Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alle elever har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing.
Advertisements

Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Psykiske utfordringer ved MS
KONFLIKT HÅNDTERING God dag! Sikkerhet og omsorg Arild Stangeland.
Mestring og forebygging av depresjon
KLASSELEDELSE.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
- roller og forventinger
TERMA Terapeutisk møte med aggresjon.
1. Innledende påstander om organisasjoner
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Generelle tiltak og forebygging
Aggresjonsperspektivet
Barns læring, voksnes ansvar!
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Mestring og forebygging av depresjon
PBL – Jente 14 år Espen, Hugo, Dag Morten, Rune, Tormod og Henrik
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
-ikke bare for zippylæreren…
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Senter for atferdsforskning
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Inger-Lise Lien (2004): Gjenger, et innvandringsproblem?
Aggresjon.
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Lørdag 6. desember :00 – 11:45Forelesning (i) 11:45 – 12:00Evaluering 12:00 – 12:30pause 12:30 – 13:30Forelesning (ii) 13:30 – 14:00Bråk og uro.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Aggresjon.
Mobbing og atferdsproblemer
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Barnas læringsmiljø Foreldrenes påvirkningsmuligheter Hanne Steen og Marit Brekke Lone skole 25.april 2016 Hanne Steen1.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Psykologiske følger av misnøye med utseende NOl-LEOOS
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Problematferd og forebygging Befring og Tangen kap 8 Problematferd: Handlinger som skaper vansker for omgivelsene Atferdsvansker, sosiale og emosjonelle.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
PRAKTISKE OPPGAVER.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Klasseledelse Utfordrende atferd Relasjonsbygging
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
Med rett til et trygt og godt skolemiljø
Ledersamling Olweus- programmet
Sinnemestring Ut av tåka 2018
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Sinne Film:
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Å bygge selvfølelse hos ungdom ved å lytte til dem
Side
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Og implementeringsarbeid i barnehagen
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Tidlig innsats og utfordrende atferd
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Hva lærer barna om seg selv i barnehagen?
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Autoritær voksenstil Autoritativ voksenstil Ettergivende voksenstil
mobbeatferd Former for mobbeatferd
Utskrift av presentasjonen:

Aggresjon

Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.

Aggresjon - personlighetstrekk PROAKTIV Beregnende. Søker aktivt makt og kontroll. Komplekse relasjons- og gruppeprosesser. REAKTIV Impulsiv. Lite kontroll. Feiltolker signaler. Frustrasjon, sinne, angst, ADHD

Aggresjon - personlighetstrekk Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk. Forskjellen på proaktiv og reaktiv aggresjon kan beskrives slik: Den proaktive plager andre, mens den reaktive blir lett forstyrret/plaget av andre.

Konkret Beskriv en situasjon for personen ved siden av, en situasjon hvor du mener du kan ha sett/erfart re- og/eller proaktiv aggresjon hos en elev, eller en voksen. Hva skjedde? Hva kunne vært gjort annerledes?

Reaktiv aggresjon Blir lett provosert, har ”kort lunte”, og lav frustrasjonsterskel. Reaktiv aggresjon er ofte lett synlig for omgivelsene. Reaktivt aggressive barn og unge ser ut til å erfare negative former for sosialisering med jevnaldrende. De reaktive blir i liten grad akseptert av andre jevnaldrende. Grensesetting fra voksne tolkes ofte negativt.

Reaktiv aggresjon

Håndtering – reaktiv aggresjon Redusere frustrasjonsfaktorer. Skape læringsmiljø med få stabile lærere over tid. Arbeide med barnets tolkning av andres atferd. Redusere feiltolkingstendensene. Grensesetting bør ikke trigge frustrasjon. ART-program eller lignende. Organisere nettverksgrupper av jevnaldrende, slik at de unngår avvisning fra jevnaldrende, som leder til frustrasjon. Redusere signaler eller tegn som kan trigge aggresjon; eks. film, dataspill med aggressivt innhold ( Lt.Cl. Dave Grossmann ).

Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon er en stabil tendens til å reagere med aggresjon for å oppnå sosiale gevinster. Dette kalles ofte en instrumentell aggresjon. Typiske teknikker kan være ryktespredning og utestengning. Det å ydmyke en annen person kan tilfredsstille et maktbehov. Når personen utfører negative handlinger sammen med andre, kan en annen stimulans inntreffe i tillegg; den positive opplevelsen av tilhørighet.

Proaktiv aggresjon Makt og tilhørighet kan gi sterke sosiale gevinster som igjen kan trigge utøvelse av ny aggresjon. Proaktiv aggresjon kan karakteriseres som beregnende og planlagt atferd. Når det gjelder relasjoner til jevnaldrende virker det som proaktivt aggressive elever blir mer akseptert enn de reaktive. Det ser videre ut for at guttenes mobbing kan knyttes sterkest mot maktbehovet, mens tilhørighetsfaktoren er framtredende både hos gutter og jenter. Mangel på empati.

Proaktiv aggresjon A B C O Tilskuere

Proaktiv aggresjon, makt

Proaktiv aggresjon, tilhørighet

Håndtering – proaktiv aggresjon Skolen må ha en strategi som svekker elevens følelse av at det svarer seg med proaktiv aggresjon. Eks. elevsamtaler, foreldresamtaler, melde saken til rektor. Rett og slett skape mye uro og støy for eleven. Forsterke positiv atferd. Lærere bør få opplæring i teorier om gruppeprosesser, og om de relativt kompliserte psykologiske mekanismene som ligger bak proaktiv aggresjon. Konsistente reaksjoner. Disse elevene har ofte en posisjon i elevgruppa, og kan også tenkes å sette elevgrupperinger opp mot en lærer. Identifisering og håndtering av elevens bortforklaringer. Viktig!

Gjengutvikling i skolen SELVFØLELSE Fysisk trygghet Følelsesmessig trygghet Identitet Tilhørighet Kompetanse Mål og hensikt Skole-hjem samarbeid Sosialisering av antisosial atferd Læreren Emosjonell og faglig støtte. Mestring Samhold Spenning Gjengen

Gruppearbeid Gå sammen 3-4 i gruppe, og beskriv for hverandre en, eller noen få barn/unge som dere kjenner godt, og som dere mener kan ha pro- og/eller reaktivt aggressive trekk. Drøft deres aggresjon i lys av pro- og reaktivitetsteoriene. Bruk begrepene. Drøft eleven(e)s hjemmeforhold, hvis mulig. Drøft hvordan dere kan håndtere aggresjonen, og samtidig hjelpe eleven(e) og eleven(e)s omgivelser, inkludert hjemmet (altså systemet).