Interkommunalt samarbeid Sigrid Stokstad Kommunalrett veiledning vår 2016

Omfang En kartlegging foretatt i 2012 viser at det er omlag 850 formelt organiserte interkommunale samarbeid i Norge. Tilsvarer om lag 10 prosent av kommunenes driftsutgifter. Om lag 200 vertskommunesamarbeid, 200 § 27-samarbeid, 200 interkommunale AS og 250 IKS, 2 samkommuner.

Hva skjer? Kommuneproposisjonen 2016: Utredning av lovhjemmel for pålegg om interkommunalt samarbeid Samkommuneordningen er foreslått opphevet, er til behandling i stortingskomiteen Interkommunalt samarbeid og forholdet til EØS-retten er til vurdering i KMD

Oversikt over samarbeidsformer Kommuneloven –vertskommunesamarbeid (administrativt eller under ledelse av en felles folkevalgt nemnd) –Samkommuner –§ 27-samarbeid, alle regulert i kommuneloven Lov om interkommunale selskaper –interkommunale selskaper (IKS) Aksjeloven –Aksjeselskap kjøp av tjenester fra en annen kommune

Problemstillinger Etablering –Eget rettssubjekt? –Samarbeid mellom enheter på samme forvaltningsnivå (mellom kommuner/mellom fylkeskommuner) eller på tvers av nivåer? –Frivillig eller pålagt samarbeid? Oppgaver og myndighet –Samarbeid om lovpålagte oppgaver? –Samarbeid om frivillige oppgaver? Styring og organisering Økonomisk ansvar Oppløsning og uttreden

Vertskommunesamarbeid Kommuneloven kap. 5A fra 2007 Typisk: Barnevern, jord- og skogbruksforvaltning, skatt/kemner To typer: Administrativ og med felles folkevalgt nemnd. Ikke eget rettssubjekt. Samarbeidsavtale vedtas av kommunestyret selv. –Plikt til å orientere fylkesmannen om etablering av samarbeidet. Kan delegere lovpålagte oppgaver og myndighetsutøvelse til en vertskommune. Kan delegere frivillige oppgaver til vertskommunen.

Vertskommune II Hvis felles folkevalgt nemnd: Kan få delegert myndighet også i saker med prinsipiell betydning Tenkt benyttet til avgrenset mengde tjenesteområder. Felles folkevalgt nemnd: Hver av deltakerne skal ha to eller flere representanter i nemnda. Administrativt vertskommunesamarbeid: Ikke noe felles styringsorgan. Vertskommunen har en sentral rolle i begge typer samarbeid: –Arbeidsgiver, utfører lovpålagte oppgaver og utøver beslutningsmyndighet. Ansvaret ligger fortsatt igjen hos kommunen som har delegert. Kan instruere i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. Egen regulering av omgjøringsadgang.

Samkommune Kommuneloven kap. 5B fra 2012 Foreslått opphevet, er til behandling i stortingskomiteen. Eget rettssubjekt To eller flere kommuner/fylkeskommuner, ikke på tvers av forvaltningsnivå En kommune kan bare delta i én samkommune Vedtas med alminnelig flertall av kommunestyret selv Skriftlig samarbeidsavtale om hvilke oppgaver og hvilken myndighet som overføres skal vedtas av kommunestyret selv Enhver oppgave eller avgjørelsesmyndighet som ikke i lov er lagt til kommunestyret selv eller til andre kommunale organer kan overføres. Må være identisk for alle deltakerkommunene. Overføring, ikke delegasjon. Samkommunen overtar det rettslige ansvaret for oppgaver og myndighetsutøving. Kan ikke instrueres av deltakerne.

Samkommune II Samkommunestyret er øverste organ. Skal bestå av minst tre representanter m/vara fra hver deltakerkommune. Velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Samkommunestyret velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Samkommunestyret selv må ansette administrativ leder, men kan avtales at stillingen skal gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltaker kommunene. Samkommunestyret kan opprette faste utvalg, kommunestyrekomiteer, komiteer og styrer, men ikke formannskap og kommunedelsutvalg. Ordførere og administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunens organer.

Samkommune III Deltakerne hefter ubegrenset for en andel av samkommunens forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre samkommunens samlede forpliktelser. Samkommunens kreditorer må først gjøre krav gjeldende mot samkommunen. Oppsigelse: Skriftlig varsel til samkommunen og øvrige deltakerkommuner. Som hovedregel ett års oppsigelsestid. Departementet kan pålegge fortsatt samarbeid for en bestemt periode. Samkommunen kan oppløses dersom deltakerkommunene er enige. Vedtak om oppløsning treffes av det enkelte kommunestyre selv.

§ 27-samarbeid Fra 1921 Typisk: Regionråd, sekratriatsfunksjonen for kontrollutvalg, PP-tjenesten, legevakt/AMK-sentraler, friluftsråd Opprettes eget styre til løsning av felles oppgaver. Om det er eget rettssubjekt beror på konkret vurdering. Kan inngås på tvers av forvaltningsnivåer. Vedtak av kommunestyret selv. Kongen kan gi pålegg. (Benyttes ikke.) «Felles oppgaver» Typisk samarbeid om driftsoppgaver. Vedtektene må angi «området for styrets virksomhet». Om lovbestemte oppgaver kan overføres, beror på tolkning av det enkelte lovgrunnlag.

§ 27-samarbeid II Fri adgang til å legge frivillige oppgaver og interne administrative støttetjenester til § 27-samarbeid. Begrenset delegasjonsadgang: kan delegere myndighet til å treffe «avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering». Delegasjonsadgangen omfatter normalt ikke myndighet til å treffe enkeltvedtak eller å gi forskrifter på saksområder kommunene er tillagt ved lov, men særlov kan åpne for delegasjon. Kommunestyret har ikke instruksjonsrett overfor styret. Eget styre er øverste organ. Alle deltakerne må være representert. Ikke adgang til å legge styrefunksjonen til en mindre gruppe av deltakere eller til en kommune på vegne av de øvrige. Styret kan ha underordnede organer.

§ 27-samarbeid III Hvis ikke eget rettssubjekt: Hver deltaker hefter for sin andel. Hvis eget rettssubjekt: Vedtektene skal inneholde bestemmelser om hvorvidt styret kan ta opp lån eller påta deltakerne økonomiske forpliktelser på annen måte. Dersom slik adgang: deltakerne har pro rata ansvar seg i mellom og solidarisk ansvar i forhold til kreditorene. Oppløsning skal reguleres i vedtektene. Minimumsrettigheter i § 27 nr. 3 første ledd. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette. (brukes ikke)

Interkommunale selskaper fra 2000 Typisk: Revisjon, brannvern, renovasjon, vann og avløp, havnevirksomhet og museum/kirker Egen lov Selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Skriftlig selskapsavtale, minstekrav til innhold. Kommunal virksomhet av forretningsmessig karakter, ikke lovregulerte oppgaver. Ikke tilpasset offentlig myndighetsutøvelse, forvaltningsvirksomhet i snever forstand eller sentrale samfunnsoppgaver av stor velferdsmessig betydning. Om lovbestemte oppgaver kan overføres, beror på tolkning av det enkelte lovgrunnlag.

Interkommunale selskaper II Delegasjonsadgangen omfatter normalt ikke myndighet til å treffe enkeltvedtak eller å gi forskrifter på saksområder kommunene er tillagt ved lov, men særlov kan åpne for delegasjon. Interkommunale selskaper har fullmakter i kraft av at selskapet er etablert og formålet for selskapet er angitt. – Forholdsvis stor grad av økonomisk og forretningsmessig selvstendighet i forhold til deltakerne, herunder egen formue. Deltakerne har ikke direkte økonomisk ansvar for selskapets gjeld, ansvaret er begrenset til innskuddet som er gjort i selskapet. En deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp deltakerforholdet og kreve seg utløst/andre frister i selskapsavtalen. Departementet kan gi pålegg om fortsettelse.