Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Ansatte høsten 2013 Svein Hanssen, Ingrid Petronelle Røe, May Britt Solhøi, Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad, Martin Dueholm Hansen og Lisabet.
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
AVLASTNING Melhus
Brukermedvirkning og pasientmakt
Kommunen og samhandling - utfordringer
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Pasient- og brukerombudet i Buskerud November 2013
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Tilpassede helsetjenester
PÅRØRENDE RETTIGHETER
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
Barn som pårørende.
Kommunale sykehusplasser?
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Velkommen til Tilsynsutvalgopplæring
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Samarbeid med familien
Veiledningsprosjektet Anne Eilen Temte rådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Østfold.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten – én helseportal Jostein Listou, kommunikasjonsrådgiver Helse Midt-Norge RHF.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Møre og Romsdal Tema: Pensjonistforbundet som samarbeids- og diskusjonspartner Utvikling i eldreomsorgen sett med «ombudsøyne» Samhandlingsreformen Hvordan.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Sammendrag av årsrapporter 2015 fra pasient- og brukerombudene i Helseregion Midt-Norge Arne Lyngstad 1.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Hva er en pasientreise? En pasientreise er transport av pasienter til og fra undersøkelser og behandlinger hos offentlig godkjente behandlere Hovedregelen.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Journalføring.
Ombudets erfaringer med kommunal helse- og omsorgstjeneste i Oppland
Yrkesetikk for Seksjon kontor og administrasjon
Likeverdige helsetjenester for eldre
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Den vanskelige samtalen
Brukerundersøkelser - resultat
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Pasient- og brukerombudet i Buskerud 13.06.17

Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i pasient- og bruker –rettigheter Eksempler på problemstillinger Informasjon om ombudsordningen

Rettigheter gjør oss ikke friske Noen ganger må og kan helsetjenesten si stopp Ikke alle tilstander lar seg diagnostisere eller behandle Ikke all behandling har ønsket effekt – noen ganger blir det verre uten at det er begått noen feil – også skader Noen rettigheter er vanskelige å innfri Det er mulig å sette betingelser for å gi hjelp

Alt skal være medisinsk forsvarlig! Undersøkelses- metodene Ventetiden Hvilket nivå helsehjelpen skal gis på Du har rett til å få vite hva de mener er forsvarlig Veiledere og god praksis skal følges Kvinne døde etter fødsel – nektet blodoverføring

Viktige rettigheter i kommunal helse- og omsorgstjeneste Rett til legehjelp (fastlege og legevakt) KAD plass (kommunale akutte døgnplasser) Rett til hjemmesykepleie Rett til fysioterapi og annen rehabilitering Rett til psykisk helsehjelp Rett til korttidsopphold eller langtidsopphold i sykehjem

Rett til støttekontakt Rett til praktisk bistand (hjemmehjelp) og opplæring Rett til avlastningsopphold dersom pårørende trenger det Omsorgslønn til pårørende som utfører privat omsorgsarbeid – en svakere rettighet Rett til god kvalitet Rett til verdige tjenester

Eksempler på henvendelser For liten informasjon – dårlig kommunikasjon Brudd på taushetsplikten Lang ventetid på utredning/behandling Liten samhandling mellom nivå og internt mellom avdelinger Sliten av å gjenta informasjon ved hver ny innleggelse Vanskelig samarbeid med pårørende, liten informasjon, avtaler følges ikke opp Avslag på kommunale tjenester Rehabiliteringen og opptreningen er ikke god nok Forsinket diagnostisering

Stadige og vedvarende kamper mot hjelpeapparatet for å få nødvendig hjelp Liten eller ingen brukermedvirkning ved utformingen av tjenestetilbudet Mange tjenesteytere inn i hjemmet – hindrer en meningsfull hverdag og en fare for pasientsikkerheten Feil medisinering – manglende oppdatering av medisinlister Feilbehandling, infeksjoner, skader

Kommunene lager så kompliserte regnestykker over tjenestebehovet at det er umulig å imøtegå Brudd på saksbehandlingsreglene Vedtakene sier noe om omfanget av tjenester, på hvilken måte eller hyppighet Mangelfull informasjon om tjenester etter korttidsopphold Ingen plan for sikring av tjenester ved syke- og feriefravær Ansvarsfraskrivelser Økt bruk av frivillige Føler avmakt, mistenkeliggjøring og en byrde for kommunen

… kommunikasjon, kommunikasjon og til slutt kommunikasjon Nesten uten unntak er det svikt i kommunikasjonen som er årsaken eller en av årsakene når pasientene ikke opplever kvalitet i helsetjenesten, behandlingen eller ivaretakelsen – hvorfor er det slik?

Det er mye å være redd for..

Myndighetspersoner og autoriteter Å ikke bli trodd eller mistenkeliggjort Å bli oppfattet som kravstor At du vet for lite om hva som er riktig og hvilke rettigheter du har At du ikke skal forstå avgjørelsene som tas Frykt for å være alene med stadig nye mennesker i hjemmet ditt Redd for at du ikke kan bo hjemme lenger

Hvorfor har vi pasient- og brukerombud Helseretten er komplisert og det vanskelig å få oversikt over systemer, rettigheter og strukturene i helsetjenesten. Pasientene er syke og trenger derfor hjelp til å orientere seg i systemet

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Anne-Lene Egeland Arnesen er Pasient- og brukerombud Det er 5 ansatte ved kontoret i Tollbugata 51 - Drammen De ansatte har både helsefaglig – og juridisk kompetanse

Om ombudsordningen Er uavhengige og kan ikke styres av helseforetak, klinikker, kommuner, direktorat eller departement All hjelp fra ombudet er gratis Ombudet er bundet av den taushetsplikten pasienten pålegger

Ingen har rett til hjelp, ombudet vurderer selv hvilke saker de vil gå inn i. Ombudet kan ikke hjelpe i saker som gjelder NAV, tannhelse, barnevern eller helsetjenester pasienten har betalt for privat

…..Vi kan heller ikke Vi kan ikke bestemme hva lege/sykehus eller kommune skal gjøre - men vi hjelper med å få svar/klage. Vi kan ikke overprøve medisinskfaglige vurderinger – men vi hjelper med å få svar/klage

VI TAR PASIENTER OG BRUKERE PÅ ALVOR MEN IKKE PÅ ORDET

Brukere og pårørende styrer vårt arbeid Bundet av lovpålagt taushetsplikt Media brukes ikke uten samtykke fra den det gjelder Et pasient- og brukerombud – ikke et pårørendeombud

VI ER IKKE TILSYNSMYNDIGHET – MEN VAKTBIKKJE I DIALOG 

Oppsummert Svare på spørsmål Orientere om rettigheter og hva dere kan gjøre Hjelpe dere med å få svar Være med på møter Skrive klager for eller sammen med dere Søker erstatning

Husk å ta kontakt med oss! 32 23 52 00 www.pasientogbrukerombudet.no