LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Advertisements

FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
Atferdsanalyse Sosial læringsteori
Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring
Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Læring Forelesning i A1ab 2008
LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver.
læring Tønsbergstudiet, videreutdanning,
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Læringsmiljø KFU Altona Skole og Ressurssenter Vår visjon: Sammen om læring Våre verdier: Tilhørighet, mestring og respekt.
Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap.
Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
Skifter i tiden Barndom som kulturelle konstruksjoner.
Accountability – med tilstandsrapportering som eksempel ”6- Fylkeskommunesamarbeidet” Oslo
Det vurderende øyet.  Observasjon  Intervju  Spørreskjema  Logg  Valg av metode(r)  Etikk Kilder; Bjørndal 2002, Jacobsen og Thorsvik 1997,Johannesen.
GENG , A 08:30-11:15 B 11:30-14:15.
Læringsteorier i matematikk -hvorfor gjør vi det vi gjør i matematikkundervisninga?
Barnesyn og barns medvirkning
Kapittel 7 Læring.
Refleksjon over egen læring har stor effekt
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Vurdering i Kunnskapsløftet
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Mål Faglige mål: “Reflektiv rådgiver” Teoretisk oversikt
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Tilrettelegging for læring med IKT … Kompetanseheving for PV-gruppa
- eksempel fra KROPPSVØING
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Samtaletrekk B – Samarbeid
Bevis i matematikk- undervisningen
Kapittel 11 Læringsteori.
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
1. Innledende påstander om organisasjoner
Definisjonsoppgave Definer begrepet TEORI
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Læringspsykologi: Grunnlag og anvendelse
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Teknologi i realfagene B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Montessori og teknologi
Modul 4 – Representasjoner
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Oppfølging av Høstrapporten
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Nå er vi spente!.
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Velkommen til foreldremøte
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Høstrapport – tall og statistikk
Critical Literacies and Awareness in Education
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 3 – Intensiv opplæring
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

LÆRING LUT - HIVE Januar 2011

Hva er læring? Hvordan kan vi vite hva elevene lærer? ?

Tre metaforer for læring Behavio-ristisk Kognitiv Sosio- kulturell Mottakeren Forskeren Kulturell Deltaker

BEHAVIORISMEN Empirisme Læring: overføring, imitasjon Tabula rasa Kunnskap: objektive fakta - kvantitativ Prøving og feiling, straff og belønning

Behaviorismens tre grunnsetninger (Atkinson 1990) 1. Klassisk eller operant betinging er byggestenene i enhver form for læring 2. Læringens lover er i bunn og grunn de samme for alle arter 3. Læring iverksettes alltid av eksterne eller miljømessige faktorer

Behaviorismens tre grunnsetninger (Atkinson 1990) forts. 1. Klassisk eller operant betinging er byggestenene i enhver form for læring 2. Læringens lover er i bunn og grunn de samme for alle arter 3. Læring iverksettes alltid av eksterne eller miljømessige faktorer

Burrhus Frederic Skinner (1904-1990) Prinsipper for undervisning Klargjøre målet med undervisningen Uttrykke dem i klare atferdstermer Utarbeide delmål Finne en hensiktsmessig rekkefølge for delmålene – det enkleste først

Kritikken mot “den tradisjonelle skolen”

Kognitivisme - Konstruktivisme Kognitivismen oppstod som et opprør mot behaviorismen Mennesket er langt mer enn det som kan observeres Læring er langt mer enn det som kan måles i endret atferd Menneskets evne til rasjonell tenkning og menneskelig kognisjon settes i fokus Det elementet i kognitivismen som har fått størst innflytelse når det gjelder synet på læring er konstruktivisme, ideen om at personen selv konstruerer sin versjon av omverden, gjennom de erfaringer som han eller hun gjør. Læring skjer gjennom aktiv utforskning…elevene må erfare – konstruere egne skjema modeller av virkeligheten gjennom aktiv utforskning av fenomenene rundt seg Menneskets tenkning skiller seg klart fra andre dyr Grunnleggende forskjell på barn og voksne – stadier – faser som muliggjør gradvis økende abstraksjon av elementer i omgivelsene

Jean Piaget (1896-1980) Handling og utforskning er en forutsetning for læring Kunnskap er konstruksjoner i form av skjema Læring er endring i skjema Utvikling skjer gjennom stadier Det er ulike typer av kunnskap Barnets egosentrisitet og evne til desentrering er avgjørende for hva barnet kan lære

Kognitivismen Kjennskap til elevenes nivå og forutsetninger Aktivitet – erfaring – gjentakelse: STUDENTAKTIVE FORMER Har hatt sterk innflytelse på de siste tiårs skolereformer

Den sosiokulturelle tilnærmingen Michael Cole: Matematikk-prosjekt i Liberia

Lev SeminovVygotskij (1896-1934) ”En av pedagogikkens store genier” (Bråten 2006)

Tre vitenskapelige tilnærminger til læring Behavioristisk Kognitiv Sosio- kulturell KUNN-SKAP Objektive sannheter Vår evne til å avdekke naturlovene Konstruksjoner Subjektiv forståelse Situert Sosial Historisk LÆRING Kvantitativ økning av fakta og handlingsprinsipper Økende presisjon i utførelse Erfaring Nyansering og utvikling i konstruksjoner Erfaring og refleksjon over erfaring Kulturell Alltid forbundet med kulturelt utviklede redskaper Begreper UNDER- VISNING Demonstrasjon Overføring av fakta Legge til rette for at studentene erfarer – reflekterer – erfarer igjen Etablere læringsmiljøer med rik tilgang på redskaper Dialog