«Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner» NIVA-kurs Sissel C. Trygstad Forskningssjef Fafo, institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

Forskningsprosjekt bestilt av KS Hovedstyret i KS har bevilget 900.000 kroner til FoU-prosjektet «Status for varsling og ytringsfrihet i norske kommuner og fylkeskommuner». Målet med FoU-prosjektet er å innhente kunnskap om som skal være med å sikre at ansattes ytringsfrihet ivaretas på en god måte og at kommuner og fylkeskommuner utvikler gode rutiner rundt varsling. - Når Hovedstyret nå har bevilget pengene, er vi opptatt av at arbeidet settes i gang så snart som mulig. Sluttrapporten vil blant annet være nyttig i KS’ arbeid med å utvikle en guide om varsling og ytringsfrihet for kommuner og fylkeskommuner, sier Lasse Hansen.

Problemstillinger Hva preger ytringsklimaet i kommunesektoren? I hvilken grad blir ansatte oppmuntret eller begrenset til å bruke sin ytringsfrihet? Benyttes varslingsretten, og hvordan håndteres denne av kommunale og fylkeskommunale varslingsmottakere? Hva er utbredelsen av varslingsrutiner i kommunal sektor? Bidrar varslingsrutinene til at det er enklere og tryggere å varsle, og er det sammenheng mellom varslingsrutiner og opplevd ytringsklima?

Metodisk tilnærming Intervjuer i fire kommuner, ledere, tillitsvalgte, verneombud og politikere. Innheten informasjon om norske kommuner har varslingsrutiner. Analyse av varslingsrutiners innhold. Survey til kommunalt ansatte, 1200 respondenter. Presentasjon

Fra ytring til varsling – «varslertrappa» eksternt Varsler internt Enighet/ konsensus Diskusjon/ innvendinger Sier ifra Arbeidsmiljøloven Kritikkverdige forhold må begrunnet i den forstand at det må være rimelig grunn å tro at andre også vil mene at en hendelse eller praksis er uholdbar. Vi retter nå blikket mot de som er utenfor den svarte streken som deler figuren. Når er noe kritikkverdig, eller når blir en innsigelse varsling? Som utgangspunkt gjelder like fullt som som tidligere omtalt at ytringsretten til arbeidstakere har en sterk lovmessig beskyttelse i Grunnloven. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om varsling eller ikke. Når det blir snakk om varsling, har arbeidstakerne en dobbelt beskyttelse, fordi de også skal være beskyttet i arbeidsmiljølovens varslerbestemmelser, som kom inn i arbeidsmiljøloven i 2007. Arbeidsmiljølovens paragraf 2.4, 2.5 og 3.6 skal beskytte arbeidstakere som varsler i tråd med det loven definerer som forsvarlig. Og bare for å tydeliggjøre det med en gang: Det kan nok forekomme at man har ulikt syn på hva som er kritikkverdig, men det er INGEN ting som tyder på at norske arbeidstakere varsler utenfor linja direkte til media ved første gangs varsel, et viktig vurderingstema i fht forsvarlighetskravet. Men tilbake til det kritikkverdige - En tidligere politimester i Bergen har i den anledning uttalt følgende: Grunnlovens §100

Begreper Varslingsaktivitet, viser til arbeidstakere som har vært vitne til, avdekket eller opplevd ett eller flere kritikkverdig forhold de siste 12 månedene og som har varslet om dette til noen med myndighet til å gjøre noe med saken. Varslingseffektivitet viser til om det å varsle har noen betydning for saken det varsles om. Hjalp det å varsle? Varslingsprosessen viser til de ulike trinnene i «varslertrappa»

Tema og spørsmål Informantgrupper Metode Ytringsfriheten og ytringskulturen i praksis i kommuner og fylkeskommuner Arbeidstakere (ledere og øvrige arbeidstakere) Surveydata, strukturerte telefonintervjuer, dokumentanalyse   Retningslinjer for ansattes ytringsfrihet? Hva er kommunenes erfaringer? I hvilken grad vektes hensynet til allmenn interesse? Telefonintervjuer, dokumentanalyse samt casestudier

Tema og spørsmål Informantgrupper Metode Hvordan praktiseres varslingsretten? Hva er omfanget av varsling? I hvilken grad og i hvilke situasjoner skjer det gjengjeldelser? Hva går gjengjeldelsene ut på? Hvordan har det gått med varsleren? Hvem varsles det om? Hvordan håndteres varslet? Arbeidstakere som varsler og varslingsmottakere Survey med svar fra 1100 respondenter i kommunal sektor. Funnene vil bli sammenliknet med svar fra statlig og privat sektor.   Case-studier «Benchmarking» med surveydata fra stat og privat sektor fra juni 2016.

Tema og spørsmål Informantgrupper Metode Hvor mange kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet varslingsrutiner? Hvordan er rutinene utformet og brukt? Hvor mange har opprettet særskilte varslingskanaler? Er det en sammenheng mellom utarbeidelse av rutiner og varslingskulturen i kommunen? Kommuner/fylkes-kommuner   Arbeidstakere (ledere og øvrige arbeidstakere) Surveydata, strukturerte telefonintervjuer, dokumentanalyse av varslingsrutiner, casestudier «Benchmarking» med surveydata fra stat og privat sektor fra juni 2016.