Organisering og tilrettelegging i et mangfoldig læringsmiljø Sigrun Aamodt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foreldre som en reell ressurs
Advertisements

Rådgiversamling på Stiklestad
Foreldrekurs for minoritetsspråklige
Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG
Skole – hjem samarbeid.
VALGETS KVALER ER: Elevens valg!
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Velkommen til Osloskolen og Nordstrand skole!
MANGFOLD I HVERDAGEN.
Kroppsøvingsdidaktikk
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Mangfold og fellesskap
SKOLEÅRET Vurdering For Læring
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Tiller videregående skole
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Samarbeid mellom skole og hjem
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Barnehagen som språkarena
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt?
Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven
Struktur for tilpasset opplæring i forhold til minoritetsspråklige elever.
PEDAGOGISK UKE, NOEN TANKER Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (FSK) Anne Kari Bjørge, instituttleder.
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Tospråklig fagopplæring Ny forskrift høsten 2008, planlegging skoleåret 08/09 Fylket kontaktet THVS som Fokusskole om å starte opp først Tospråklig fagopplæring.
Morsmålsopplæring Fjell skole, Drammen
Velkommen til et nytt skoleår!
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
PED Teori og praksis - Didaktikk og organisasjonslæring Kursemne 5: Flerkulturelt perspektiv i utdanning Kristin Vasbø.
TEMA MODERSMÅL , KONFERENS 2009
Velkommen til Osloskolen og til Voksen skole!
Identitetsforvaltning og usynliggjøring i skolen 16. mars 2005 Sigrun Aamodt.
”Arbeid med flerkulturelle spørsmål i barnehagen.”
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Hva er viktig for elevers læring?
Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv 1 Foto: R. Wright, Flickr Foto: R. Waddington, Flickr Foto: Alec, Flickr.
Grunnskole for voksne. Opplæringsloven Alle som har behov for opplæring i grunnskolefag, kan få slik opplæring gratis i sin kommune Det er mulig å få.
Fagdag i Nord-Trøndelag Stjørdal Dag Fjæstad Seniorrådgiver / nestleder.
Kompetanse for mangfold Sakshaug skole Vegen blir til mens vi går…
Læringsmiljø med vekt på praktisk og variert undervisning - Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse.
Eksempler og problemstillinger i opplæringa fra Ole Vig vgs. Generelt om opplæring av minoritetsspråklige. Erfaringer fra ulike organiseringsformer og.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Gjort – lært – lurt Marit Midtskog Leder, Senter for flerspråklige barn og unge Sandnes kommune.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Kompetanse for mangfold/ engelskfaget. Steinkjer videregående skole Presentasjon på fagdag MINO, 12. april 2016.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Om Tema morsmål v/ Rukhsana Arshad.  Rukhsana Arshad  Førskolelærer med videreutdannings i PAPS  Migrasjonspedagogikk og Pedagogiskveiledning  Jobbet.
Kompetanse for mangfold
Innføringstilbudet for flerkulturelle elever med kort botid i Norge
Arbeid med skriving i innføringstilbud
Innføringstilbud i Aust-Agder
Kompetanse for manfgfold
Introduksjon med styrer Sonja Iversen
Skole- hjem samarbeid.
REalfagskommune!.
Fagsamling for 1. og 2. trinn nyankomne minoritetsspråklige elever
Mangfold og fellesskap
Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge.
Hagaløkka skole Hagaløkka skole, verden i miniatyr.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Et nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring
Ungdom med kort botid i Norge – NAFO – 21.10
Tospråklige lærere i Asker Kommune
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

Organisering og tilrettelegging i et mangfoldig læringsmiljø Sigrun Aamodt

MANGFOLD SOM RESSURS Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet St.meld. 6 (2012 – 2013) En helhetlig integreringspolitikk Flerspråklighet har en verdi både for den enkelte og samfunnet. Å utnytte flerspråkligheten i klasserommet kan være et viktig bidrag til å øke interessen for språk og til å skape økt forståelse og toleranse St.meld.23 ( ) Språk bygger broer Sigrun Aamodt

Antall minoritetsspråklige elever har økt, mens timer per elev som får særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring har sunket (Utdanningsspeilet 2016) Om ressursen ikke foredles blir den ikke anvendbar (Kenneth Hyltenstam, Skoleverket) Mesteparten av aktiviteter der man fokuserer på det flerkulturelle i og utenfor skolen dreier seg om mat, dans og musikk i spesielle arrangementer (Kamil Øzerk, 2008) Religion pekes ut som temaet hvor lærerne bringer inn elevene kyndighet. Språkkompetansen ser ut til å anses som verdiløs (Heidi Biseth, 2012)

Læringsmiljø har betydning for opplevelse av tilhørighet og for utvikling av et positivt selvbilde Habitus - bærere av symbolsk kapital - resultat av sosiale erfaringer (Bourdieu 1986) –Sosiale forskjeller opprettholdes ved at majoritetens erfaringer, normer, kunnskaper vektlegges Speilbildeselv (Skaalvik & Skaalvik 1988) –Reell selvoppfatning –Persepsjon av andres vurdering –Ideell selvoppfatning Hvilke læringsbetingelser har elevene? Opplever alle elever seg som en del av et skole- og klassefellesskap?

Dialogen som visker ut kategorier Studie av erfaringer innvandrerungdommer og norskfødte med innvandrerforeldre har med videregående skole (Vibeke Solbue, HiB, 2014) Den monologiske klassen –Kommunikasjonen er preget av monolog –Tydelig skille mellom etnisk norske elever (oss) og innvandrere (dem) –Lærerne har for det meste et faglig fokus, ikke et spesielt fokus på klassemiljø Den flerkulturelle klassen –En flerkulturell pedagogisk profil –Fortsatt skille mellom innvandrere og etnisk norske –Lærerne i teorifag har norsk som andrespråk –Lærerne har fokus på klassemiljø og inkludering Den interkulturelle klassen –Ulik etnisitet, bakgrunn, livserfaringer og interesser –Elevene er ikke representant for en kategori (innvandrer, jente, skoleflink) –Kategoriene innvandrer – etnisk norsk er ikke fremtredende «I denne klassen er vi så forskjellige at jeg kan være meg selv» (jente 16 år)

Problem- eller ressursperspektiver Tar opplæringen utgangspunkt i elevenes erfaringer, ressurser og behov? Alle må: –kunne mestre for å delta –oppleve anerkjennelse og identitetsbekreftelse for å ha et godt læringsmiljø og utvikle et positivt selvbilde Hvordan tilrettelegges det og hvordan synliggjøres ulik kompetanse og erfaringer i elevgruppa? –som en del av det ordinære eller –som isolerte tiltak Kompetanse i personalet –i fag og språk (alle lærere bør kunne noe om arbeid med språk) –om opplæring av elever med norsk som andrespråk Skoleledere må legge til rette for samarbeid –Mellom tospråklige lærere, faglærere, kontaktlærere –Mellom skoler som «deler» lærere –Mellom skoler for å sikre gode overganger mellom skoleslag

Sigrun Aamodt Organisering av opplæringen Innføringstilbud –egne skoler –egne klasser –kombinasjon av tilbud i egne grupper/ klasser og tilhørighet til ordinære klasser –tilbud i ordinære klasser Opplæring i ordinære klasser –Muntlighet –Arbeide med språk i fagene –Samarbeidsoppgaver der det kreves ulike erfaringer –Muligheter til å benytte ulike språk –Ulike digitale læringsressurser:

Kombinasjonsprosjektet i Larvik Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Mål: –Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever i videregående skole Målgruppe: Elever mellom år med kort botid i Norge Elever med –grunnskoleeksamen fra hjemlandet som trenger norskopplæring og norsk fagspråk –svært lite skolebakgrunn som må ta grunnskoleeksamen for voksne –grunnskoleeksamen fra Norge, men for lite fag- og norskkompetanse –samt VG1 elever ved behov

Utenfor tilbudsstrukturen Elevene bruker ikke av retten sin til videregående opplæring Elever som ønsker plass i kombinasjonsklassen får delta gratis - også elever som ikke har krav på norskopplæring Fagtilbudet Elevene får opplæring etter læreplanene i grunnskole for voksne og vurdering etter disse Alle fag er parallellagt slike at elevene kan være på et nivå i et fag og et annet i et annet Elevene kan forsere og få elevstatus i ett eller flere fag på videregående nivå Sigrun Aamodt

Innsøking Elever søker seg til kombinasjonsklassen via Norskskolen, introduksjonssenteret, barnevernet, innføringsskolen eller rådgiverne på ungdomsskolene Har informasjonsmøte/foreldrekurs med tolker for alle minoritetsspråklige elever og foresatte på 9. og 10.trinn i kommunen på THVS God realitetsorientering og å kunne vise til resultater er viktig Elever/foresatte motivert til å bruke mer tid

Ansvarsfordeling ( ) Larvik kommune bidrar med: –3 hele stillinger –Avdelingsleder –Midler til leksehjelp Vestfold fylkeskommune bidrar med: –Lokaler –Utlån av bærbare PC’er til alle elevene –Faglærer i engelsk, naturfag og kroppsøving –1 lærerstilling –Kurdisk miljøarbeider, noe tilgang på tospråklærere i arabisk og somali –Leksehjelp –Ressurs til minoritetsspråkkoordinator –Studierektor/pedagogisk leder på THVS har ansvar Sigrun Aamodt

Ressurser på NAFOs hjemmeside Sigrun Aamodt

Inkluderende læringsfellesskap Identitetsbekreftende, perspektivutvidende og læringsfremmende: Synliggjøre ulike kulturelle uttrykk og tradisjoner –Stinta – et mangfold Etterspørre ulike erfaringer Fadderordninger Positive fellesopplevelser –Lesevenner Involvere foreldrene i elevenes læringsarbeid –Samarbeid på Verdensmesteren Ansette personale med flerspråklig kompetanse –Johannes læringssenter Fokus på språk i alle fag og strukturert norskopplæring –Mesterfjellet ungdomsskole La elever med samme morsmål diskutere fagstoff Benytte flere språk i besvarelser og oppgaver Lage samarbeidsoppgaver som krever ulik kompetanse Benytte læringsressurser med ulik vanskegrad og ulike språk