Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ALLEMED. Agenda 1.Velkommen og mål 2.Hva gjør vi allerede for å inkludere? 3.Hva vil vi forbedre? 4.Hvilke første skritt kan vi ta? 5.Avslutning.
Advertisements

Samarbeid. Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé.
Uib.no UNIVERSITETET I BERGEN Spørsmål i undervisningen – Hvordan påvirker ulike typer elevenes læring? Samling for veilederne i realfagspartnerskap 7.
Hvorfor studentene elsker Trondheim og NTNU, og hvordan få kjærligheten til å vare. André Almås Christiansen NTNU-student og nestleder i Norsk studentorganisasjon.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE!. KLASSEMILJØ God arbeidsro i timene Der det er barn, er det utfordringer. Veldig fin klasse som helhet og bare skjønne unger,
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Hvordan kommuniserer vi egentlig?.  Om morgenen – med familien – på jobb  I kassa på super’n  Taxisjåføren  Telefonselgeren  I møtesammenheng – i.
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Skulestart 2011.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Informasjonsmøte november 2016
Hundetrening skole Levert av:
Samarbeid og konflikt.
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Jomfrusjekk.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
«Et FAU blir det som vi foreldre gjør det til»
Ingvild Vardheim, KoRus – Sør
«Alle med… Går ikke på bare 123»
Valgfag innsats for andre
PRAKSISMØTE.
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Foreldreundersøkelsen 2018
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Samtaletrekk B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Plan for økten - Hva er Dembra? - Hva er «den ideelle skole»»?
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Velkommen til foreldremøte
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Sinne Kraivalee Arnesveen.
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Hva tenker elevene om det å ha undervisning i Teknologiparken!
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
1. Innledende påstander om organisasjoner
Velkommen til dugnad i kommunen
God repetisjon og øving B – Samarbeid
«Når alle er like viktige»
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Skrive for å lære: mikrooppgaver på kurset
Modul 4 – Representasjoner
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
«Å være sin egen bestevenn»
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Skrive for å lære: mikrooppgave C-G
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Tilpasset opplæring Kurs 5
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra - Snakke om hva som er en «god skole» og hvordan det er på deres skole - Gå igjennom spørreundersøkelsen - Planlegge hvordan elevrådet vil jobbe med Dembra

Hva er Dembra og hva betyr det for din skole?

I et demokratisk samfunn er det nødvendig å: Å lytte til og samarbeide med de som er annerledes enn oss selv Bekjempe fordommer, hat og tanker som stenger andre ute

Skolens betydning Skolen er et «minisamfunn» der vi kan lære hvordan å lytte til og samarbeide med de som er annerledes enn oss selv og der vi kan utfordre våre fordommer. Dette skjer når man lykkes med å skape et inkluderende skolemiljø.

Å være Dembra-skole betyr at lærere og elever skaper et inkluderende skolemiljø ved å: være sammen med og lytte til de som er annerledes enn seg selv

Å være Dembra-skole betyr at lærere og elever skaper et inkluderende skolemiljø ved å: reflektere over hva man gjør og hva man sier til andre

Å være Dembra-skole betyr at lærere og elever skaper et inkluderende skolemiljø ved å: å ha fokus på kunnskap, nysgjerrighet, kritisk tenkning Denne

Den perfekte skole? Beskriv det perfekte miljøet på en skole – hvordan vil dere ha det? Sett i gang tankene ved f.eks. å svare på disse spørsmålene: Hva vil dere gjøre i friminuttene? Hva vil dere gjøre før første og etter siste time når dere er på skolen? Hvor bør lærerne være mellom timene? Hva burde elever få være med på å bestemme? Hvordan burde elever oppføre seg mot hverandre? Hvordan vil dere at undervisningen skal være?  

Hvordan er det på din skole sammenlignet med idealet? Hva gjør dere i friminuttene? Hva gjør dere før første og etter siste time når dere er på skolen? Hvor er lærerne mellom timene? Hva får elevene være med å bestemme? Hvordan behandler dere hverandre? Hvordan er undervisningen?

Spørreundersøkelsen

Om undersøkelsen – hvem har deltatt Hvilke trinn?

Tre deler: Elevmedvirkning: Blir elevene lyttet til? Får de være med å bestemme? Er det greit å skille seg ut? Om gruppefiendtlighet og holdninger

Elevmedvirkning? Kan vise graf. Trekke frem noen illustrerende sitater.

Greit å skille seg ut? Kan vise graf. Trekke frem noen illustrerende sitater.

Se ned på enkelte grupper? Kan vise graf. Trekke frem noen illustrerende sitater.

Plages? Kan vise graf. Trekke frem noen illustrerende sitater. Her kan man også inkludere bruk av skjellsord. Ofte kommer det frem at skjellsord er ment som tull samtidig som elever også oppgir at de synes ordene er uakseptable. Dette kan tyde på at dersom man får muligheten til å stoppe opp og reflektere så blir man bevisstgjort på at ord har betydning. I denne sammenheng kan man f.eks. vise en av Norsk Folkehjelps videosnutter: https://www.folkehjelp.no/skjellsord/Jaevla-homo Er det få som reagerer hvis andre blir plaget? Hvorfor?

Svar først individuelt: Tenk – snakk – del Svar først individuelt: Hva synes dere om funnene fra spørreundersøkelsen? Passer de med din personlige oppfatning? Ble du overrasket over noe? Er det noe du synes er viktig å ta tak i?

Tenk – snakk – del Hvordan kan skolen/lærerne jobbe med elevmedvirkning og inkludering? Hvordan kan elevrådet jobbe med elevmedvirkning og inkludering? Snakk sammen tre og tre. Bli enige om forslag dere vil at vi skal samle inn og dele med lærerne.

Hva vil dere forbedre når det gjelder Det sosiale Det faglige Hva må lærerne gjøre? Hva må elevene gjøre? Hva må elevrådet gjøre?

Hvordan ønsker elevrådet å jobbe videre med dette?