Hva skjer i kommunalretten

Presentasjon om: "Hva skjer i kommunalretten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skjer i kommunalretten
By- og regionforskningsinstituttet Nibr Hva skjer i kommunalretten Veiledning i kommunalrett UiO 18. mars 2019 Sigrid Stokstad tlf Foto: Rådhusets forvaltningstjeneste

2 Ny kommunelov LOV-2018-06-22-83 Ikrafttredelse:
Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trer i kraft 1 jan 2020, med unntak for kap. 25 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2062

3 Hovedgrep i ny kommunelov
Lovfeste det kommunale selvstyret og enkelte prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale selvstyret Tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene Språklige endringer for å gjøre loven enklere og mer tilgjengelig Store deler av innholdet i kommuneloven av 1992 er videreført i ny språkdrakt

4 Ny eller gammel lov på eksamen:
Pensum er basert på kommuneloven av 1992. Ny lov med forarbeider er nevnt som tilleggslitteratur Ny lov er tilgjengelig på eksamen Eksamenskandidatene kan velge om de vil basere seg på gammel eller ny lov i besvarelsene Forskjeller kan nevnes der det er relevant

5 Grunnlovfesting § 49. Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.¨Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg. Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov. Nytt andre ledd ved grunnlovsvedtak av 31. mars 2016.

6 Hva innebærer grl. § 49 andre ledd?
Grunnlovfesting av «lokaldemokratiet», men også viktige elementer i det kommunale selvstyret Innbyggernes rett Kommunenes eksistens Kommunenes rettslige handleevne Lovgivers handlingsrom Plikt til å bruke lovgivningsmyndigheten - legalitetsprinsippet Hva er lokale anliggender? Kommunal inndeling? Oppgavefordeling? Statlig overprøving?

7 Utvidet søksmålsadgang i tvister med staten
Ny regulering fra : Tvisteloven § 1-4 a: Søksmålsadgang om gyldigheten av statlig organs avgjørelse på nærmere angitte områder, bla. lovlighetskontroll og statlig tilsyn Særlovgivning: Plikt til å opprettholde ugyldig vedtak, se for eksempel opplæringslova § Erstatning for utgifter, se tvisteloven § 1-4 a sjette ledd. Plan- og bygningsloven § 5-7 – søksmålsadgang i innsigelsessaker

8 Veiledning i kommunalrett UiO 18. mars 2019
By- og regionforskningsinstituttet nibr Kommunalt selvstyre Veiledning i kommunalrett UiO 18. mars 2019 Sigrid Stokstad tlf

9 Regelverk om kommunalt selvstyre
Kommuneloven av 2018 kap. 2 Forvaltningsloven § 34 andre ledd Grunnloven § 49 andre ledd Europarådscharteret om lokalt selvstyre ETS 122

10 Kommuneloven av 2018 § 2-1.Kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre
Norge er inndelt i kommuner og fylkeskommuner med en egen folkevalgt ledelse. Hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt​ og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Begrensninger i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret må ha hjemmel i lov.​

11 Kommuneloven av 2018 § 2-2 Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Offentlige oppgaver bør fortrinnsvis legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner og fylkeskommuner ha frie inntekter​ som gir økonomisk handlingsrom.​

12 Europarådscharteret om lokalt selvstyre
Plikt til grunnlovfesting Begrepet lokalt selvstyre Omfanget av det lokale selvstyret Lovkrav Initiativfrihet Nærhetsprinsippet Rett til medvirkning Rett til å bli hørt ved endring av kommunegrenser Statlig kontroll må ha hjemmel i lov Krav om finansielle ressurser Rett til rettslig prøving i uavhengig organ

13 Kommunene og staten Stortinget Statsforvaltningen Kommunene

14 Hvor fritt står Stortinget overfor kommunene?
Grunnloven Europarådscharteret om lokalt selvstyre Andre rammer i internasjonal rett

15 Hvor fritt står statsforvaltningen overfor kommunene?
Kommunene – på bunnen av forvaltningshierarkiet? Kommunene er egne rettssubjekter Statlig kontroll må ha særskilt hjemmel i lov Kommuneloven Særlovgivningen I hvilken grad har kommunene handlefrihet på de ulike sektorene? Det beror i stor grad på særlovgivningen

16 Kommunal styring og organisering
By- og regionforskningsinstituttet nibr Kommunal styring og organisering Veiledning i kommunalrett UiO 18. mars 2019 Sigrid Stokstad tlf

17 Organisering av kommunal virksomhet – hovedmodellen i kommuneloven
Folkevalgte organer Kommunestyret Direkte valgt Kommunens øverste organ, jf. koml § 6 koml § 5-3 Kan eller skal opprette andre folkevalgte organer Kan delegere myndighet til andre folkevalgte organer og til administrasjonen Øvrige lovpålagte folkevalgte organer Indirekte valgt Formannskap, evt. kommuneråd, kontrollutvalg, mv. Kommunens egen driftsorganisasjon Rådmann/administrasjonssjef (kommunedirektør) som øverste leder (Formannskapsmodellen) Kommunerådet som øverste leder (Parlamentarisk modell)

18 Kommunal organiseringsfrihet – egen virksomhet
Frihet til å opprette folkevalgte organer Merk ulik regulering i ny og gammel kommunelov Organiseringsfrihet innenfor formannskapsmodellen Lovregulert: Eks. administrasjonssjef Frihet: Hierarkisk/flat struktur Organiseringsfrihet innenfor parlamentarisk modell Eks: Ledelsesansvar for enkeltmedlemmer av kommunerådet Delegasjon

19 Organiseringsformer utenfor egen driftsorganisasjon
Hvilke organiseringsformer kan kommunene velge mellom? Hvilke begrensninger gjelder for kommunenes frihet til å velge mellom de ulike organiseringsformene? Hvilke muligheter og utfordringer gir de ulike alternative organiseringsformene? Kjennetegn ved noen utvalgte organiseringsformer (Konkurranseutsetting, kommunale foretak, vertskommunesamarbeid, interkommunale selskaper)

20 Kommunen driver sammen med andre kommuner
Kommunen driver alene Kommunalt foretak Aksjeselskap Stiftelse Kommunen driver sammen med andre kommuner Koml § 27/koml §§ 18-1 og 19-1 Vertskommunesamarbeid Interkommunalt selskap Avtaler uten formell overbygging Kommunen driver sammen med stat/privat Samvirkeforetak Lovpålegg om samarbeidsavtale (samhandlingsreformen) Lovpålagt samarbeid NAV

21 Styringsmidler Instruksjon Eierstyring Kontraktsstyring Typisk: Typisk
Egen driftsorganisasjon KF Heleid aksjeselskap Eierstyring Typisk Aksjeselskap IKS Kontraktsstyring Typisk Konkurranseutsetting

22 Eget rettssubjekt eller en del av kommunen?
Partsevne Selvstendige rettigheter og plikter Kan binde seg selv rettslig Kommuneloven gjelder som hovedregel ikke for egne rettssubjekter Koml § 2, koml § 1-2 (se særmerknader for presisering)

23 Frihet i valg av organiseringsform
Samarbeide med andre kommuner, kjøpe tjenester fra private, organisere virksomhet i selskaper mv. Merk ny regulering i koml § 5-4 Lovpålagte oppgaver Valgfrihet beror på tolkning av den enkelte særloven Eks. barnehagelov § 8,2, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2 «sørge for», opplæringslova § 5-6 (PPT kan organiseres i interkommunalt samarbeid) Myndighetsoppgaver: Ofte stengt i særlov, men normalt adgang til å bruke vertskommunemodell. Frivillige oppgaver Kommunen står friere, men Konkurranseregler, regler om offentlig støtte og offentlige anskaffelser

24 styringsutfordringer
Vis bildetekst Sjukeheimen gjekk i pluss sjølv om kommunen tok over Byrådet trudde dei ville tapa millionar på å ta over privat sjukeheim. I staden enda kommunen opp med pengar til gode. Nedre Romerike Vannverk AS UNIBUSS AS Undervisningsbygg Oslo KF Tjener rått på Oslos søppel Klagene har haglet etter at Oslo kommune inngikk avtale med Veireno. Mens avfallet flyter, renner pengene inn på kontoen til Veirenos eier Jonny Enger. Selskapet hans kan tjene 50 millioner på kontrakten. styringsutfordringer Foto: Arne Ove Bergo

25 Fristilling og marked – Renovasjon i Oslo
Bestiller-utfører-organisering Konkurranseutsetting Utskilling av næringsvirksomhet i AS Salg av aksjer i næringsvirksomhet Fristilling og marked – Renovasjon i Oslo 1897: Oslo renholdsverk 1932: Tvungen renovasjon innført 1993: Transportdelen etablert som egen kommunal bedrift Miljøtransport 1996: Miljøtransport omdannet til AS 2000: Høyesterettsdom om hvem som hadde arbeidsgiveransvaret for de ansatte i Miljøtransport AS 2007: Streik mot planer om salg av Miljøtransport AS 2009: Miljøtransport AS solgt til Franzefoss Gjenvinning for 100 millioner kroner 19. februar 2017: Oslo kommune overtok ansvaret for avfallshåndteringen med umiddelbar virkning (virksomhetsoverdragelse)

26 Kommunale foretak Regulert i koml. 1992 kap. 11, koml. 2018 kap. 9
KF er en del av kommunen Ikke eget rettssubjekt Kommunen er part i foretakets avtaler og hefter økonomisk for foretakets forpliktelser Har eget styre med kompetanse hjemlet i loven «Rådmannen er på sidelinja» Formål Primært virksomhet av forretningsmessig karakter Men brukes også til forvaltning og offentlig myndighetsutøvelse

27 Styringsstrukturen i et KF
Kommunestyret Vedtar opprettelse, vedtekter, budsjett og regnskap, oppnevne styremedlemmer. (Kan delegeres til kommuneråd, bortsett fra opprette eller nedlegge, jf. koml. § 62 nr. 2) Styret. Gitt myndighet og oppgaver i loven. Daglig leder. Underlagt styret, ikke rådmannen

28 Administrasjonssjefens/kommunedirektørens rolle overfor KF (koml
Administrasjonssjefens/kommunedirektørens rolle overfor KF (koml § 23, koml § 9-16 Møte- og talerett i foretakets styre, jf. koml § 23 nr. 3, koml § 9-9 første ledd. Ansvar for å forberede saker om foretaket som skal behandles i kommunestyret Rett til å forelegge vedtak i foretaket, herunder styrevedtak, for kommunestyret Rett til å uttale seg før styret treffer vedtak i saker som skal behandles av kommunestyret. Uttalelsen skal legges fram for styret ved behandlingen. Ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder Men: Kan instruere om utsatt iverksettelse av en sak til kommunestyret har behandlet saken.

29 Økonomi og kontroll i KF
Kontrolleres av kontrollutvalget Skal følge kommunelovens økonomiregler Egen forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for KF

30 Vertskommuner Samarbeid mellom kommuner eller mellom fylkeskommuner
Gjelder typisk samarbeid om lovpålagte oppgaver, også utøving av offentlig myndighet Ikke forbudt å samarbeide om frivillige oppgaver Tenkt for samarbeid om avgrenset mengde tjenesteområder Ikke eget rettssubjekt Eks. på oppgaver som løses gjennom vertskommunesamarbeid: krisesenter, legevakt, barnevern, IKT, innkjøp

31 To typer vertskommunesamarbeid koml. 1992 § 28-1 flg. , koml. 2018 kap
Administrativt vertskommunesamarbeid Politisk vertskommunesamarbeid Hovedforskjell: Videre adgang til delegasjon av myndighet til politisk verskommunesamarbeid, kan også delegere myndighet i prinsipielle saker. Vertskommunen er sentral i begge modellene Administrativt vertskommunesamarbeid brukes mest.

32 Politisk vertskommunesamarbeid – koml. 1992
Avtale Kommune-styret i samarbeids-kommune A Kommune-styret i samarbeids-kommune B Kommune-styret i samarbeids-kommune C Kommune-styret i verts-kommunen § 28-1 c, nr. 6 § 28-1 c nr. 3 Må opprettes en felles folkevalgt nemnd Tilhører vertskommunens organisasjon Kommunestyret i vertskommunen/andre folkevalgte organer der kan ikke instruere den felles folkevalgte nemnda jf. nr. 6 En samarbeidskommune kan instruere om utøving av delegert myndighet som bare gjelder samarbeidskommunen Hver deltaker skal ha to eller flere representanter i nemnda Alle må delegere samme myndighet til nemnda Felles nemnd Delegasjon * § 28-1 c nr. 3, jf. § 28-1 a Delegasjon ** Administrasjon * Kan også delegere saker av prinsipiell betydning ** i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell betydning KS Omstilling og konkurranse Kilde: KS