Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret.

Presentasjon om: "Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret

2 Agenda – Kunnskapsbasert versus konsensusbasert fagprosedyre – AGREE-kravene Fokus på noen AGREE-krav – Erfaringsbasert kunnskap i fagprosedyrer – Pasienterfaringer i fagprosedyrer – Konklusjon

3 Kunnskapsbaserte versus konsensusbaserte fagprosedyrer Konsensusbaserte fagprosedyrer – Skriver ned dagens praksis – Hva mener de mest sentrale (antatt mest erfarne og kompetente) fagpersonene i miljøet? Hvordan pleier vi å gjøre det her hos oss? Hva mener du er beste fremgangsmåte?

4 Kunnskapsbaserte versus konsensusbaserte fagprosedyrer Kunnskapsbaserte fagprosedyrer – Baserer seg på en standardisert fremgangsmåte: AGREE-kravene – Tydelig kobling mellom anbefaling i prosedyre og forskningsresultater  Forskningsresultater omsettes til praksis i klinikken

5 AGREE-kravene Appraisal of Guidelines for Research & Evaluation II OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres) 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for 6. Fagprosedyrens mål er klart definert METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring) 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert

6 Hva kjennetegner en kunnskapsbasert prosedyre? Fokus på noen viktige AGREE-krav – Metodisk nøyaktighet Systematisk litteratursøk Utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget Vurdering av kunnskapsgrunnlagets kvalitet – Tverrfaglig utarbeiding – Høring av prosedyren

7 Metodisk nøyaktighet Bruk PICO! P Pasientgruppen I Hvilken type intervensjon skal vurderes? C Hva er den viktigste sammenlikningen (comparison)? O Hvilke utfall (outcomes) er viktige?

8 Metodisk nøyaktighet Hvilket studiedesign? Spørsmål om:StudiedesignKjernespørsmål Utbredelse Tverrsnittsstudie Hvor mange Årsak/risiko Kohortstudie Kasus-kontrollstudie Hvorfor får noen ryggplager? Er inaktivitet en risikofaktor? Diagnose/ screening Tverrsnittsstudie (med en gullstandard) Hvordan kan vi avgjøre Effekt av tiltak Randomisert kontrollert studie Kan trening forebygge tap av benmasse hos postmenopausale kvinner? PrognoseKohortstudie Hvordan går det Erfaringer Kvalitative forskningsmetoder som fokusgrupper, dybdeintervjuer og deltakende observasjon Hvordan opplever

9 Metodisk nøyaktighet Litteratursøk i Kunnskapspyramiden Kunnskapspyramiden Brian Haynes Litteratursøk utføres helst av bibliotekar med kompetanse i systematisk litteratursøk Start søket høyt i pyramiden

10 Metodisk nøyaktighet Kvalitetsvurdering av kunnskapsgrunnlaget – Er det brukt relevant studiedesign? – Hvor mange pasienter var involvert? – Hvor gammel er studien/oversikten? – Hva var konklusjonen? – Er resultatene overførbare til norske forhold? – Sammenheng mellom anbefalinger og forskning – (Ev. GRADE)

11 Tverrfaglig utarbeiding av prosedyren F. eks ved akutt funksjonssvikt: – Sykepleier – Fysioterapeut – Ergoterapeut – Lege – Kunne ha vært enda flere Tverrfaglig samarbeid forutsetter trygghet i egen yrkesrolle

12 Høringsprosess Prosedyren sendes på høring: – En eller flere eksperter på feltet Som ikke har deltatt i utarbeidelsen av prosedyren – ”Uhildet” høring Annet sykehus Annen kommune, annet sykehjem Om mulig – høring i alle ”leirer” i fagmiljøet

13 Erfaringsbasert kunnskap Hvordan kan vi ta erfaringskunnskap inn i prosedyrer? – Prosedyregruppen er tverrfaglig sammensatt av klinisk aktive fagpersoner – Høring blant klinisk aktive fagpersoner – Noen kvalitetsvurderte abstrakter har allerede tatt inn klinisk erfaring

14 Pasienterfaringer Synspunkter fra pasientene – Ta med pasientrepresentant i prosedyregruppen – Sende prosedyren til høring i relevant pasientorganisasjon – Søke etter dokumentasjon av pasienterfaringer Organisasjonenes nettsider – Utarbeide pasientinformasjon basert på prosedyresøket

15 Konklusjon En kunnskapsbasert fagprosedyre baserer seg på: – Systematisk litteratursøk – Kritisk vurdering av oversikter og studier – Tverrfaglig utarbeiding hvor klinisk erfaring tas med – Pasienterfaringer – Høring før publisering