Inger-Johanne Sand, IOR Vår 2018

Presentasjon om: "Inger-Johanne Sand, IOR Vår 2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inger-Johanne Sand, IOR Vår 2018
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Vår 2018

2 Her bestemmes hvilke organer som kan gjøre hva:
Hjemler om personell kompetanse finnes i Grunnloven og i lover og forskrifter. Her bestemmes hvilke organer som kan gjøre hva: I tillegg er det i praksis utviklet flere supplerende normer med grunnlag i Grl.§§ 3 og 12, statens styringsrett og statens hierarkiske organisering: Delegasjon Organisasjonsmyndighet Instruksjonsmyndighet

3 Læringskrav: Studenten skal ha god forståelse av reglene om delegasjon og intern styring i forvaltningen Litteratur: Eckhoff/Smith kap.8 og 9 Graver kap.11 og 12

4 Utøvende statsmakt: Regjeringen, Kongen i statsråd, Gr.l. §§ 3, 12 mv
Forberede lover, skatt, bevilgninger, gi forskrifter, fatte vedtak, Regjeringen: departementer med statsråder med et definert ansvarsområde, Gir forskrifter, bevilgningsbrev, fatte vedtak, ansvar for forvaltningsorganer. Direktorater, andre forvaltningsorganer, ansvar definert i lover og bevilgningsvedtak. Fatter vedtak i henhold til lov. Kommunene: vedtak

5 Del I Intro og definisjoner: Organisering av offentlig forvaltning:
Grunnloven angir de tre statsmaktenes kompetanse, Lover gitt av Stortinget angir kompetanse til forvaltningsorganer og domstoler, Ofte refererer lovene bare til ‘departementet’ eller ‘myndighetene’ når kompetansen angis i lov, I noen lover er de konkrete forvaltningsorganene angitt, (eks: UDI, UNE, likestillingsombud og - nemnd) Departementenes konkrete mandat og oppgaver avgjør hvilke oppgaver de til enhver tid har, og hvilke lover og forvaltningsorganer som faller innenfor deres ansvarsområder,

6 Offentlig forvaltning er hierarkisk organisert,
Forholdet mellom Grunnloven, lover gitt av Stortinget og forskrifter er hierarkisk, Forvaltningsorganer er alltid underordnet ett departement, I noen få tilfelle kan ett forvaltningsorgan ha myndighet fra flere lover og fra flere departementer, Et forvaltningsorgan kan instrueres av overordnet myndighet, men det kan i lov være gitt selvstendig beslutningsmyndighet,

7 I tillegg til den lovbestemte kompetansen:
Organisasjonsmyndighet: - kompetansen til å bestemme hvordan forvaltningen skal være organisert, - hvilke organer den skal bestå av, og hvordan disse skal være organisert, (Gr.l.§§ 3, 12) Instruksjonsmyndighet: - kompetansen til internt å instruere et underordnet organ eller en underordnet person i samme organ om hvordan en sak skal behandles, - følger av den kompetansen organet har, Delegasjon: - tildele andre organer kompetanse som man selv har, - det delegerende organ beholder kompetansen, og kan tilbakekalle den,

8 Hva er organisasjons- og instruksjons-myndigheten i forvaltningsretten?
Organisasjonsmyndighet kan utøves gjennom lover og budsjett, og ved interne beslutninger i et organ, Instruksjonsmyndigheten er interne beslutninger, som gis fra overordnet til underordnet nivå, Den pålegger plikter bare i intern forstand, Instruksjoner er ikke enkeltvedtak eller forskrift som er rettet mot private personer, eller gir rettigheter eller plikter til disse, Instruksjoner fastlegger handlingsrommet innenfor lovene i forvaltningens organisering og praksis,

9 Delegasjonsmyndighet:
Grunnloven bestemmer statsmaktenes kompetanse, Lover kan definere hvilke organer som har kompetanse på bestemte områder, - det er tildeling av kompetanse, Regjeringen og statsrådene har ansvaret for den utøvende statsmakt, og for å organisere offentlig forvaltning i tillegg til det som er bestemt i lov, Det er antatt at de kan delegere bestemte områder av sin myndighet til andre organer i forvaltningen, med mindre lov eller Grunnlov er til hinder for det, Slik delegasjon kan trekkes tilbake, Delegasjoner kan også skje internt i et organ, innenfor rammene av de relevante lover, Hva er begrunnelsen for å tillate delegasjon?

10 Del II: Organisering av offentlig forvaltning:
Stortinget: Grunnlov, lover Instruksjonsmyndighet I Delegasjon Departementer Departement Regjeringen anvender lovene : Organisasjonsmyndighet Råd og andre forvaltningsorganer Tilsyn Direktorater Regionale statsorganer Kommunene Kommune-loven Regulert ved lov Uavhengige statsorganer Lokale statsorganer

11 Organisering av utøvende statsmakt :
Stortinget gir lover mv. Grl.§75 a Organisering av utøvende statsmakt : Regjeringen/Kongen i statsråd (iverksetter og håndhever lover, vedtar forskrifter delegerer til dept.) Departementene (iverksetter lover, vedtar forskrifter, fatter enkeltvedtak) (myndighet i lov eller delegert fra regjeringen) Direktorater, andre forvaltningsorgan (iverksetter, fatter enkeltvedtak, produserer tjenester,) - noen forvaltningsorganer kan ha uavhengig beslutningsmyndighet iflg lov, (kan ikke instrueres), Fylkesmannen – regionale statlige organer, (klage) Lokale statlige organer (enkeltvedtak) Kommunene,(lokale forskrifter, enkeltvedtak, produserer tjenester)

12 Den offentlige forvaltningens hjemmels-grunnlag :
Grunnlovens § 3 – den utøvende statsmakt Grunnlovens § 12 – Kongen velger selv sitt råd Kongen i statsråd bestemmer hvilke departementer regjeringen skal ha, Stortinget bevilger penger til forvaltning og gir lover Legalitetsprinsippet gjelder ved alle tiltak i forhold til borgerne, Regjeringen har rett til å organisere forvaltningen innenfor rammene av lovene og bevilgninger, Instruksjonsmyndighet for overordnet myndighet i forhold til underordnet,

13 Den utøvende statsmakt /Den offentlige forvaltning:Beslutninger
Regjeringen, Kongen i statsråd, Gr.l.§§ 3, 12, 28 Departementene, Direktorater, tilsyn, andre forvaltningsorganer, Personell kompetanse: Grunnlovsbestemmelser Lovgivning (evt med delegasjoner) Delegasjon Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Kommunene

14 Departementet og statsrådens ansvar Departementenes organisering:
Departementsråd Ekspedisjonssjefer Avdelingsdirektører Byråsjefer (instruksjonsmyndighet innad i et departement) Underordnete organer, Direktorater, andre forvaltningsorganer, (den generelle regel er at de kan instrueres, men unntak kan gjøres i lov)

15 Eksempel: Helse- og omsorgsdepartementet
Underliggende etater: Helsedirektoratet (faglig, utredende,forskrift) Statens helsetilsyn (kontroll og tilsyn med helsetjenester) Norsk pasientskadeerstatning (individ. klagesaker) Folkehelseinstituttet (forskning, rådgivning) Statens legemiddelverk (tilsyn med bruk av medisiner) Eieransvar for regionale helseforetak,(bevilgninger) Bioteknologirådet (rådgivende organ) og flere

16 Den kommunale forvaltningen :
- kommunene, kommunalt selvstyre, Grl.§ 49 andre ledd, (kommuneloven, forvaltningsloven) (lokale forskrifter (planvedtak), enkeltvedtak) Fylkeskommunene, (lokale forskrifter, enkeltvedtak)

17 Kommunestyre formannskap
øverste myndighet i kommunen Underutvalg jfr kommuneloven Kan ha delegert myndighet utvalg Administrasjonen Forbereder saker, gir råd,

18 Hovedregler om organisering, delegasjon og instruksjon:
Regjeringen, departementene og kommunene kan organisere den offentlige forvaltning innenfor rammene av lovene og de myndighetsområder de er tillagt, De kan delegere oppgaver innenfor den offentlige forvaltning med mindre myndigheten er lagt til et bestemt organ, Overordnet myndighet kan instruere underordnet myndighet med mindre det er gitt forbud eller begrensning i loven,

19 Eksempel på organisering, instruksjon og delegasjon
Fakultetet: Dekanens oppgaver og myndighet Dekanen er fakultetets øverste leder og leder fakultetets virksomhet innenfor rammer satt av universitetsstyret og etter instrukser fra rektor og universitetsdirektør og gjennom vedtak fattet i fakultetsstyret. Dekanen har overordnet ansvar og myndighet for alle oppgaver som ikke eksplisitt er tillagt fakultetsstyret eller et annet organ, og har generell fullmakt til å avgjøre løpende enkeltsaker. Dekanen er ansvarlig overfor rektor i alle saker som ikke er tillagt universitetsdirektørens ansvarsområde i henhold til universitets- og høgskoleloven § 15. I disse sakene er dekanen ansvarlig overfor universitetsdirektøren. Dekanen kan pålegges oppgaver for UiO som institusjon. Dekanen utøver sitt ansvar blant annet gjennom å delegere myndighet innenfor sitt fullmaktsområde til prodekaner, fakultetsdirektør og ledere av grunnenheter. (fra UiOs styringsreglement, med grunnlag i Universitets og høgskoleloven som gir myndighet til universitetsstyre og rektor)

20 Del III: Organisasjonsmyndighet:
Grunnlovens §§ 3,12: - regjeringen bestemmer selv sin organisering, i departementer og interne avdelinger i hvert departement, Stortinget kan gi lover med bestemmelser om organisering av den øvrige offentlig forvaltning, og bevilge de nødvendige midler, Gr.l § 7 Stortinget må gi bevilge de nødvendige midler for å drive et forvaltningsorgan, Gr.l.§ 75, Departmentene presiserer bevilgningene i bevilgningsbrev til hvert forvaltningsorgan, Innenfor rammene av de gitte lover og bevilgninger har regjeringen og den øvrige forvaltning myndighet til å organisere forvaltningen,

21 Regjeringen kan både bestemme hvilke organer som skal opprettes og hvordan de skal være organiserte (internt), - men i praksis vil organene selv bestemme de praktiske sider ved den interne organiseringen, Stortinget må bevilge de nødvendige midler og gi lovene på området, Organisasjonsmyndigheten kan ikke brukes slik at borgernes rettigheter begrenses eller settes til side,

22 Begrensninger i organisasjonsmyndigheten:
Forvaltningsorganer som er gitt uavhengig beslutningsmyndighet ved lov: - her vil lovene normalt gi nærmere bestemmelser om organenes organisering, Ytterligere bestemmelser fra dept må være innenfor rammene av lovene, Forvaltningsorganene vil fortsatt være en del av staten i juridisk forstand;

23 Selvstendige selskaper, foretak, stiftelser: - har autonomi og organiserer seg selv, men det kan være gitt generelle lovbestemmelser, (selskapslovgivningen, stiftelsesloven) som setter grenser, Statlig heleide selskap og foretak følger de generelle lovene, men staten som eier kan bestemme hva de skal drive med i generalsforsamlingsvedtak, Private organisasjoner som ved lov er gitt myndighet til å fatte vedtak, organiserer seg selv (har autonomi)

24 Del IV: Instruksjonsmyndighet: Hva er en instruksjon:
en plikt som pålegges et underordnet organ av et overordnet, - eller en underordnet tjenestemann/kvinne i det samme organ, Instruksjoner har normalt bare virkning internt og ikke eksternt, - de er en tjenesteplikt, ikke rettighet, Brudd på instruksjon kan innebære forskjells-behandling av parten, Instruksjoner kan ikke påvirke lovenes grenser, de må alltid ligge innenfor lovene, En instruksjon i strid med loven, kan ikke bidra til et gyldig vedtak,

25 Hovedregelen er at overordnete organer kan instruere underordnete organer, og at overordnet tjenestemann/kvinne kan instruere underordnet tjenestemann/kvinne, Rettslig grunnlag: Grunnlovens § 3 – den utøvende makt hos Kongen (i statsråd), Instruksjon må alltid skje innenfor rammene av den relevante lovgivning, Adgangen til å instruere kan være begrenset i lov, - det må da sies klart, Over- og underordningsforhold i forvaltningen må undersøkes konkret,

26 Hva kan en instruks gjelde:
Generelle instrukser: - generell lovtolkning, - saksbehandlingen, - bruk av skjønn, Rundskriv kan inneholde instrukser om lovtolking og saksbehandling, I konkrete saker: - lovtolkning, (når det kan instrueres) - saksbehandling, - bruk av skjønn, (omdiskutert)

27 Hensyn for og imot bruk av instrukser:
- koordinere mellom ulike organer, - lik behandling, ensartet praksis, - demokratisk styring av offentlige ressurser, Mot: - kan hindre grundig utredning av den enkelte sak, - individuell behandling og klage blir illusorisk,

28 Nærmere om hvem som har instruksjons-myndighet:
Regjeringen kan instruere alle underordnete organer, Et departement kan instruere de organer som er underordnet departementet, med mindre noe annet følger av lov, Også ellers kan et organ instruere de organer som er underordnet det, lenger nede i hierarkiet, Her må man se på hvordan forvaltningen er organisert, og hvilke unntak som er gjort for instruksjon, Klageinstansen kan normalt instruere underordnet etat, men ikke alltid når statlig etat (fylkesmannen og andre) er klageinstans for kommunalt vedtak,

29 Fylkesmannen hører administrativt under ett departement, men har saksfelt som hører inn under andre departement og kan da eventuelt instrueres av disse, Uavhengige forvaltningsorganer kan normalt ikke instrueres, - men dette kan by på tvil, og da må loven tolkes, Kommunene er ikke underordnet statlige forvaltningsorganer, jfr kommuneloven §6, og kan ikke instrueres av disse, - med visse unntak (ansvarlige budsjett), Innad i hver kommune kan overordnet myndighet instruere,

30 Begrensninger i instruksjonsmyndigheten:
Den kan begrenses ved lov, Klare formuleringer om at et organ er uavhengig og har endelig beslutningsmyndighet Her kan det være tvil: - faglig spesialisering eller behov for uavhengige faglige vurderinger kan tale for begrensninger, Men: en lov kan ikke frata Regjeringen instruksjonsmyndighet ved å legge avgjørelsesmyndighet til et departement,

31 Formkrav til instrukser:
Regjeringens instrukser må gis som Kgl.res., Ellers er det ingen formkrav, Instrukser i enkeltsaker kan også gis muntlig,

32 Rettslige virkninger:
Instrukser gjelder innad i forvaltningen og har ikke direkte rettslige virkninger utad i forhold til private parter, De private parter berøres av det vedtak som fattes i den aktuelle sak, og om dette vedtaket er lovlig og gyldig, - og de kan ikke påberope seg instruks eller brudd på instruks, Dersom en instruks ikke følges, har det ikke direkte virkninger eller konsekvenser for den private part, Men: brudd på en instruks som ellers følges, kan innebære en usaklig forskjellsbehandling, og eventuelt ugyldighet, Et vedtak som er basert på en instruks som er i strid med loven, eller anviser feil lovtolkning, er normalt ikke gyldig, - loven er avgjørende, Instrukser om bruk av skjønn er lovlig så lenge instruksen er innenfor loven, og individuell vurdering ikke kreves i loven,

33 Brudd på instruks kan ha interne virkninger:
En instruks om å handle i strid med loven har tjenestemann/kvinne i utgangspunktet ikke plikt til å følge, Tjenestemann/kvinne som bryter instruks kan få ordensstraff (tjenestemannsloven § 14) eller avskjed (§ 15), Det underordnete forvaltningsorgan kan møte sanksjoner ved for eksempel pengefordeling,

34 Eksempel: Kan Justisdepartementet eller regjeringen instruere UDI/UNE om at det ikke skal gis opphold etter utlendingslovens § 38 om opphold på humanitært grunnlag? (§ 38 sjette ledd: Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.)

35 Del V: Delegasjon Hva er delegasjon:
Tildele andre rettslig kompetanse man selv har, Det delegerende organ beholder selv kompetansen, og ansvaret for de avgjørelser som tas i henhold til delegasjonen, Delegasjonen kan når som helst trekkes tilbake, Primærkompetanse / sekundærkompetanse Intern delegasjon: innad i organet, Ekstern delegasjon: til et annet organ (i staten eller som det etter lov kan delegeres til), Subdelegasjon – videre-delegasjon, I utgangspunktet lovlig, men kan begrenses ved lov

36 Bakgrunn: Grunnloven tildeler statsmaktene kompetanse,
Denne kompetansen kan i utgangspunktet delegeres videre til underordnet organ på nærmere angitte områder, men kompetansen er samtidig i behold hos det organ som har den, - statsmaktene kan ikke gi fra seg sin kompetanse, Lovgiver kan opprette forvaltningsorganer og bestemme hva forvaltningen skal kunne fatte vedtak om, qua lovgiver, Gr.l.§ 75 a), og også opprette domstoler mv, (Kompetansetildelinger ved lov), Regjeringen fordeler selv oppgavene mellom dept., Gr.l.§ 12, Delegasjoner må være faglige og rettslige forsvarlige, Eksempel: Stortinget kan i lov delegere til Kongen i statsråd eller til departementet å gi forskrifter på et angitt område, - forskriftene må ligge innenfor loven,

37 Merk forholdet mellom delegasjon og legalitetsprinsippet:
Hva må stå i lov? Hva kan stå i forskrift? Forskrifter må alltid være innenfor rammene av de lover som de er gitt i medhold av, Inngrep i den private rettssfære skal ha hjemmel i lov, Omfattende lovreguleringer bør stå i lov, ikke forskrift, Beskatningen bestemmes i det vesentlige av Stortinget, noe av kommunene, Statsbudsjettet vedtas av Stortinget, men dept. gir mange utfyllende bestemmelser,

38 Grunnloven: Lovgiver/ Utøvende statsmakt/ Offentlig forvaltning
Regjeringen, Kongen i statsråd, Materiell kompetanse: Lover, forskrifter, bevilgninger Departementene, Forskrifter, bevilgningsbrev, vedtak Direktorater, andre forvaltningsorganer, Vedtak Personell kompetanse Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Kommunene

39 Hensyn for: Hensyn mot:
Avlaste det delegerende organ, Desentralisere, Faglig spesialisering, Lokale kunnskaper, Nærhetsprinsippet, I dag er det opprettet mange tilsyns- og kontrollorganer Hensyn mot: Praksis kan bli ulik ved delegasjon til flere organer, Den sentrale styringen kan svekkes, Ansvarsforholdene kan bli uklare, Ulike regler og hensyn for delegasjon avhengig av hvem som delegerer, og hvem til,

40 Stortinget bestemmer i lovgivningen hvem som skal ha kompetanse til å gi forskrifter eller fatte enkeltvedtak, Ofte vil det i lovene stå til: - Kongen, - Kongen i statsråd eller - departementet, Forskrifter og vedtak må alltid være innenfor rammene av lovene,

41 Regjeringens delegasjonsadgang:
Delegasjon er tillatt med mindre det er konkret forbudt eller begrenset, Når loven delegerer noe til Kongen eller til departementet, kan regjeringen bestemme hvilket departement, eller eventuelt hvilket forvaltningsorgan, Lover kan gi Regjeringen myndighet til å delegere til uavhengige organer eller private, Unntak for delegasjon: - Gr.l § 28 om embetsutnevnelser og andre saker av viktighet, - Gr.l.-bestemmelser som gir myndighet til Kongen i statsråd, - Lover som gir myndighet til Kongen i statsråd, - Det kan ikke delegeres til hvem som helst, normalt til underordnet, men det kan også delegeres til andre, men det må være faglig forsvarlig,

42 Departementeness delegasjonsadgang:
Hovedregelen er at delegasjon er lovlig med mindre det er forbudt, Ingen unntak i grunnloven, Statsrådene har ansvaret også for den delegerte myndighet, Delegasjon til uavhengige og private dersom det er lovhjemmel for det. Unntak: - vanlig lov kan forby delegasjon, - Kgl.res. Kan forby delegasjon - Sidelengs delegasjon til andre dept er ikke tillatt, her må en endring gå via Regjeringen, - Ikke til hvem som helst, må være faglig forsvarlig,

43 Hvem kan det delegeres til:
Underordnete organer (i linjen) Neppe til uavhengige statsorganer (uten ved nærmere lovhjemmel) Ikke til kommuner med mindre det er hjemmel i den aktuelle særlov for det, Private: Her må det (normalt) lovhjemmel til.

44 Andre organers delegasjonsadgang:
Som hovedregel er det forbudt, Det kan tillates ved lov, - fra et organ til et underordnet organ, Og eventuelt ved særlige praktiske behov, Sidelengs delegasjon er normalt utelukket,

45 Kommunenes delegasjonsadgang:
Innad i kommunen kan det delegeres, Kommunestyre og formannskap kan etter kommunestyreloven delegere sin beslutningsmyndighet innenfor visse grenser, men de har fortsatt ansvaret, Det kan ikke delegeres når loven sier «kommunestyret selv», eller når en lov eksplisitt legger myndighet til et annet organ,

46 Alle kommunale folkevalgte organer kan delegere sin myndighet til administrasjonen innenfor de begrensningene nevnt ovenfor, Unntak for av saker av prinsipiell betydning, eller der kommunestyret har bestemt noe annet, Det kan delegeres til administrasjonssjefen å fatte enkeltvedtak i visse saker, eller ta andre beslutninger uten prinsipiell betydning, kommuneloven § 23 nr.4, Delegasjoner til andre går via administrasjonssjefen,

47 Intern delegasjon: Overordnet leder eller medarbeider i et organ kan delegere myndighet til underordnet medarbeider i samme organ, NB: Hva er samme organ? (forvaltningsorgan) (departement) (direktorat) Forsvarlighetskravet, Myndighet som er gitt til ett organ, er i dag normalt gitt til organet og ikke en bestemt person, Kollegiale organer: her er det meningen at det kollegiale organ sammen skal fatte vedtak, men det kan gjøres unntak ved lov,

48 Rettslige følger av feil ved delegasjon:
Dersom feil organ fatter vedtak på grunn av feil ved delegasjonen (f.eks til ikke underordnet eller sidelengs myndighet), er det en personell kompetansemangel, Her må det vurderes om feilen kan ha virket inn, fvl. § 41, Ved personell kompetansemangel vil det ofte vurderes slik at feilen kan ha virket inn, - for eksempel ved: - feil sidelengs delegasjon, - delegasjon til private eller uavhengige organer uten lovhjemmel, (Rt.2002 s.683 Vassøy), og - det kan ha virket inn ved intern delegasjon i strid med lovhjemmel,

49 Justisdepartementet: https://www. regjeringen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hovedredningssentralen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) (fagorgan, iverksette integreringspolitikken) Konfliktrådet (meglertjeneste som er gratis) Kontoret for voldsoffererstatning (behandler søknader) Kriminalomsorgsdirektoratet (gjennomføring av straff) Politidirektoratet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (særorgan innen politietaten, direkte underlagt Justisdepartementet) Statens sivilrettsforvaltning (enkeltsaker innen rettshjelpmv) Sysselmannen på Svalbard (statlig myndighet på Sv.) Utlendingsdirektoratet (UDI) (iverksette flyktning- og innvandringspolitikken) Utlendingsnemnda (UNE : klager på UDIs vedtak)