Andre organiseringsformer med hovedvekten på kommuner

Presentasjon om: "Andre organiseringsformer med hovedvekten på kommuner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Andre organiseringsformer med hovedvekten på kommuner
Dosent Ingun Sletnes Andre organiseringsformer med hovedvekten på kommuner Onsdag 21. februar 2018

2 Hovedtrekk mht. organisering av kommunale oppgaver
organisering innenfor kommunen som rettssubjekt (kommunelov) organisering som eget rettssubjekt organiseringsmuligheter for virksomhet kommunen driver alene interkommunalt samarbeid (kan skje etter kommunelov eller etter annen lovgivning) Organiseringsformer der kommuner driver virksomhet i samarbeid med stat eller private Kjøp av tjenester - anskaffelsesregelverket

3 Kommunale organiseringsformer
Forvaltningsorganer Egne rettssubjekter Etat Foretak Vertsk. Koml. § 27 IKS AS Stiftelse Kommunestyret Deltakende kommuner

4 Rettslige utgangspunkter kommunale oppgaver
Hvilken frihet har kommunene? - lovpålagte oppgaver drift – contra myndighetsutøving - frivillige oppgaver Utøving av lovpålagt offentlig myndighet skal i utgangspunktet skje innenfor «vanlig» kommunal virksomhet eller som vertskommunesamarbeid (etter kommuneloven §§ 28-1 a-k.) Noen særlover har egne regler, for eksempel forurensningsloven og brannvernloven Lovpålagte driftsoppgaver (tjenesteyting) - den enkelte særlov må tolkes Gjennomgang av særlover fra Kommunene står ganske fritt når det gjelder lovregulerte driftsoppgaver, eksempelvis drift av barnehager og helse- og omsorgstjenester Viktig driftsoppgave som må skje av kommunen selv er drift av grunnskoler Frivillig tjenesteyting og forretningsvirksomhet/næringsvirksomhet – i utgangspunktet fritt, men obs. reglene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser

5 Statlige organiseringsformer
Forvaltningsorganer Egne rettssubjekter Departementer Direktorater Regjering Universiteter og høgskoler, en rekke ++++ Regionale helseforetak (4) AS Stiftelse Statsforetak Helseforetak (27 + 3)

6 Hva skal behandles her ? Hovedfokus kommunale foretak (KF) og interkommunalt vertskommunesamarbeid Kort om interkommunalt samarbeid etter koml. § 27 (§ 27-samarbeid) og interkommunale selskaper (IKS) Kort om AS og stiftelser, relevant for både kommune og stat NAV

7 Kommunalt foretak (KF)
Er en del av kommunen Styringsstruktur Kommunestyre Styre Foretakets ledelse, jf. koml. § 64 Rådmannen på sidelinja jf. koml. § 72 KF Stor-Elvdal Kommuneskoger Daglig leder

8 Hva brukes KF til? Tenkt brukt for virksomhet av mer forretningsmessig karakter, driftsoppgaver – ikke myndighetsoppgaver Havneforvaltning og drift av kommunale eiendommer, idrettsanlegg, kulturhus, kino, parkeringsvirksomhet, kjøkken etc. 198 KF registrert i Brønnøysundregistrene enhetsregisteret i 2018

9 Opprettelse av KF Er en del av kommunen, jf. koml. § 61
Må opprettes av kommunestyret «selv», jf. koml. § 62 nr. 1 Kan ikke etableres i samarbeid med andre kommuner Vedtekter må fastsettes og valg av styre må skje ved opprettelsen, jf. koml. § 62 nr. 1 Skal registreres i foretaksregisteret, jf. samme bestemmelse ( foretaksregistreringen regulert i foretaksregisterloven §§ 3-7 og 3-10)

10 Styringsstrukturen i et KF
Kommunestyret er øverste organ, jf. koml. § 6 Det er ikke adgang til å etablere politiske organer mellom kommunestyret og et foretaksstyre i formannskapsformen I en parlamentarisk styringsform kan bystyrets myndighet delegeres til byrådet, da vil byrådet kunne få myndighet til å velge styret, jf. koml. § 62 nr. 2 Myndigheten til å treffe vedtak om å opprette eller nedlegge kommunalt foretak kan ikke delegeres til byrådet Styret og daglig leder utgjør foretakets ledelse Daglig leder er underordnet styret og ikke rådmannen/byrådet, jf. koml. §§ 71 nr. 1 og 72 nr. 1 og 3 Styret og daglig leder har oppgaver og er gitt myndighet i loven, jf. koml. §§ 67 og 71, obs. myndigheten er gitt i loven, forutsetter ikke delegasjon fra kommunestyret En del av kommunen

11 Vedtekter i KF jf. koml. § 63 Skal ha vedtekter Delegasjonsforbud
Minstekrav til vedtektene i koml. § 63 Formålet er særlig viktig fordi det angir de ytre rammene for et KF sin virksomhet og dermed styrets myndighet

12 Valg og sammensetning av styre i et KF
Hvem velger? Hvor mange? Hvem kan velges? Ansatt-representasjon Valgperiode? Rett til å trekke seg etter koml. § 66 nr. 2 – hva ligger i ”særlige forhold”

13 Styret i et KFs oppgaver og kompetanse
Leder foretaket og kan treffe avgjørelser i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet, jf. koml. § 67 nr. 1 Fører tilsyn med daglig ledelse av foretaket, se nr. 3 Oppretter stillinger og har ansettelsesmyndighet hvis ikke vedtektene sier noe annet Styret kan ikke fratas sin kompetanse, men styrets myndighet kan innskrenkes ved at det gis begrensninger i vedtektene for eksempel i formålet eller ved at visse vedtak skal godkjennes av kommunestyret I tillegg vil budsjettrammene, instrukser med mer sette rammene

14 Daglig leder i KF Ansettes av styret hvis ikke vedtektene legger myndigheten til kommunestyre eller formannskapet eller byrådet i parlamentarisk modell, jf. koml. § 70 Har den daglige ledelsen jf. koml. § 71 nr. 1 dvs. primæransvar for økonomi og daglig drift Kan få delegert ansettelsesmyndighet – vanlig Ikke myndighet i saker som er av uvanlig art eller stor betydning jf. nr. 3 Underlagt styret og ikke rådmannen, rådmannen har en form for utsettende vetorett, se koml. § 72 nr. 1

15 Økonomi, kontroll etc. Kontrolleres av kontrollutvalget
Skal følge kommunelovens økonomiregler Gitt egen forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak

16 Saksbehandling i KF Saksbehandlingsreglene i koml. kapittel 6 gjelder i utgangspunktet ikke jf. koml. § 29 nr. 4 Regler om valg gjelder Det samme gjelder reglene om åpne møter i koml. § koml. § 31 og § 31 a, gjelder for møter i foretaksstyrer samt koml. § 30 nr. 4 og 32 nr. 3 For øvrig er det gitt egne saksbehandlingsregler i koml. § 68

17 Representasjonsrett jf. koml. § 73
Styret representerer foretaket utad Styret kan inngå avtaler jf. nr. 1 Daglig leder representerer innenfor sitt myndighetsområde jf. nr. 3 Representasjonsretten kan ikke fratas styret og daglig leder rett legitimasjon Presentasjonens tittel

18 NOU 2016: 4 Ny kommunelov Reglene om kommunale foretak foreslås i liten utstrekning endret Det foreslås at medlemmer og varamedlemmer til kommunestyret ikke skal være valgbare til styret i kommunale foretak Det foreslås å lovfeste krav til eierskapsmelding som også skal inkludere kommunale foretak

19 Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kapittel 5 A
Samarbeid mellom kommuner eller mellom fylkeskommuner Vertskommunesamarbeid gjelder typisk samarbeid mellom kommuner om lovpålagte oppgaver – særlig aktuelt der det er tilknyttet myndighetsoppgaver Ikke forbudt å samarbeide om frivillige oppgaver Tenkt for samarbeid om mer avgrenset mengde tjenesteområder Aktuelle samarbeidsområder; - barnevern, landbruksoppgaver, pleie- og omsorg, voksenopplæring og PP-tjenester, kommunehelse etc. Ikke eget rettssubjekt

20 To typer vertskommunesamarbeid
Administrativt vertskommunesamarbeid jf. koml. § 28-1 b Politisk vertskommunesamarbeid jf. koml. § 28-1 c Hovedforskjellen på formene – videre adgang til delegasjon av myndighet til politisk vertskommunesamarbeid Vertskommunen sentral i begge modeller prinsipielle saker

21 Noen begreper Vertskommune - den kommunen som utfører oppgavene og får tildelt myndighet Samarbeidskommunene – de andre kommunene (med unntak av vertskommunen) Deltakerkommun(ne) – alle kommunene i samarbeidet

22 Samarbeidsavtalen jf. koml. § 28-1 e
Må inngås ved etableringen, jf. nr. 1 Skal være skriftlig Vedtas av kommunestyrene ”selv” jf. nr. 1 Må fremgå hva slags samarbeid det er (administrativt eller politisk), jf. nr. 3 Minstekrav til avtalen, jf. nr. 2 Alle deltakerkommunene må samarbeide om det samme ved politisk vertskommunesamarbeid, ved administrativt samarbeid er samarbeidsavtalen et forhold mellom vertskommunen og den enkelte samarbeidskommune Fylkesmannen skal orienteres, jf. nr. 4 Avtalen kan tidsbegrenses, jf. forarbeidene

23 Administrativt vertskommunesamarbeid
Kommune-styret i samarbeids-kommunen Kommune-styret i verts-kommunen Avtale § 28-1 e § 28-1 b nr. 4 § 28-1 b nr. 3 Instruks om delegasjon Administrasjons-sjef Delegasjon* Administrasjons-sjef § 28-1b jf. § 28-1 a § 28-1 b nr. 5 og 6 * Bare saker som ikke er av prinsipiell betydning Kilde: KS KS Omstilling og konkurranse

24 Administrativt vertskommunesamarbeid jf. koml. § 28-1b.
Ingen organisatorisk overbygning Ansvarsområdene vertskommunen får fra samarbeidskommunene kan være forskjellig Delegasjon skjer ved at kommunestyret i samarbeidskommunen instruerer rådmannen sin om å delegere myndighet sidelengs til vertskommunens rådmann Kommunerådet trer inn i administrasjonssjefens sted i parlamentarisk styringsform

25 Politisk vertskommunesamarbeid
Avtale Kommune-styret i samarbeids-kommune A Kommune-styret i samarbeids-kommune B Kommune-styret i samarbeids-kommune C Kommune-styret i verts-kommunen § 28-1 c, nr. 6 § 28-1 c nr. 3 Felles nemnd Delegasjon * § 28-1 c nr. 3, jf. § 28-1 a Delegasjon ** Administrasjon * Kan også delegere saker av prinsipiell betydning ** i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell betydning Kilde: KS KS Omstilling og konkurranse

26 Politisk vertskommunesamarbeid jf. koml. § 28-1 c.
Må opprettes en felles folkevalgt nemnd Tilhører vertskommunens organisasjon Kommunestyret i vertskommunen/andre folkevalgte organer der kan ikke instruere den felles folkevalgte nemnda jf. nr. 6 En samarbeidskommune kan instruere om utøving av delegert myndighet som bare gjelder samarbeidskommunen Hver deltaker skal ha to eller flere representanter i nemnda Alle må delegere samme myndighet til nemnda

27 Styring og ansvar ved vertskommunesamarbeid
Samarbeidskommunen er ansvarlig politisk og rettslig for de lovbestemte oppgavene Kan gi instrukser om utøving av myndighet som delegeres Kan ikke gi instrukser om forhold som berører alle deltakerne Begrenset adgang for samarbeidskommunen til å omgjøre vertskommunens vedtak Styring må først og fremst skje ved inngåelse av samarbeidsavtale og i forkant av at vedtak treffes

28 NOU 2016:4 Utvalget skulle ikke se på bestemmelsene om vertskommunesamarbeid utover vurdere reglene om sammensetning av felles folkevalgt nemnd ved folkevalgt ledet vertskommunesamarbeid Bestemmelsen i kommuneloven om vertskommunesamarbeid er foreslått videreført

29 § 27-samarbeid Kan være eget rettssubjekt og kan være en del av kommunen Må vurderes konkret Vil § 27 bli endret eller opphevet? Kommunelovutvalget har sett på behovet for bestemmelsen og

30 Interkommunalt samarbeid etter koml. § 27 - etablering
Kan inngås mellom kommuner, fylkeskommuner eller kommune(r) og fylkeskommune(r) Etableres av de deltakende kommunene ”selv” § 27 gir kun noen hovedregler for slikt samarbeid, rammene vil i stor utstrekning være avhengig av avtalen Kommuneloven gir ikke regler for hva slikt samarbeid kan gjelde Bruk i praksis; PP-tjenester, revisjon, kontrollutvalgssekretariat, legevakt, voksenopplæring, friluftsråd etc. - Regionråd

31 Styringsstrukturen i § 27-samarbeid
Skal ha et styre, dette er det øverste organet i samarbeidet jf. koml. § 27 nr. 1 uavhengig av hva det i praksis kalles I en del samarbeid er styret i lovens forstand kalt ”representantskap” og det etableres et eksempelvis et styre under representantskapet Vedtektene må bestemme sammensetningen av styret jf. nr. 2 a., men slik at alle deltakerne må være representert i det øverste organet (jf. forarbeidene) Det enkelte kommunestyre kan bare instruere sine representanter En del av kommunen

32 Styrets oppgaver og kompetanse i et § 27-samarbeid
Kommunestyrene bestemmer styrets oppgaver og kompetanse, jf. nr. 1 Kan få delegert myndighet til å treffe avgjørelser angående virksomhetens drift og organisering – forholdsvis snever delegasjonsadgang, men innenfor den faktiske virksomheten samarbeidet driver ganske vid adgang Kan som hovedregel ikke få myndighet kommuner har etter lov til å treffe enkeltvedtak eller forskrifter

33 Økonomisk ansvar etc Innskuddsplikt og eventuell adgang til å ta opp lån skal reguleres i vedtektene Styret kan bare få adgang i vedtektene til å ta opp lån hvis eget rettssubjekt Kan ikke gå konkurs jf. koml. § 55 nr. 2

34 Oppløsning og uttreden av § 27-samarbeid
Skal reguleres i vedtektene jf. nr. 2 e. Hvis ikke det er regulert gjelder reglene i nr. 3 Departementet kan pålegge en deltaker å fortsette i samarbeidet en viss periode etter siste ledd i bestemmelsen, ikke i bruk i praksis Både styret og en enkelt kommune i samarbeidet kan ”klage” en oppsigelse inn for departementet

35 NOU 2016:4 Utvalget foreslår at § 27- oppheves i sin nåværende form og erstattes av bestemmelser om kommunalt oppgavefelleskap og bestemmelser om regionråd Bestemmelsene om oppgavefellesskap tenkes å regulere noen flere forhold enn koml. § 27, blant annet foreslås det at deltakerne aktivt måtte ta stilling til om slikt oppgavefelleskap skal være et eget rettssubjekt Det foreslås egne bestemmelser om regionråd i forslag til ny lov, disse bygger også på reglene i koml. § 27

36 Interkommunalt selskap - etablering
Regulert i en egen lov, lov om interkommunale selskaper, kommuneloven gjelder ikke Samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner eller kommuner og fylkeskommuner eller IKS-selskaper jf. Intkomsel. § 1 Er eget rettssubjekt jf. § 2 Etableres ved vedtak i de respektive kommunestyrene og inngåelse av en selskapsavtale jf. § 4 (For IKS-deltaker representantskapet)

37 Hva brukes IKS til? Typisk tenkt til virksomhet av mer forretningsmessig art Brannvesen, kulturformål, revisjon, vann- og avløp, renovasjon, havn, legevakt, kontrollutvalgssekretariat I foretaksregisteret var det registrert i overkant av 254 i 2014 (NIBR-rapport 2015:1) Oppgaver og kompetanse overføres til slike selskaper, kompetanse delegeres normalt ikke, men kan skje eksempelvis med hjemmel i særlov

38 Deltakeransvar jf. § 3 I dag - ubegrenset ansvar for en brøkdel eller prosentdel(pro rata-ansvar) Kreditor må først søke dekning i selskapets midler (som etter selskapsloven) IKS kan ikke gå konkurs jf. § 23 Reglene i IKS-loven koblet til ansvaret og konkursforbudet reiser utfordringer i forhold til EØS-reglene om offentlig støtte

39 Deltakers innskuddsplikt jf. § 5
Avhengig av hva som er bestemt i loven eller selskapsavtalen Det kan komme krav til forsvarlig egenkapital

40 Selskapsavtalen j. § 4 Skal opprettes og vedtas av eierne jf. første ledd Skriftlig og delegasjonsforbud Myndighet til å foreta mindre endringer kan foretas av representantskapet Sentrale endringer i vedtektene må vedtas av eierne, kan være tungvint Minstekrav til avtalen Formålet med selskapet er sentralt

41 Styringsstrukturen Styringsstrukturen
Øverste organ er representantskapet jf. § 7 Alle må være representert jf. § 6 Lovbestemte oppgaver i § 7 Styret og daglig leder utgjør ledelsen i IKSet, se §§ 13 og 14

42 Økonomi, regnskap og kontroll
Egne regler i loven Selskapet bestemmer revisjonsordning Kan bare ta opp lån dersom selskapsavtalen åpner for det, jf. § 22 Kan ikke stille garanti

43 Aksjeselskap To typer; ASA og AS
Vanlige aksjeselskap som vi først og fremst ser på her er regulert i aksjeloven Staten er aksjeeier i en del ASA, kommuner kan også være det men da først og fremst fordi de har investert i slike selskaper Hvert AS og ASA er et eget rettssubjekt Deltakerne har begrenset ansvar for selskapets gjeld Kan etableres av private alene, kommuner alene, stat alene, sammen med andre kommuner, private og offentlige sammen etc. Etablering, minstekrav til aksjekapital

44 Eksempler på offentlig eide aksjeselskap
Kommunale; typisk innenfor energisektoren, for eksempel Eidsiva Vannkraft AS, renovasjon, for eksempel Remiks miljøpark AS Tromsø, vann- og avløp, transport for eksempel Ruter AS og attføringsbedrifter Stat; AS for eksempel Vinmonopolet AS (regulert i egen lov) og NRK AS (egen lov (kringkastingsloven) sammen med aksjeloven), Flytoget AS og Mesta AS (aksjeloven) og ASA Kongsberg Gruppen ASA og Statoil ASA

45 Styringsstruktur i aksjeselskap
Eier kommune A Eier kommune B Privat eier Aksjeselskap AS Generalforsamlingen Styret Daglig leder

46 Annet Vedtekter Konkurs

47 Stiftelse Hva er en stiftelse? Hvem kan etablere stiftelser?
Hva bruker det offentlige stiftelsesformen typisk til? To typer stiftelser Etablering Vedtekter Konkurs Statlig tilsyn og kontroll

48 Styringsstruktur i en stiftelse
Kommune A Kommune B Privat eid selskap Stiftelse Styret Daglig leder

49 Særlige statlige organisasjonsformer
Regionale helseforetak og helseforetak Statsforetak Egne styringslover for hhv helseforetak og statsforetak Disse er egne rettssubjekter, ikke en del av staten Staten må utøve eierstyring

50 Særlig om NAV NAV-reformen NAV-loven
Arbeids- og velferdsetaten og Arbeids- og velferdsforvaltningen Felles lokale kontorer Hvilke oppgaver har NAV-kontorene for hhv kommune og stat? Samarbeidsavtalen Organiseringen av NAV