Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015

Delegasjon av myndighet (kompetanse) Vil si at et organ/en person tildeler et annet organ/person myndighet Gir ikke fra seg egen kompetanse Har fortsatt ansvaret for utøving av kompetansen Kan trekke myndigheten tilbake Delegerende organ/person kan omgjøre vedtak i den utstrekning en ikke allerede har bundet seg Kan instruere eller gi retningslinjer om hvordan myndigheten skal utøves, både generelt og i en individuell sak

Begreper Primærkompetanse Subdelegasjon/videredelegasjon Intern delegasjon Ekstern delegasjon

Delegasjon i staten 1 Regjeringens adgang til delegasjon Ikke lovregulert på generelt grunnlag i staten, reglene bygger på ulovfestet rett Henger tett sammen med statsforvaltningens hierarkiske oppbygging Regjeringen har i utgangspunktet alminnelig organisasjonsmyndighet og kan delegere Noen grunnlovsbestemmelser og noen bestemmelser i lover oppstiller delegasjonsforbud; uttrykket som normalt benyttes er «Kongen i statsråd», se f.eks. oppll. § 1-5, men også bvl. § 2-4 skal i henhold til forarbeidene forstås slik

Delegasjon i staten 2 Departementenes adgang til delegasjon Lovgivningen legger ofte kompetanse til departementet, se f. eks koml. § 3 nr. 5 andre ledd Regjeringen bestemmer hvilket departement som har ansvaret for hvilket felt og hvilken lovgivning Loven må tolkes for å se hvorvidt myndigheten kan delegeres videre, ofte vil det foreligge delegasjonskompetanse For eksempel er myndigheten til å utøve lovlighetskontroll etter koml. § 59 for kommunale vedtaks vedkommende for de aller fleste typer vedtak delegert til fylkesmannen

Delegasjon i staten 3 Delegasjon til noen en ikke har instruksjonsmyndighet over Lovgivningen kan eksplisitt åpne opp for delegasjon til andre Ellers må loven tolkes, ordlyden gir ofte liten veiledning Sidelengs delegasjon er ofte problematisk Delegasjon til kommuner forutsetter normalt hjemmel for det i lov (eksplisitt eller instruksjonsmyndighet) eller avtale Delegasjon til private avhenger av hva og hvordan

Utgangspunkter og grunnleggende prinsipper i kommunen All myndighet ligger i utgangspunktet hos kommunestyret Sentrale beslutninger må treffes av kommunestyret – Der kommuneloven bruker det lille ordet ”selv” er det delegasjonsforbud Loven gir kommunestyret ganske vid adgang til delegasjon innen kommunen som rettssubjekt Må i utgangspunktet ha lovhjemmel for å delegere lovbestemt myndighet til selvstendige rettssubjekter Mye mer vidtgående adgang til delegasjon til sentrale politiske organer enn til enkeltpersoner eller administrasjonen All delegasjon til administrasjonen skal skje til rådmannen i formannskapsformen Et nyvalgt kommunestyre må vedta et reglement for delegasjon innen 31. desember året etter at kommunestyret ble valgt og konstituert (ny § 39 nr. 2 – dagens nr. 2 blir nr. 3) Det er gitt få særlige regler om kompetansefordeling og delegasjon i særlovgivningen, unntak eksempelvis plan- og bygningsloven og barnevernloven

Når delegasjonsforbud? Overordnede beslutninger, viktige i styringssammenheng Begrensninger særlig mht. - sentrale beslutninger om organisering av det politiske nivå i kommunen - årsbudsjett og økonomiplan - kontroll av den kommunale virksomheten

Delegasjon til politiske utvalg vs Delegasjon til politiske utvalg vs. delegasjon til administrasjonen/enkeltpersoner Rådmannen/ordfører, leder/arbeidsutvalg i folkevalgt organ, enkeltmedlemmer i byråd m/ ledelsesansvar Formannskap, fast utvalg, kommunedelsutvalg, byråd Kan få avgjørelsesmyndighet i ”alle saker hvor ikke annet følger av lov” Hjemler: formannskap jf. koml. § 8 nr. 3, fast utvalg jf. koml. § 10 nr. 2, kommunedelsutvalg jf. koml. § 12 nr. 3 og byråd jf. koml. § 20 nr. 1 Kan få myndighet til å treffe vedtak i ”enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning” Hva menes med dette? Hjemler: koml. §§ 9 nr. 5, 10 nr. 4, 12 nr. 4, 20 nr. 3 og 23 nr. 4

Delegasjon til styrer og adhoc-komiteer Til styrer hjemmel - koml. § 11 nr. 3 - "avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering” - tilsvarende formulering i koml § 27 (behandles senere) Til adhockomiteer – koml. § 10 nr. 5 kan tildeles ”myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag”

Særlig om intern delegasjon Intern delegasjon i kollegiale organer normalt ikke lov uten hjemmel Kommuneloven har slik hjemmel i en rekke bestemmelser om de politiske organene, jf. gjennomgangen ovenfor Intern delegasjon i administrasjonen tillatt så langt det er forsvarlig og kommunestyret eller andre som har delegert myndighet til rådmannen ikke har satt begrensninger

Oversikt over delegasjonsadgangen i formannskapsmodellen Kommunestyre Helse- og sosialutvalg Oppvekstutvalg Plan- og miljøutvalg Formannskap Rådmann Ansatte

Adgangen til delegasjon i en parlamentarisk styringsmodelljf. § 20 Byrådet kan få myndighet i «alle saker hvor ikke annet følger av lov» jf. nr. 3 - bare kommunestyret kan delegere til rådet Enkeltmedlemmer i kommunerådet kan også få delegert myndighet i «enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning» jf. nr. 3 (samme myndighet som rådmannen i formannskapsmodellen) – bare rådet kan delegere Vilkår for delegasjon til enkeltmedlemmer av rådet -kommunestyret har fattet vedtak etter § 20 nr. 1, 2. setn. om at enkeltmedlemmer i rådet kan få ledelsesansvar -kommunestyret kan si nei (bestemme noe annet) Kommunalrett 2011 Hans-Olav Toft

Særlig om hastesaker jf. koml. § 13 Kommunestyret kan utpeke formannskapet, et fast utvalg eller kommunerådet (i parlamentarisk modell) til å ha haster- kompetanse I slike situasjoner kan organet også treffe vedtak i saker som kommunestyret skal behandle (der det er delegasjonsforbud) Betingelser for å bruke myndigheten: - nødvendig med raskt vedtak - ikke tid til å innkalle det ordinære organet