nasjonale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. (Lp93:9) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Fire opplæringstradisjoner VOLUNTARISME KOG NITIVE LÆRINGSTEORIER DETERMINISME MEKANISTISKE LÆRINGSTEORIER AKTIV PASSIV DEN DANNEDE SKOLEN DEN MORALSKE SKOL E N DEN SAMFUNNS- NYTTIGE SKOLEN DEN DEMOKRATISKE Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Den moralske skolen Opplæringas mål: å oppdra til lydige, kristne individer Lærer-elevrelasjonen: autoritær lærer – lydig elev Undervisningsformer/arbeidsmåter: lærergjennomgang og leksehøring, utenatlæring, gjentakelser etter læreren, avskrift, diktater, Organisering: klassen og individuelt arbeid Tilpassa opplæring: Undervisning i homogene klasser og grupper. Spesialskoler. Prøveformer: kunnskapsprøver med lukkede spørsmål Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 MONTAIGNE CA. 1580 Alltid skal man skrike lærdommen inn i ørene på oss, som om man helte i en trakt, og vår oppgave er bare å gjenta det som er blitt sagt. Jeg skulle ønske at læreren rettet på dette, at han fra første ferd, i overensstemmelse med elevens legning, tok ham med ut, lot ham snuse på tingene og velge og skjelne mellom dem på egen hånd. Enkelte ganger kunne han sette ham på gli, andre ganger la ham få finne fram selv. Jeg vil ikke at læreren skal ha ordet alene og strø om seg med sin viten, han skal også kunne lytte til hva eleven sier……(Montaigne 1952:39) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Den dannede skolen Opplæringas mål: å fostre dannede og kunnskapsrike borgere Lærer-elevrelasjonen: læreren som faglig og personlig autoritet – ydmykt lyttende elev Undervisningsformer/arbeidsmåter: forelesningen med etterfølgende klassesamtale/høring, læreren gjennomgår kunnskapen og gir gode eksempler – eleven gjør oppgaver som viser at han/hun har forstått teorien Organisering: klassen og individuelt arbeid Tilpassa opplæring: Undervisning i homogene klasser og grupper. Spesialskoler. Prøveformer: kunnskapsprøver med både lukkede oppgaver og oppgaver hvor det forventes forklaringer Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Den samfunnsnyttige skolen Opplæringas mål: å utdanne nyttige individer for samfunnet Lærer-elevrelasjonen: faglig tilrettelegger av arbeidsopplegg - aktiv handlende elev som kan styres gjennom positive og negative stimuli Undervisningsformer/arbeidsmåter: kyndig lærer som tilrettelegger arbeidsoppgaver til eleven selvinstruerende og selvkontrollerende oppgaver, drill Organisering: individuelt arbeid og smågrupper Tilpassa opplæring: Oppgavedifferensiering, nivå, tempo. Prøveformer: flervalgsprøver, utkryssingsoppgaver, lukkede småoppgaver Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

N39 - arbeidsskoleprinsippet Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 N39 Norsk Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 N39 Norsk - minstekrav Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Prøv deg selv 1 Allmueskolene på landet ble opprettet av Magnus Lagabøte (1), da konfirmasjonen ble innført i 1736 (x), da Norge fikk grunnloven i 1814 (2) Solserien – samfunnsfagsverk for ungdomsskolen Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Prøv deg selv 2 Grunnskolen er først og fremst til for elevenes skyld (1), for samfunnets skyld (x) for nærings- og arbeidslivets skyld (2). Solserien – samfunnsfagsverk for ungdomsskolen Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Den demokratiske skolen Opplæringas mål: å utvikle selvstendige og aktive mennesker for et demokratisk samfunn Lærer-elevrelasjonen: læreren som kyndig rammesetter og veileder, eleven som aktivt lærende individ med medansvar for egen læring Undervisningsformer/arbeidsmåter: læreren som kyndig veileder for eleven i hans/hennes eget læringsprosjekt, utforskende opplegg, prosjektarbeid, prosessorientert skrivepedagogikk Tilpassa opplæring: Selvdifferensierende opplegg – elevene arbeider ut fra egne forutsetninger Prøveformer: åpne oppgaver, åpen bok, mappevurdering, egenvurdering Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Undring og opplæring Mitt ønske er at undringen blir fremhevet sterkere i all utdanning, og at det ”sikre” trer mer i bakgrunnen. (Næss 1998:26) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Undring 1 Jeg har hytte på kjøme I rusen var bare småfisk Jeg lurer på vis jeg var fisken Hilsen Silje 8 år Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Undring 2 De e vældi så mye lys i denna byen. Æ lure på kor mye strøm de bruke? (Sønn til far på flybussen inn mot Oslo” Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Undring 3 - Kongekrabbene Hvorfor er det så mange kongekrabber i Varangerfjorden? Et prosjekt av 5a ved Sentrum skole Vadsø kommune Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Kongekrabbene - hypotesene Krabbene liker seg i fjorden fordi det er så mye stein og sand i Varangerfjorden. Russerne har sluppet kongekrabbe ut i Varangerfjorden. Kongekrabba liker seg spesielt i kaldt vann som det er i Varangerfjorden. Det er mye fisk å spise her for kongekrabba. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Kongekrabbene - metodene Intervju Lese faglitteratur Søke kunnskap på nettet Gjøre undersøkelser Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Kongekrabbene - resultatene Krabbene var satt ut i Kolafjorden og hadde vandret til Varangerfjorden. Bunnforholdene passer godt til krabbene. Kaldvannsart som trives i Varangerfjorden. Gode beitemuligheter. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Kongekrabbene - oppskrifta Krabbe naturell ca. 2 kg. Krabbe 2 l vann en neve salt laurbærblad ½ sitron Krabben has i når vannet har kokt opp. Skal trekke en stund før servering. Dressing seterrømme 2 fedd hvitløk 1 liten rødløk Denne dressingen brukes som dip til Krabbe naturell, sammen med baguetter Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Fire opplæringstradisjoner VOLUNTARISME KOG NITIVE LÆRINGSTEORIER DETERMINISME MEKANISTISKE LÆRINGSTEORIER AKTIV PASSIV DEN DANNEDE SKOLEN DEN MORALSKE SKOL E N DEN SAMFUNNS- NYTTIGE SKOLEN DEN DEMOKRATISKE Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Læreplaner for fag Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål i ulike målperioder (1 – 4 år) Vurdering i faget Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Kompetansemålene Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jfr. opplæringsloven § 1-2. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Krav til lokal læreplan Planen må bygge på skolens pedagogiske plattform med utgangspunkt i Generell del av læreplanen Planen er skolens plan Planen må ivareta elevenes rett til og behov for tilpasset opplæring Planen må ivareta utvikling av en helhetlig kompetanse Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Alle mål må være identifiserbar i planen Grunnleggende ferdigheter innarbeides Planen må ivareta progresjon i arbeidet innafor målperioden Planen må ivareta elevenes behov for sammenheng og helhet i opplæringa herunder også tverrfaglighet Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Utforming av lokal læreplan Mottakergrupper Lærere Elever Foreldre Lokale skolemyndighet Statlig skolemyndighet Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Læreplannivåer Nasjonalt – K06 Lokalt skoleeier/skole - rammeplan Studieforberedende Yrkesforberedende Klasse/gruppe Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Målene og tilpassa opplæring Ordinær undervisning Elevene skal arbeid mot alle målene Ulike forutsetninger og ulik forventning til måloppnåelse Alternativt timetall i fagene Krever enkeltvedtak Spesialundervisning IOP – individuelle mål etter elevens forutsetninger Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Målanalyse Hva slags type mål har vi med å gjøre? Hvilke av målene er ”avgrenset” og hvilke gjennomgående i hele målperioden? Hvilke innholds- og metodemessige konsekvenser har målene? Hvordan kan vi organisere målene i hensiktsmessige grupper i læringsopplegg? Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Målanalyse Konkret - abstrakt Generell – spesifikk Presis - upresis Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Målområder i opplæring Material – kunnskap og ferdigheter i fag Formal - iakttakelsesevne, logisk resonnement osv. Etisk - verdier og normer (Ålvik 1974) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Målnivåer - Blooms kunnskapstaksonomi Kunnskap: Lære og kunne gjengi ferdigstrukturert kunnskap Forståelse: Gjengi med andre ord, tolke Anvendelse: Bruk av kunnskap i nye situasjoner Analyse: Dele opp i enkelte bestanddeler. Finne sammenheng. Syntese: Sette deler sammen til ny struktur. Problemløsninger. Vurdering: Bedømme noe for et spesielt formål. Fatte beslutning. (Bloom 1956) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Krathwohls taksonomi for det affektive området Åpenhet og mottakelighet Respons og deltakelse Vurdering Organisering og begrepsfesting av verdier Internalisering av verdier (Krathwohl, Bloom & Masia1964) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Simpsons taksonomi for det psykomotoriske området Persepsjon Handlingsberedskap Imitasjon og veiledet praksis Innarbeidet praksis Utføre komplekse operasjoner med stor sikkerhet Tilpassing til nye situasjoner Skape nye arbeidsmåter for nye situasjoner (Simpson 1972) Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Norsk 7. trinn (Mål for 5. til 7. trinn - målperioden) Muntlige tekster – 6 mål Skriftlige tekster - 15 mål Sammensatte tekster – 5 mål Språk og kultur – 5 mål Til sammen 31 mål i målperioden Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Matematikk - Geometri 7. årstrinn analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Naturfag - Forskerspiren 7. årstrinn formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Samfunnsfag - Samfunnskunnskap 4. årstrinn gjøre samfunnsfaglige undersøkelser som krever telling og regning, og presentere resultatene av undersøkelsene finne fram i trykte og digitale medier, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres følge enkle regler for personvern ved bruk av Internett samtale om familiens oppgaver og om variasjoner i familieformer, inkludert aleneforsørgerfamilier, storfamilier, familier der foresatte har samme kjønn og familier med flere sett foresatte gi eksempler på ulike forventninger knyttet til gutter og jenter og drøfte hvordan forventningene kan oppleves Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 beskrive jenters og gutters pengebruk og samtale om forhold som påvirker forbruk lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og samtale om konsekvenser ved å bryte normene utforme og praktisere regler for samspill med andre, og delta i demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet samtale om toleranse og om hvordan møter mellom forskjellige kulturer kan være både berikende og konfliktfylte drøfte oppfatninger av rettferdighet Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Konkret, presist, spesifisert og avgrenset mål gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Fra fagstruktur til læringsopplegg Område 1 Mål 1 Mål 2 Opplegg 1 Opplegg 2 Område 2 Mål 1 Mål 2 Opplegg 3 Område 3 Mål 1 Mål 2 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Norsk Språk og kultur Skriftlige tekster Muntlige tekster Sammensatte tekster Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Praktisk tilnærming Vurdere kvalitetene i læringsopplegg en har Velge ut gode opplegg og sette inn aktuelle mål fra læreplanen Lag læringstemaer for resterende læreplanmål. Lag en oversikt over læringstemaene for hvert årstrinn med tilhørende mål. Skriv en kort innledning til temaet. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Norsk 7 – 31 mål M1M5 M31 7 M25M26 M13 M1M23 6 M3 M6 M8 5 M4 M1M13 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Praktisk tilnærming 2 Skriv alle målene i målperioden på en eller flere gule lapper. Del tavla i ett felt for hvert årstrinn. Sett sammen grupper av mål til læringstemaer på hvert årstrinn. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Mal for lokale læreplaner Visjon. Skolens pedagogiske plattform Satsingsområder for å realisere visjonen Læreplaner for klassetrinnene Temaplaner i fagene og tverrfaglige temaer for hvert årstrinn Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Temaplanene Overskrift Innledning til teamet Målene for temaet Innhold og arbeidsmåter Tilpassa opplæring Grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse Vurdering Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Tema 2. Årstrinn - Eventyr samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger MUT1 finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing SKT5 arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing SAT1 samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier SAT3 gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk SK2 uttrykke egne følelser og meninger MUT2 lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing MUT5 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Innledning - momenter Fortellinga og eventyr er sjangrer som elevene gjerne kjenner når de begynner på skolen. Lytte til eventyr og samtale om dem. Gi uttrykk for sine følelser med utgangspunkt i eventyr. Gi respons til andre. Videoopptak – samtale om ord og bilde. Lese eventyr Se på illustrasjoner og selv tegne. Skrive til tegningene Bli kjent med hvor eventyrbøkene finnes på biblioteket. Ord og uttrykk i eventyrene. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig - integrert å kunne lese – integrert/diff. å kunne uttrykke seg skriftlig – integrert/diff. å kunne regne Tallreglene i eventyrene å kunne bruke digitale verktøy bruke datamaskinen til tekstskaping - SKT4 - kan trekkes inn i emnet Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Tilpassa opplæring Lytte og samtale om eventyr kan alle være med på. Det vil særlig være de delene av opplegget som har med å lese og skrive å gjøre at det er behov for tilpassing. Noen av elevene kan lese enkle eventyr på egen hånd, mens de andre får øving i lesing med læreren. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Vurdering Fortelle/uttrykke Registrere - vurdere Samtale mv. – snakke/lytte Registrere hvem som deltar - vurdere Lesing – kontrollere lesing Skrive – vurdere produkt Tegne – vurdere produkt Bibliotek – finne eventyrbøkene? Ordtak - forståelse Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Tema 10. årstrinn Muntlig presentasjon av litterært tema presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema vurdere egne og andres muntlige framføringer gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspreget på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Klassens læringsplan Utforme læringsopplegg tilpasset den enkelte klasse og elev Fordele oppleggene i en årsplan Presentere og drøfte med elevene Presentere og drøfte med foreldrene Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Art Young, Clemson University Skriving på tvers av fagene Vi bruker skriving og tale for å lære nytt og vanskelig materiale, for å se sammenhenger og gjøre oppdagelser og for å løse problem. Vi bruker skriving og tale for å kommunisere til andre hva vi vet og hva vi har lært. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Å bli en utdannet person og en borger som kan bidra til vårt demokrati innebærer å lese, skrive, tale, tenke og løse problem som en utdannet person. Å bli en utdannet ingeniør eller historiker innebærer å lære å lese, skrive, tale, tenke og løse problem som en ingeniør eller historiker. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Språk og tanke Bruner: språk og tenking er uløselig knyttet til hverandre Vygotsky: egosentrisk og indre tale ‑ grunnlaget for selvrefleksjon og bevissthet Vygotsky, Bruner: avansert kritisk tenking skjer gjennom språket Å tenke høgt Helen Keller Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Kunnskap Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til tre aspekter ved kunnskap: Påstandskunnskap Ferdighetskunnskap Fortrolighetskunnskap Michael Polanyi (1966) Taus kunnskap Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Bildespråk Kunstverk og språk Niemeyer: Hvis jeg ikke kan forklare min arkitektur så er det noe galt med den. Da går jeg tilbake til tegnebrettet. Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Vitenskap og språk Fjelland (1995) sier at alle vitenskaper er språklig formulert, men at en ikke nødvendigvis forutsetter bruk av skriftspråk. Lite omfattende ved utelukkende muntlig overlevering Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Referanser Bjørndal, Bjarne og Sigmund Lieberg. 1978. Nye veier i didaktikken? En innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo Bloom, Benjamin S (ed.). 1956. Taxonomy of Educational Objectives. Book 1 Cognitive Domain. New York and London: Longman Dale, Erling Lars. 1992. Kunnskap rasjonalitet og didaktikk. I Dale, Erling Lars (red.). Pedagogisk filosofi Oslo Goodlad, John I. 1979. Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. New York; McGraw-Hill Book Company Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan Vetlesen.2000. Innføring i etikk. Oslo; Universitetsforlaget Krathwohl, D.R., Bloom, B.S. & Masia, B.B. 1964 Taxonomy of Educational objectives. The Classification of Educational Goals, Handbook II:Affective Domain. New York: Longman Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005

Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005 Simpson, E.J. 1972. The classification 0f educational objectives in the psychomotor domain. The Psychomotor Domain. Vol. 3 Washington, DC:Gryphon House Tyler, Ralph W. 1974. Undervisningsplanlægning. København; Christian Ejlers´ Forlag Ålvik, Trond. 1974. Undervisningslære 1. Aktuelle synspunkter og problemer. København Kunnskapsløftet – Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. UFD 2005 Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Læreplan generell del - for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. KUF 1993 (F-3027) NOU 2003:16 I første rekke St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring Innstill. S. nr. 268 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for læring Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, 2005