Videokonferanse – en pedagogisk utfordring? Egil Olsen Skálltje koordinator – språk og utdanning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
Advertisements

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
Retorikk og tekstanalyse
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Månedsevaluering november 2011
- Måten en maskin/ et program formidler et budskap til leseren Brukergrensesnitt.
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Alternative opplegg og mappevurdering Mappevurdering Stimulering av avansert tenking.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Intelligens og intelligensutvikling
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Veiledet lesing Mørkved skole
STASJONSUNDERVISNING
Den autentiske læringsdialogen
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Ungdomstrinn i utvikling
Differensiering fordi…
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
Bokpresentasjon Bergen
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
FANFICTION – KREATIV FRISKRIVING
Dannelse og kunstens vesen -
Presentasjon av operaprosjektet
OPERAPROSJEKTET -en presentasjon. OPPRINNELSEN Begynnelsen av 80 – tallet, New York Utviklet seg videre til The Royal Opera House i London Kurs for lærere.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Vi jakter på mulighetene
Mestringsmodell Breidablikk
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Framtida nå – les og forstå!
Profilfag Tilpassa opplæring på Blindheim ungdomsskole.
ZIPPYS VENNER Du står fritt til å gjøre denne presentasjonen mest mulig til din egen. Legg gjerne til konkrete bilder og tekst du ønsker å ha med, og du.
"God bagasje på livets reise."
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Regjeringens navn på den nye skolereformen
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)
STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Velkommen på kurs Presentere.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Gardners 8 intelligenser
En nødvendig forutsetning for kvalitetsutvikling
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Biblioteket og læring Kunnskaps- og kulturformidling Informasjonskompetanse i Kunnskapssamfunnet Barns rett til informasjon.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Velkommen til foreldremøte 7/ rød. Klasse 3 rød 22 elever, 13 jenter og 9 gutter Sosialt miljø: En godt sammensveiset gjeng Inkluderende klassemiljø.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Verktøy for å kartlegge holdninger
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
VALG AV 2. FREMMEDSPRÅK ELLER FORDYPNING PÅ UNGDOMSSKOLEN
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Utskrift av presentasjonen:

Videokonferanse – en pedagogisk utfordring? Egil Olsen Skálltje koordinator – språk og utdanning

Introduksjon Litt om vår virksomhet Kort innføring i bruk av læringsstiler og læringsstrategier Utfordringer videre?

Litt om vår virksomhet Nasjonalt lulesamisk senter; sikre og utvikle lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv Fjernundervisning siden > ca undervisningstimer. Utviklingsarbeid

Læringsstiler og læringsstrategier Mål med Kunnskapsløftet: – Øke elevenes læringsutbytte gjennom likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring for alle elever – Opplæringa må være variert og differensiert – Elevene skal settes bedre i stand til å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet – Gjennom reformen skal vi skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft

Læringsstiler og læringsstrategier The Dunn & Dunn Learning Styles Model – Forgrunnsskikkelsen i forskningen om læringsstiler er Rita Dunn, professor ved St. Johns University i New York – De har identifisert 21 ulike elementer eller stiltrekk, gruppert i 5 felt som alle har betydning for den enkeltes lærings-stil

Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Språklig intelligens – Logisk-matematisk intelligens – Visuell-spatial intelligens – Kroppslig-kinestetisk intelligens – Musikalsk intelligens – Interpersonell intellligens – Intrapersonell intelligens – Naturalistisk intelligens – ”Åndelig” intelligens

Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Språklig intelligens Evnen til å bruke ord – kommunisere skriftlig eller muntlig Evnen til å informere og huske informasjon Evnen til retorikk, argumentasjon Ordstyrere, politikere, journalister

Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Visuell-spatial intelligens Evnen til å oppfatte visuelt rom Følsomhet overfor farver, form og rom Evnen til å visualisere samt å orientere seg i rom Jegere, guider, arkitekter, kunstnere, oppfinnere

Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Interpersonell intelligens Evnen til å omgås andre – 90% ikke-verbal kommunikasjon Evner å oppfatte sinnsstemninger, motivasjon og følelser hos andre Evnen til å skille signaler samt respondere pragmatisk på disse hos andre Evner å påvirke andre – sosial intellligens Liker å samarbeide og arbeide i grupper

Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Viktige punkter i multi-intelligensteorien: Alle mennesker har de fleste typer intelligenser De fleste kan utvikle hver intelligens til et tilstrekkelig kompetansenivå Intelligensene arbeider normalt sammen på komplekse måter Det er mange måter å være intelligent på innenfor hver kategori Bør brukes for å fokusere på styrke og muligheter – ikke på feil og svake sider

Læringsstiler og læringsstrategier IntelligensTenkerForetrekkerTrenger Språklig I ordÅ lese, skrive, fortelle historier etc. Bøker, papir, samtale, debatt … Logisk- matematisk Ved å resonnereÅ eksperimentere, stille spørsmål, logisk, utregning etc. Utforske, eksperi- mentere, tenke over Spatialt I forestillinger og bilderÅ formgi, tegne, visualisere, skrible … Kunst, film, illustrasjoner etc. Kropps- kinestetisk Gjennom kroppslige fornemmelser Å danse,løpe, berøre, bevege seg … Rollespill, drama, bevegelse, berøring etc. Musikalsk Via rytmer og melodierÅ synge, klappe, lytteSang, musikk, konserter etc. Interpersonlig Ved å prøve idéer på hverandre Å styre, organisere, manipulere, mekle … Venner, grupper, sosiale sammenh. veiledere etc. Intrapersonlig Dypt inne i dem selvÅ sette mål, meditere drømme, planlegge.. Tid alene, valgmul- ighet, selvstyre …

Læringsstiler og læringsstrategier Arbeidsgangen i tilpasset opplæring Avklare og identifisere læringsmåter for hva elevene skal lære og elevenes måte å lære på. Identifisere elevens ståsted og måte å lære på (læringsstiler) Opplæring tilpasset elevenes forutsetninger og læringsstiler, slik at eleven kan nærme seg målet. Evaluere elevens utviklingsprosess og læringsresultat i henhold til læringsmål.

Logisk-matematisk Hvordan bruke tall, beregninger, logikk og kritisk sans ? Spatialt Hvordan visualisere, bruke kunst eller metaforer ? Musikalsk Hvordan bruke rytme, musikk eller sette poenger inn i en rytmisk ramme ? Kropps-kinestetisk Hvordan trekke inn hele kroppen eller bruke praktiske øvelser ? Naturalistisk Hvordan trekke inn natur og relatere til menneskelig eksistens ? Språklig Hvordan bruke det talte og skrevne ord ? Interpersonlig Hvordan engasjere elevene til samarbeid, fremleggelser ? Intrapersonlig Hvordan vekke personlige følelser, engasjement og gi elevene valgmuligheter ? Læringsstiler og læringsstrategier

Planlegging av opplegg – Identifisere og kartlegge læringsstil – Planlegge læringsstrategi – Eksempel: Årshjulet

Læringsstiler og læringsstrategier Hvor ligger begrensningene? Her er begrensningene

Utfordringer videre? Suksess–kriteriene : – Pedagogisk- faglig kompetanse – Strukturert og ”nitidig” planlegging – Et funksjonelt og enkelt grensesnitt – …en oppetid på over 95 %

Utfordringer videre? Vår utfordring til utvikling/produsentene: – forskning og utvikling av flere kilder – MI-teorien og stimulering av intelligensene/sansene – mer stabilt og brukervennlig grensesnitt

Logisk-matematisk Hvordan bruke tall, beregninger, logikk og kritisk sans ? Spatialt Hvordan visualisere, bruke kunst eller metaforer ? Musikalsk Hvordan bruke rytme, musikk eller sette poenger inn i en rytmisk ramme ? Kropps-kinestetisk Hvordan trekke inn hele kroppen eller bruke praktiske øvelser ? Naturalistisk Hvordan trekke inn natur og relatere til menneskelig eksistens ? Språklig Hvordan bruke det talte og skrevne ord ? Interpersonlig Hvordan engasjere elevene til samarbeid, fremleggelser ? Intrapersonlig Hvordan vekke personlige følelser, engasjement og gi elevene valgmuligheter ? Utfordringer videre?

Takk for meg!

Kilder Sveriges LärstilsCenter Mirjam Harkestad Olsens foredrag og slides om læringsstil og MI-teori. Árran - Seksjon for språk og utdannings prosjektnotater som er blitt jobbet frem under Sametingets kompetansehevingsprosjekt innen spesialpedagogikk.