Relasjonskompetanse Bærebjelkene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Jakten på det gode liv går via selvfølelsen
Advertisements

Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Fra ord til liv Mars 2011.
Elevenes røst 3 Omar Mekki, IMTEC.
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Normer, verdier og holdninger
Samspill og Samhandling
Det hele mennesket griper gleden i bevegelsen
Motivasjon.
Generelt ved medarbeidersamtaler
KLASSELEDELSE.
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
Vårt Lokalsamfunn En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker,
Å lykkes eller være lykkelig?
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Tillit Tillit er bærebjelken i gode relasjoner
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Lederforum 15. og 16. april 2013 Diktator mot dikter
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Mestring og forebygging av depresjon
Link er viktigere enn matte,
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider
PEL-eksamen Glu 5-10.
Aggresjon.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Trond Haukedal AS Fagforbundet Kreativ Omsorg ’14 ”Motivasjon og arbeidsglede…” Hamar onsdag.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Spørsmål til samtale 2 -Har du noen tanker om hva som kunne være til hjelp for Trond? -Hvordan kan du i din rolle bidra til bearbeidelse av noens vonde.
Følelser Følelsene er en sterk drivkraft i oss og styrer mange av handlingene våre Eksempler på følelser: Glede Sinne Frykt Tilfredshet Skyld Skam Lykke.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Asperger syndrom og ADHD
Verdensdagen for Psykisk Helse
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Profesjonsutvikling Relasjonskompetanse som grunnlag for god klasseledelse, tilbakemelding og læring.
Relasjonskompetanse DEL 2
Helsesøsterkongressen 2017
Verdier Ikke fem punkter på en lapp, men det som kjennetegner livet og hvordan det leves. Utfordres eller befestes av vår etikk. Ofte ser vi at gode verdier.
Hva er et menneske? Å tro at «menneskets hensikt er å arbeide» får andre konsekvenser for livet, enn å tenke at «menneskets hensikt er å bygge gode relasjoner»
«Det sympatiske mennesket»
Kapittel 1 SAMSPILL.
1 Kommunikasjon.
Psykisk helse.
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Sosial kompetanse i yrkesrollen
Sosial kompetanse og psykisk helse.
«Den gode timen på Saltvern»
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Danning og voksenrollen i barnehagen
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Om Verdensdagen for psykisk helse
Utskrift av presentasjonen:

Relasjonskompetanse Bærebjelkene Dimensjonene tillit og emosjonell modenhet veves tett inn i hverandre og representerer den tyngste komponenten i relasjonskompetansen.

Vær bevisst på at din virkelighet er bare din virkelighet. Vår opplevelse av verden er alltid et spørsmål om fortolkning. Vårt blikk kan hindre eller fremme utvikling. Det vi er bevisst på kan vi gjøre noe med, det vi ikke er bevisst på gjør noe med oss. Vi må sette oss inn i elevens situasjon ved å være tilstede, lytte, være tolerante, undre oss sammen, samtale, være åpen….. Vi må sjekke at vi forstår eleven rett. For å forstå andres følelser og reaksjoner, må vi først akseptere og forstå våre egne og bli klar over at vi har handlingsalternativ. Spurkeland og Lysebo 2016

Vær bevisst på forventningen dine Ubevisste forventninger styrer mer enn vi aner. Forventningene våre kan være bevisste eller ubevisste. Forventningene våre gir ofte utslag i selvoppfyllende profetier. Vi må reflektere over egne forventninger og eventuelt egne bakenforliggende fordommer til enkeltelev eller grupper av elever. Spurkeland og Lysebo 2016

Refleksjonsspørmål Gir du alle elevene de samme mulighetene? Hvilke forventninger har du til de ulike elevene i din klasse? Hvem har du høye forventninger til? Hva sier det eventuelt om din forståelse? Hvem har du lave forventninger til? Hva sier det eventuelt om din forståelse? Hadde du godtatt disse lave forventningene om det var ditt barn? Hvilken forståelse har du overfor den enkelte elev? Hvordan preger din forståelse ditt møte med eleven? Spurkeland og Lysebo 2016 s. 29

Ha tro på at alle vil og kan Vår læringstradisjon: sterk vektlegging på å oppdage og korrigere feil og problemområder. Hva er «normalt» Vi må fremme et menneskesyn som ivaretar alle Vi må ha grunnleggende tro på at i utgangspunktet er det slik at alle vil og kan. Mestring Lært hjelpeløshet Stagnasjon og resignasjon Spurkeland og Lysebo 2016

Refleksjonsspørsmål Har du bevisste eller ubevisste fordommer som preger dine forventninger og ditt møte med enkeltelever? Reflekter over om du har noen fordommer Noter ned! Mange opplever skam og skyld når slike ting kommer fram, men husk ; det du er bevisst kan du gjøre noe med, det du ikke er bevisst på gjør noe med deg. Hvordan preger disse fordommene dine forventninger? Hvordan preger de deg som lærer? Hvilke elever oppsøker du bevisst eller ubevisst ofte? Hva skyldes det? Kan du eventuelt prioritere tiden din annerledes? Spurkeland og Lysebo 2016 s. 30

Refleksjonsspørsmål Hvem oppsøker du bevisst eller ubevisst sjelden? Hva skyldes det? Hva sier det om deres relasjon? Hvilke tiltak kan du igangsette? Er du med på å bekrefte elevens egne negative forventninger? Ønsker du å bekrefte disse? Hvilke forventninger har du selv til elevens atferd? Fremmer dine forventninger elevens utvikling? Hva kan du eventuelt gjøre for å endre situasjonen?

Oppdrag Er noen av dine elever preget av lært hjelpeløshet? Hvilke følelser kan du registrere hos eleven? Hva blir kloke grep for å imøtekomme denne opplevelsen av hjelpeløshet?