Accountability – med tilstandsrapportering som eksempel ”6- Fylkeskommunesamarbeidet” Oslo

Om Accountability Roten til begrepet knytter seg til evnen til å stille andre til ansvar. Ex: Richard I innførte en inntektsskatt rundt 1070 ved å skape en bok hvor alle gårders areal og avlinger ble innført. Dermed kunne han kunne kreve dem til ansvar - å betale skatt. Begrepet har tradisjonelt vært brukt i politikk - Valg er å holde noen ansvarlig- men har de siste 20 år spredt seg til en rekke samfunnsområder Et norsk uttrykk er ansvarsstyring

Andre, nærliggende begreper Vår tradisjonelle styring – å skape regler som skal holdes, dvs brudd skal sanksjoneres, er siden 1989 – for utdanningssektoren 1990/91- erstattet av målstyring. Målstyring vil si at det styrende sentrum setter mål, og overvåker måloppnåelse, og kalles derfor ofte for mål- og resultatstyring. Resultatstyring skiller seg fra ansvarsstyring ved at det å overvåke måloppnåelse ikke trenger å få følge av å stille noen til ansvar.

To dimensjoner ved ansvarsstyring I det korte løp, handler ansvarsstyring om sentrums evne til å stille periferien til ansvar. I et lengre løp er ansvarsstyring et middel for å vinne kampen om offentlighetens tilslutning, dvs at både sentrum og periferi kan vinne. Ansvarsstyring er ikke minst knyttet til mediestormer, der media skaper en ”blame magnet”.

Ansvarsstyring i faser Første fase er å innføre testing av elever som mål på undervisningens kvalitet Andre fase er å offentliggjøre resultater, enten direkte eller indirekte 3 Fase er å sanksjonere( belønne/straffe) ønskede/uønskede resultater

Bruk av ansvarsstyring i forvaltningen Å styre på måloppnåelse er en sterk styringsform. Å styre på evnen til å stille til ansvar er enda sterkere. Begrensning: Kan en virkelig sanksjonere, og kan en sanksjonere uten å rette baker for smed? I utdanningssektoren: Å undervise er å håndtere tvetydighet, gode lærere snakker om minst tre ting samtidig, og det er enda uklart om en kan introdusere ansvarsstyring uten å slakte høna som legger eggene.

Eksemplet tilstandsrapportering Tilstandsrapporteringen er, sammen med årsmelding, rapportering av måloppnåelse. Det første som må gjøres for å kunne bruke ansvarsstyring, er at en har valgt mål – mål som en kan måle oppnåelsen av. Det neste som må gjøres er at en må skille mellom sentrums valg av mål, og skolenes arbeid med å oppnå målene: Jo sterkere målstyring, jo større frihet til hvordan målene skal nås.

Eksemplet tilstandsrapportering II Det er i arbeidet på skolene målene nås. Å få nok trykk i skolenes arbeid er den sentrale utfordringen. Trolig er yrkesstolthet og kollektiv læring like gode virkemidler for å skape trykk som sanksjoner/belønninger. Hvis en går for ansvarsstyring, så må en også passe på Fragmentering, dvs at skolene blir konkurrenter og tjene på å holde egne suksesser hemmelig. Å stille til ansvar kan også gjøres indirekte.