Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K2.6 Steigum

Presentasjon om: "Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K2.6 Steigum"— Utskrift av presentasjonen:

1 Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K2.6 Steigum
Finanskapital Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K2.6 Steigum Vi har allerede snakket mye om kapital, men fram til nå har det referert til real-kapital: produksjonsmaskiner, biler, kontor, bolig, osv Finanskapital er alle former for fordrings- og gjeldsobjecter. Det gir en rett eller forpliktelse på en verdi og ofte til å motta eller ta i mot rente. Hver rett (fordring) har en tilsvarende forpliktelse (gjeld). For eksempel, et bankinnskudd er en fordring på banken (en rett til å få pengene tilbake når man skal kjøpe noe), og for banken er det en gjeld (forpliktelse til å overføre de pengene til kunden eller en annen bank når kunden ønsker.) Ofte kan man knytte finanskapital som en fordring eller gjeld knyttet til realkapital: en bedrifts banklån med pant i fabrikk og maskiner, for eksempel, eller en billån med pant i bilen.

2 Finanskapital Kontanter Monetær basis Bankinnskudd og kontopenger
Utenlandsk valuta Lån og kreditt Sertifikater og obligasjoner Aksjer Finansielle derivater

3 Kontanter Sedler og mynt Brukes til betalinger umiddelbart
Null nominelle rente Mister verdi over tid (med positiv inflasjon) Sedler og mynt Brukes til betalinger umiddelbart Null nominelle rente Mister verdi over tid (med positiv inflasjon)

4 Basis pengemengde (monetær basis)
Sedler og mynter + innskudd i Norges Bank Innskudd i Norges Bank: Bankenes reserver Basis pengemengde, eller monetær basis er pengene i vår økonomi som sentralbanken kan kontrollere direkte. Det består av sedler og mynter, men det består i hovedsak av bankenes innskudd i Norges Bank Alle banker i Norge har en konto hos Norges Bank. Norges bank fungerer på den måten som Bankenes bank. Banker i norge har krav på seg å ha en viss buffer, noe som heter reserver, og disse pengene må stå på konto hos norges bank. Dette skal føre til stor tillitt i systemet, siden banker vet at det er trygd å handle med andre banker på grunn av de har reserver som er på en trygg plass.

5 Bankinnskudd og kontopenger
Flere måter å skape kontopenger: Sette inn sedler og mynter Banker innvilger et lån og setter lånebeløpet inn på kundens konto Banken kjøper verdipapirer og summen blir godskrevet på kundens konto. Flere måter å skape kontopenger: Sette inn sedler og mynter Banker innvilger et lån og setter lånebeløpet inn på kundens konto Banken kjøper verdipapirer og summen blir godskrevet på kundens konto. Her ser vi at i vår økonomi, så er det ikke bare sentralbanken som kan skape penger, men også privatbankene som skaper penger på daglig basis.

6 Andre former av finanskapital
Utenlandsk valuta Lån og kreditt Sertifikater og obligasjoner Aksjer Utenlandsk valuta er andre lands sedler og mynt og bankinnskudd i disse penge-enhtene Lån og kreditt er bare en kontrakt mellom långiver og låntaker Kontrakten sier at låntaker er forpliktet til å betale renter og avdrag på bestemte datoer i fremtiden, ofte med pant i noen form av realkapital (fabrikk, hus, maskin, bil, osv) Sertifikater og obligasjoner: Omsettelige verdipapirer som utstedes både av statlige institusjoner og private selskap. Det er også en form av en kontrakt: en forpliktelse til å betale en viss summ (pålydende verdi) på en viss tidspunkt i framtiden (termin). Aksje: en eierandel av et aksjeselskap.