Inflasjons kostnader (og fordeler)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regnskap er mer enn du tror!s. 18. september 2015 Regnskap er mer enn du tror Navn Navnesen, tittel.
Advertisements

Introduksjon.  ITIL står for Information Technology Infrastructure Library.  Det er mye snakk om ITIL i næringslivet for tiden, og veldig mange bedrifter.
Kapittel 3: Forretningsplanen Del 1 Læreplanmål Utforme mål og visjoner for en virksomhet Utarbeide en forretningsplan Entreprenørskap og bedriftsutvikling.
o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 7 Kalkyler med prisstigning.
Prosjektanalyse Investering og finansiering Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum Fagbokforlaget 2009.
M&L2 Kap. 7, del 1 Prisstrategier Oslo, januar 2010.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Micron Associates: Headlines Micron Associates la slip Spania har ikke råd til høye priser for lenge.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer Publisert 7. januar 2016.
Fem viktigste tips Som hjelper deg med å vinne i online Bingo Innsendt av :
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
Boliglån 101 Et boliglån gir deg muligheten til å kjøpe eneboligen du alltid har drømt om. Før du kommer så langt så er en en del ting du må sette deg.
Holdninger til helseforsikring
AD-AS-modellen AD = samlet etterspørsel (”aggregate demand”)
Tall og bakgrunn for årets oppgjør sett fra YS’ ståsted
Forbruker og finanstrender 2017
Dette er oss. Dette er oss Om Sparekampen Konsept fra Spareskillingsbanken med fokus på økonomisk forståelse, fornuftig forbruk og trening i økonomiske.
Nord-Odal kommune - Kommunesammenslåing.
Store forskjeller i arbeidsledighet
Hva er inflasjon? Inflasjon er en vedvarende stigning i prisnivået. Et fall i prisene kalles deflasjon. Inflasjon innebærer ikke at alle varer stiger like.
Hvordan implementeres rentebeslutningen?
Muntlig vurdering – å veilede andre
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Identitet handler om hva du tror er den dypeste og mest virkelige virkeligheten, om hvem eller hva som beskriver denne virkeligheten, hvordan du forholder.
Familiesegmentet Tele2
Sametingsvalget mellom Karasjok og Tønsberg
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
PRESENTASJONER Minutter Foiler Font 10 –
Kapittel 25 Othilie i barnehagen
Brønnbygging i Afrika.
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Bergeningsrente og KS sitt høringssvar
Verdiøkning.
Sjokk og konjunktursvingninger
Kapittel 14 – Valg av valutakursregime
ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL:
Penger og pengemarked I dette kapitlet skal vi se på følgende forhold:
Inflasjon og arbeidsledighet
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
The Economic Fluctuations Model
The Economic Fluctuations Model
Sikkerhetsmøte i flyklubben
Formål: Selskapets virksomhet er å eie og forvalte fast eiendom
10 Konjunkturledigheten
Barometeret Utdrag fra Pengepolitisk rapport 2/18 fra Norges Bank. Figurene kan hjelpe deg til å beskrive tilstanden i norsk økonomi. Oppgi følgende kilde.
Investering og finansiering INEC 1800
Tilbud og etterspørsel
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K7.6 Steigum
Nasjoners velstand (og fattigdom)
Pengepolitikk og realinvesteringer
Åpen økonomi aggregert etterspørsel
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K7.5 Steigum
Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte
Nettoeksportfunksjon med flytende valutakurs
Sysselsetting, arbeidsledighet og lønn
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K7.3 Steigum
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K2.6 Steigum
Intro: Det finansielle systemet
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K9.2 Steigum
Konjuktur i en åpen økonomi
Grunnmodellen: likevekt
Nominelle renter og realrenter
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K4 Steigum
Vi beklager, men opptaket mangler for første del av talen
Utskrift av presentasjonen:

Inflasjons kostnader (og fordeler) Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K2.6 Steigum De fleste sentralbanker og regjeringer i utviklet land ønsker en lav og stabil inflasjonsnivå. Hvorfor er dette så viktig? Høy og ustabil inflasjon kan ha store kostnader. Det påvirker våre avgjørelser om hvordan og hvor mye vi sparer, investerer og kjøper. En stabil inflasjon gir mindre usikkerhet om framtiden og bedre vilkår for å gjøre langsiktig investeringer. Høy og ustabil inflasjon er nesten alltid sett som noe å unngå. Men litt inflasjon kan faktisk være noe som er gunstig og som gjør en økonomi mer stabil.

Hvorfor skjer inflasjon? Segniorage: Sentralbanken øker bankenes reserver ved å gi kreditt til staten. Hyperinflasjon: >20% per måned Deflasjon: fall i priser Stabil inflasjonstakt som mål. Til syvende og sist skjer inflasjon på grunn av segniorage: det er når sentralbanken øker bankenes reserver ved å gi kreditt til staten. Du kan tenke på det som at sentralbanken trykker penger som staten bruker til å betale regningene. Staten tjener på dette, men det er ikke gratis. Siden man øker omløpet av penger uten å øke produktiviteten, så forårsaker dette inflasjon. Og inflasjon er en subtil form av skatt. For eksempel, hvis du har en sum som står på brukskonto og som ikke får rente og det er 5 percent inflasjon, så blir de pengene 5% mindre verdt hvert år. Staten har skattet vekk dine penger via inflasjon. I værste fall, når staten er så svak at segniorage er nesten eneste måte de kan betale sine regninger på, så kan lanetd oppleve hyperinflasjon. Dette defineres som inflasjon som er høyere en 20% per måned. Heldigvis har det vært få eksempler av dette i historien, og er nesten alltid forårsaket av korrupt og ekstremt inkompetente regjeringer. På motsatt side har man deflasjon. Dette er når prisnivået faller. Dette er ofte sett som enda værre enn litt inflasjon. Tenk på va det gjør med investerings- og forbrukssvillighet. Hvis du tror at alt blir billigere neste år, da har man ikke sterk incentiv til å investere nå eller kjøpe nå. Det som sentralbanker ofte har som mål er et stabilt og forholdsvis lite inflasjonsnivå. Svingende inflasjonsrater har store ulemper - investeringer er basert på forventninger om framtiden, og store svingninger i inflasjon gjør investeringer mer usikker. - Høy inflasjon undergraver også finanssystemet. Insentivet til å spare, for eksempel, kan svikte hvis man tror at sparepengenes kjøpekraft blir spist opp av inflasjon.

Hvorfor ikke 0-inflasjon? KPI overdriver økning i levekostnad. 0-inflasjon gir mindre from realrentefall i nedgangstider. Letter å gjennomføre reallønnsnedgang med litt inflasjon. Man kan kanskje spørre hvorfor de fleste sentralbanker har mål om lav inflasjon, for eksempel Norges Bank har mål om 2 prosent inflasjon. Hvorfor ikke 0? Det er flere grunner for å ønske seg litt inflasjon, målt som endring i KPI. Det første er at KPI har en tendens til å overdrive økning i levekostnaden. Grunnen er, som diskutert tidligere, at kurven av varer som KPI følger er konstant. I virkelighet endrer vi våre kjøpevaner basert på endringer i pris. Når prisen på epler går opp, så kjøper vi flere appelsiner. En annen grunn for å ha litt inflasjon som har blitt mer relevant i det siste har vært at det gir muligheten til å ha en negativ realrente. Husk at realrente er definert som den nominelle renten menus inflasjon. Den Nominelle renten kan vanligvis ikke bli negativt siden da ville alle bare holde penger, som gir 0 nominelle renter. Men med inflasjon så kan man ha positiv nominelle renter samtidig som det fører til en negativ realrente. Dette gir litt mer fleksibilitet til sentralbanken når det utfører pengepolitikk. Den siste grunnen for å ønske seg litt inflasjon er at det blir letter å gjennomføre reallønnsnedgang. Noen ganger har lønnsnivå i et land blitt for høy. For eksempel i hellas i etterkant av finanskrisen. Eksportene blir ikke lenger konkurransedyktig. Samtidig er det ofte veldig upopulært å få en kutt i lønnet sitt. Lønnsnivået er det makroøkonomer kaller for «sticky», at den ikke beveger seg nedover veldig lett. Med litt inflasjon så kan den nominelle lønnen være konstant samtidig som reallønnen går ned hvis det er behov for dette.