Hvordan møte atferd som utfordrer? Rådgiverkonferanse Hamar 06.12.17 Arne Tveit Midt-norsk kompetansesenter for atferd

Tema for forelesningen 06.12 Hvem er det som utforder oss? Hvordan forstår vi elever som utfordrer? Lærepyramiden - støtte – konfrontasjon Mestring av utfordrende atferd Hvordan mestre stress? Ulike grensesettingsstrategier Prinsipper for bruk av konsekvenser Arne Tveit - desember 2017

Hvem er det som utfordrer oss i skolen? Tøffingene Vidløftige jenter De stille, anonyme,venneløse De sårbare elevene De utagerende, venneløse De utagerende, gjengmedlemmene Arne Tveit - desember 2017

”Den endimensjonale forklaringen” Vanskene blir omtalt nesten utelukkende som et problem ved den unge selv Unnlater bl.a å si noe om: Det sosial miljøet - interaksjonen Den konkrete situasjonen Barnets sterke sider De voksnes rolle Arne Tveit - desember 2017

En flerdimensjonal forståelse av barns handlinger og læring i skolen Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier Begrepet «sammensatte lærevansker» Arne Tveit - desember 2017

HVORDAN FORSTÅR VI ELEVENE? «Elever gjør det riktige så sant de kan» eller «Elever gjør det riktige så sant de vil» (Ross Green) Arne Tveit - desember 2017

Det er bare en ting som kan avgi mål for hva en skole bør være, og denne ting er forståelse av det som er skolens hovedsak, nemlig eleven. Ikke «forståelse» i sentimental forstand, men i betydningen «innsikt». Jens Bjørneboe 1976 Hvem har sagt dette ?Det er ikke vanskelig å være enig med Jens B, men i denne samme hengen har vi valgt å fokusere på kulturbygging og arbeidsfelleskapet blant de ansatte men det er innlysende at felles kultur ved Thora Storm må omfatte og involvere elevene og at det må arbeides målrettet og langsiktig også her. Arne Tveit - desember 2017

Hvordan forstår vi elevers vansker? Kategorisk Elevens individuelle vansker medfører problemer i skolen Fokus på egenskaper ved eleven Kategorisering i vanske-eller avvikskategorier Spesialpedagogisk tilrettelegging Løsningene er å kompensere for feil og mangler Elever med problemer Relasjonelt Fokus på elevens samhandling med andre Spesielle behov er en konsekvens av sosiale konstruksjoner Vekt på at elevene betraktes som aktører Løsningene er å endre konteksten slik at den passer Elever i problemer Arne Tveit - desember 2017

Noen trekk ved denne gruppen barn og unge Motstand mot skole Viser aggresjon og sinne Skepsis og manglende tiltro til voksne Vare for forandring – stor sårbarhet Dårlig sjølbilde Har dårlig sosial kompetanse Arne Tveit - desember 2017

Negative måter å møte disse barn og unge Straff og urimelige konsekvenser Liten forståelse Moraliserende holdninger Utålmodighet Manglende tilpasning Arne Tveit - desember 2017

Tre hovedstrategier for å skape et godt psykososialt miljø Tydelig klasse/gruppeledelse - den autoritative voksne Relasjonsarbeid med vekt på voksen-elev relasjonen Felleskapsaktiviteter med vekt på å bygge gode klasse/gruppemiljøer og fokusere på elev- elev relasjonen ( Eriksen og Lyng 2015) Arne Tveit - desember 2017

Tenk på en elev Som er blid, smilende og hyggelig Som er flink og pliktoppfyllende. Som er hjelpsom og samarbeidsvillig Som engasjerer seg og tar ansvar Som er nysgjerrig og kreativ Som du liker godt Arne Tveit - desember 2017

Tenk på et en elev Som svarer frekt, viser sinne og utfordrer din autoritet Som kommer i konflikt med andre barn og voksne Som er avvisende og lite medelsom Som er umotivert og mistrives Som isolerer seg Som du har problemer med å like Arne Tveit - desember 2017

Et paradoks at barn og unge med relasjonelle vansker ofte blir stilt ovenfor de største relasjonelle utfordringer. Arne Tveit - desember 2017

If you are not in posession – get in posistion (Bill Shankley) Arne Tveit - desember 2017

Relasjoner Struktur, regler og klare rammer Lærepyramiden Konsekvenser -grensesetting Struktur, regler og klare rammer Ros, oppmuntring, positiv oppmerksomhet Relasjoner Arne Tveit - desember 2017

HVORDAN BYGGE EN RELASJON? Samtale - lytte Anerkjenne eleven som det er Vise genuin interesse – spør og er nysgjerrig Bry seg By på seg selv Se og rose det positive ungdommen gjør sosialt og faglig Bruke elevens navn og har blikk- kontakt Være støttende Vise varme og omsorg Arne Tveit - desember 2017 17

Endring av unges atferd oppnås ved Maksimal oppmerksomhet mot ønsket atferd - minimal oppmerksomhet mot uønsket atferd Endring av de voksnes atferd i samspill med barnet/ungdommen Arne Tveit - desember 2017

” Catch the children being good” Du jobbet konsentrert og godt med denne oppgaven Modellen du har laget er både gjennomtenkt og kreativ Så hjelpsom du er! Du er jammen omtenksom! Her brukte du en lur framgangsmåte! Her var du rask med å finne fram til en løsning Du er nok en god venn å ha! Arne Tveit - desember 2017

Mestring av utfordrende atferd avhenger av følgende faktorer: Den voksnes relasjonelle posisjon til barnet eller den unge som viser utfordrende atferd. Tidligere erfaringer hos den voksne med håndtering av utagering, sinne, stress og aggresjon. Grad av struktur og forutsigbarhet i hverdagen for å dempe impulsivitet og frustrasjon hos barnet/den unge. Grad av stress/uro hos den voksne som er i samhandling med barnet/ungdommen som utfordrer. Arne Tveit - desember 2017

Stressforståelse Jo større belastning - dess større krav til kapasitet Belastninger Krav utenfra Jo større belastning - dess større krav til kapasitet Jo mer stress dess mindre perspektivtaking Egen kapasitet «Batteriladning» – lavt batteri – stress Stress er forholdet mellom krav og kapasitet Denne stressforståelsen må både ses i sammenheng med stress hos barn og unge og de profesjonelle voksnes stress i møte med disse barn og unge. Kan din kapasitet håndtere dine belastninger – i så fall unngår du stress, men hvis det oppstår et misforhold her så vil stress oppstå og du må redusere krav og belastninger. Det gjelder selvsagt overfor barn og unge som utvikler stress og det gjelder i forhold til deg selv hvis det oppstår stress i arbeidssituasjonen. Med utgangspunkt i mestringsforventning og det Bandura kaller self-efficacy så handler det om tro på evnen til å håndtere eget stress, eller mangel på tro på at du kan håndtere stress Roland 2016 Arne Tveit - desember 2017

Ulike grensesettingsstrategier Beskjeder og instruksjoner Påminnelser/advarsel Ignorering Tenkepause Logiske og naturlige konsekvenser Konsekvenshierarki Problemløsning ART Arne Tveit - desember 2017

Loven om minst mulig inngripen Arne Tveit - desember 2017

Ulike konsekvenser Naturlige Logiske Hva er forskjellen? Arne Tveit - desember 2017

Prinsipper for bruk av konsekvenser Endring av atferd vil ta tid selv om du bruker konsekvenser. Konsekvensen må stå i forhold til regelbruddet. Den må gjennomføres konsekvent. Konsekvensen må komme så fort som mulig. Konsekvensen må være mulig å gjennomføre. Arne Tveit - desember 2017

Konsekvenser forts Konsekvensen må framstilles som et valg barnet kan gjøre i forkant. Konsekvensene skal være ikke-straffende og rimelige. Det er viktig at den voksne ikke gjennomfører konsekvensen i affekt. Det er viktig å unngå bruk av tvang. Arne Tveit - desember 2017

Utfordrende barn og unge trenger autoritative voksenpersoner som: Er rause og inkluderende - har blikk for den enkelt og rom for alle Anerkjenner barnet/den unge for den han eller hun er og ikke bare i kraft av hva de gjør Stiller krav og har høye og realistiske forventninger. Er fleksible uten å være ettergivne - tar andres perspektiv, men bevarer sitt eget. Er sensitive uten å miste profesjonell distanse - følsom uten å la seg manipulere. Har glimt i øyet, bruker humor uten å bli sarkastiske Evner å tåle provokasjoner - Ser konflikt som en ressurs. Signaliserer genuin interesse og omsorg for sine medmennesker Arne Tveit - desember 2017

Anbefalt litteratur: Drugli,M.B.(2012) RELASJONEN LÆRER-ELEV. Oslo: Cappelen-Damm akademiske. Eriksen,I.M. og Lyng,S.T. (2015) SKOLERS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oslo. Rapport 14/15 NOVA-AFI. Green,R (2016) UTENFOR, Oslo: Cappelen – Damm Hattie, J (2013): SYNLIG LÆRING Oslo: Cappelen Damm. Moen ,T (red,2016) POSITIVE LÆRER-ELEV RELASJONER- EN KLASSEROMSFORTELLING. Oslo: Gyldendal forlag. Nordahl,T. (2010) ELEVEN SOM AKTØR: FOKUS PÅ ELEVENS LÆRING OG HANDLINGER I SKOLEN Oslo:.Universitetsforlaget. Nordahl,T.,Sørlie,M-A,Manger,T og Tveit,A. (2012) ATFERDSPROBLEMER BLANT BARN OG UNGE. Bergen: Fagbokforlaget. Nordenbo, S.E,Søgaård Larsen,M.,Tifticki,N., Wendt R.E og Østergaard, S. (2008) : LÆRERKOMPETANCER OG ELEVERS LÆRING I FØRSKOLE OG SKOLE. Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet. Tveit, A. (2012) ANERKJENNELSE, ROS OG REGLER I KLASSEROMMET. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. Webster- Stratton, C. (2005): HVORDAN FREMME SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE HOS BARN Oslo: Gyldendal forlag. Arne Tveit - desember 2017