”Vi så det allerede i 1. klasse” Tidlig innsats i leseopplæringen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Leseopplæring som grunnleggende ferdighet med vekt på leseforståelse og lesestrategier Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking,
Advertisements

NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT
”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE”
Å gi rammer som støtte for elevenes skriving
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
Veiledet lesing Mørkved skole
STASJONSUNDERVISNING
Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring
Early Years ”New Zealand-modellen”
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Praksislærermøte GLSM-praksis
Forskjeller på tale og skrift
Velkommen til klasse- foreldrene
CASE VÅRE ELEVER: Umotiverte elever Dårlige lese- og skriveferdigheter
Den andre leseopplæringa
Hva er lesing? Lesing som grunnleggende ferdighet
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Tankekart og læringstrategi
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
VELKOMMEN TIL TEMAKVELD PÅ 1. TRINN
FORELDREMØTE 1. KLASSE 11. MARS 2015.
Lesing og skriving i matematikk GLU 5-10 Vivian, Eirin, Desiré og Stine GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER.
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
P ROSJEKT OM FAGTEKSTER Av Annette, Vegard, Ingrid og Sindre Hedrum u.skole.
Lesing og lesestrategier
Forrådt Av Amalie Skram.
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Skriving i begynneropplæringa
Lorentzen, GLSM, 2005, Datamaskin frå 1. trinn IKT Fra første årstrinn.
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS.
Referat fra foreldremøtet tatt rett ut fra PowerPoint presentasjonen.. Forventninger til oss i 2a (Lars) Våre klasseregler utarbeidet av klassen.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement – Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Språkløyper Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving sprakloyper.no.
Two Teachers En kort innføring til foreldre. Hva er Two Teachers? En av tidenes største norske studier på utdanning. På initiativ fra Kunnskapsdepartementet.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
ARBEID MED LÆRINGSSTRATEGIAR ”Alle lærere er ikke norsklærere, men alle er leselærere”.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
Lese- og skrivevansker
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Velkommen til foreldremøte i 2d
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Velkommen til foreldremøte i 2a
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
Agenda Rutiner på skolen Informasjon skole/hjem/SFO STL/ Lesing Fag
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Å lese for å lære Den 2. leseopplæringen.
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Lesskriv 4.
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

”Vi så det allerede i 1. klasse” Tidlig innsats i leseopplæringen Kristin Sunde Universitetslektor

Leseforståelse = avkoding・språkforståelse Hva er lesing? Forkunnskaper Motivasjon Leseforståelse = avkoding・språkforståelse (Gough & Tunmer, 1986) Forståelsesstrategier (Bråten, 2007)

Kunnskapsløftet Eksempler på kunnskapsmål (Kunnskapsdepartementet, 2006) Etter 2. trinn: vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord Etter 4. trinn: lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster

Tidlig innsats Hva betyr det? ”For det første omfatter det innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, deriblant gjennom barnehagen og de første skoleårene.” ”For det andre omfatter det tidlig inngripen når problemet oppstår eller avdekkes, uansett på hvilket tidspunkt i skoleløpet eller livet det er.” Både forebygging og intervensjon er sentralt! (Bjørnsrud & Nilsen, 2012)

Tidlig innsats Opplæringsloven (Opplæringslova, 1998) § 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats (…) På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

Tidlig innsats Økt lærertetthet Økt innsats spesielt mot de som strever med lesing og matematikk

(Husveg, 2014) (Birkedal, 2014)

Dersom ein elev på 1. trinn strevar med leseinnlæringa, når oppdagar du det vanlegvis? (Husveg, 2014)

Læreres og På sporets identifiseringer (Birkedal, 2014)

Kva utfordringar ser du som mest krevjande i arbeidet med dei elevane som strevar med lesinga? (Husveg, 2014)

tid tiltak

tid tiltak

(Sunde, 2015)

Leseutviklingen (Knivsberg & Heber, 2009)

Leseutviklingen (Knivsberg & Heber, 2009)

Bokstav-gjenkjenning Bokstavkunnskap (Tønnessen & Lundetræ, 2014) (Skaathun, 2013) Bokstav-gjenkjenning Bokstav-gjenkalling Å skrive bokstaven

Eksplisitt undervisning Hva og hvordan? (Morrow & Gambrell, 2011) Forklaringer hva skal de lære? når/hvor skal det brukes? hvorfor er det viktig å lære? Modellering vis, og snakk høyt om hva vi tenker og gjør – det er disse tankerekkene mange ikke klarer å gjøre uten støtte. Støtte og stillas Mye støtte hvis noe er nytt, eller at elevene strever med det. Reduser gradvis støtten. Ikke alle trenger den samme type/mengde støtte.

Eksplisitt undervisning (Morrow & Gambrell, 2011) Elevene må omgis med mye lesing og skriving, da vil trening på ulike ferdigheter oppleves som meningsfylte. Organisering og prioritering er viktig for å få det til. Det er viktig å sette av tid til å arbeide med avkodingen når en jobber med tekst. En viktig forutsetning for at den implisitte læringen skal ha god effekt.

Oppsummering Avkodingsferdigheter har for lite fokus etter de første årene på skolen –Det får følger spesielt for de elevene som ikke automatisk tilegner seg disse ferdighetene. Lesing er læring! Elevene som strever trenger ikke nødvendigvis noe annet enn de andre – men mer intensivt og eksplisitt. Ikke glem avkodingen!

Litteratur Birkedal, I. K. (2014). Tidlig innsats: Faktorer lærere vektlegger når de blir bedt om å vurdere hvem som kan være i fare for å utvikle lese- og skrivevansker i starten av 1. trinn: University of Stavanger, Norway. Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2012). Tidlig innsats - bedre læring for alle? Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bråten, I. (2007). Leseforståelse–om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon(2), 3-11. Retrieved from http://www.videnomlaesning.dk/wp-content/uploads/Ivar_Braaten.pdf Gough, P. B., & Tunmer, W. E. (1986). Decoding, Reading, and Reading Disability. Remedial and Special Education (RASE), 7(1), 6-10. Husveg, H. A. (2014). Tidleg innsats. Kva er det som må til for å lukkast med tidleg innsats retta mot elevar som står i fare for å utvikle lese- og skrivevanskar? : University of Stavanger, Norway. Kunnskapsdepartementet. (2006). Kunnskapsløftet Retrieved from http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/ Morrow, L. M., & Gambrell, L. B. (2011). Best practices in literacy instruction (4th ed. ed.). New York: Guilford. Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Retrieved from http://www.lovdata.no/ Skaathun, A. (2013). Lesesenterets staveprøve. Sunde, K. (2015). Tidlig identifisering - er det nok? Læreres erfaringer knyttet til å få identifisert elever som kan være i faresonen for å utvikle lesevansker: University of Stavanger, Norway. Tønnessen, F. E., & Lundetræ, K. (2014). Å lykkes med lesing : tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal akademisk.