Mottak av slagpasienter Yngve Müller Seljeseth Overlege Slag og alderdomssjukdommar Ålesund sjukehus

Om avdelingen Middels stor slagenhet med 8 senger Medisinsk avdeling – slag/geriatri 16 senger Innlagt ca 1000 pas ved seksjonen, overkant 200 med hjerneslag og 80 TIA Geriatere som ansvarlige, samarbeid med nevrologer ved diff.diagnostisk utredning Rask tilgang på røntgen/hjertediagnostikk, gjør ultralyd halskar og transkraniell doppler selv Varierende trombolyseantall fra tertial til tertial – 14,5% i snitt i fjor

Slagenhet Godt dokumentert effekt i forhold til nevrologisk/medisinsk sengepost Driftes av spesialist i geriatri, indremedisin eller nevrologi Benytter seg i stor grad av geriatrisk metode med tverrfaglig vurdering, mobilisering og komplikasjonsforebygging, samtidig med høyt akuttfokus Dårlig dokumentert hvilke enkeltpunkter i behandlingen som er de viktigste Standardisering av behandlingen med skriftlige prosedyrer og sjekklister er et viktig punkt

Team Lege styrer utredning og konkluderer i samarbeid med hele teamet Sykepleier – tidlig mobilisering, ADL vurdering, praktisk bistand, svelgvurdering, overvåkning, medikamenter, kommunikasjon pårørende/kommune Fysioterapeut – tidlig mobilisering, motoriske utfall, fallvurdering, forflytningshjelpemidler Ergoterapeut – kognitive utfall, praktiske hjelpemidler, klarlegging av hjem Logoped – afasi, dysartri, pareser ansikt/svelg Kommunikasjonshjelpemidler Farmasøyt – interaksjoner, råd om administrering, pasientinformasjon Sosionom – ved yrkesaktive, fremmedkulturelle mtp trygderettigheter Klinisk ernæringsfysiolog – langvarig sondeernæring, underernæring ved innkomst

Teammøter Daglige møter på 15 min Første dag presenteres nye pasienter og avtaler hvem som skal vurderes og spesielle utfordringer Rask gjennomgang av de andre pasientene mtp funn og behov for oppfølgning, ev. samvurderinger Så snart alle faggrupper har vurdert pasienten, skrives tverrfaglig plan for innkomststatus– sendes med ved utreise Skal oppdateres med endring under oppholdet

Familie/Sosialt: <> Boforhold: <> Tverrfaglig plan TVERRFAGLIG KARTLEGGINGSMØTE   Innkomstdato: <> Diagnose TOAST klassifikasjon (årsak): <> OCSP klassifikasjon (lokalisasjon), (MR/CT funn): <> Tidligere sykdommer Initialstatus Almenntilstand: <> Kommunikasjon/språk: <> Mentalt/kognitivt: <> Hørsel: <> Syn: <> Smerter: <> Sår: <> Ernæring: <> Svelg: <> Søvn: <> Motorisk funksjon: <> Forflytning: <> Evt: <> Aktivitet Familie/Sosialt: <> Boforhold: <> Hjelp i hjemmet: <> Tidligere funksjonsnivå: <> Hjelpemidler: <> Arbeid: <>   Test/motorikk Rankin: <> NIHSS: <> Antatt omsorgsnivå Hjem, sykehjem, annet: <> Hovedmål (v/slagenheten) <> Tiltak Måltid: <> Mobilisering: <> Personlig stell: <> Annet: <> Informasjon Pårørendemøte dato: <> Kontaktperson/pårørende: <>

Alle faggrupper får informasjon og kunnskap om pasienten og tilstanden Lettere å gå sammen om vurderinger og unngå dobbeltvurderinger God arena for diskusjon av utfall og ferdigheter, samt prognose mtp videre rehabilitering Skaper følelse av at det er vi alle som behandler

Prosedyrer vs sjekklister Prosedyrer beskriver mer fullstendig behandlingen og ofte hvorfor det skal gjøres Detaljert og omfattende Krever tid å sette seg inn i Egner seg for konkrete arbeidsoppgaver ”Sykdomsprosedyrer” blir for bakgrunnsorientering Sjekklister kortfattet om hva som skal gjøres og når Kan gi enkel informasjon ved vikarbruk Huskeliste ved komplekse behandlinger/mange observasjoner

Flytprosjekt Startet i 2009 Ovenfra og ned vedtak med omfattende teori og prosedyrer – egne kurs for dette Hadde samling med gråpapir på gulvet der problemer med dagens behandling ble skrevet ned og forslag til forbedringer i behandlingen ble notert Arbeidsgruppe med lege, fagavdeling og prosjektsykepleier Ble ferdigstilt første versjon i 2010, revidert sist i år Skal både være en sjekkliste for ansatte, men også mulighet for pasienter/pårørende å kunne se hva de kan forvente av utredning og behandling Ligger under pasientflyt www.helse-mr.no

Flytprosjekt - erfaringer Økt fokus på kvalitetsarbeid Mer standardisert behandling pga sjekkliste Enklere for vikarer og nyansatte Begrenset bruk i det daglige av selve flytboksene Viktigste poenget er prosessen med problemdiskusjon – krever gjentagelse for vedvarende effekt

Informasjon 20% av innbyggere i Oslo vet om symptomer på hjerneslag Forklare hva som har skjedd og hvorfor vesentlig for motivasjon for adferdsendring og bruk av medikamenter Involvering av medlemmer av tverrfaglig team gir mulighet for direkte råd mtp forflytning, håndtering ved neglekt, praktiske hjelpemidler, støtteordninger Vist at dette er en stor utfordring ved hjemkomst

Hvordan skal informasjon gis I akuttfasen hva som har skjedd og at pasienten nå blir utredet – positiv holdning Avklare tidligere funksjon, utfordringer, boligforhold, sosiale forhold Formalisert pårørende og pasientsamtale når utredningen er gjort og man kan konkludere – med deler av team Hva er sykdommen og utfallene, hva er godt fungerende? Hvorfor har det skjedd og hvordan forebygges det? Fokus på rehabiliteringsbehov og hvor/hvordan det skal skje Mulighet for hjemkomst og ev. tilrettelegginger Positiv, men realistisk holdning Utreisesamtale Hva er diagnosen? Hvordan skal utfordringene håndteres og av hvem? Videre oppfølgning Medikamenter og adferdsendringer Informasjonsbrosjyrer Muntlig og skriftlig informasjon

Oppsummering Slagenheter skal ha akuttfokus sammen med komplikasjonsforebygging og rehabilitering Tverrfaglig gjennomgang av egen praksis er en forutsetning for en vellykket standardisering av behandlingen Sjekklister øker kvaliteten i det daglige arbeidet, men krever oppfølgning Korte, daglige teammøter øker tverrfaglig fokus Informasjon og opplæring av pasienter og pårørende trygger hjemreise og riktig behandling Norsk hjerneslagregister vil bli et nyttig verktøy for å kunne følge kvaliteten i hjerneslagbehandlingen Kvalitetsparametre kan bidra til endring av praksis