Videokonferanse – en pedagogisk utfordring? Egil Olsen Skálltje koordinator – språk og utdanning
Introduksjon Litt om vår virksomhet Kort innføring i bruk av læringsstiler og læringsstrategier Utfordringer videre?
Litt om vår virksomhet Nasjonalt lulesamisk senter; sikre og utvikle lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv Fjernundervisning siden > ca undervisningstimer. Utviklingsarbeid
Læringsstiler og læringsstrategier Mål med Kunnskapsløftet: – Øke elevenes læringsutbytte gjennom likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring for alle elever – Opplæringa må være variert og differensiert – Elevene skal settes bedre i stand til å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet – Gjennom reformen skal vi skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft
Læringsstiler og læringsstrategier The Dunn & Dunn Learning Styles Model – Forgrunnsskikkelsen i forskningen om læringsstiler er Rita Dunn, professor ved St. Johns University i New York – De har identifisert 21 ulike elementer eller stiltrekk, gruppert i 5 felt som alle har betydning for den enkeltes lærings-stil
Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Språklig intelligens – Logisk-matematisk intelligens – Visuell-spatial intelligens – Kroppslig-kinestetisk intelligens – Musikalsk intelligens – Interpersonell intellligens – Intrapersonell intelligens – Naturalistisk intelligens – ”Åndelig” intelligens
Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Språklig intelligens Evnen til å bruke ord – kommunisere skriftlig eller muntlig Evnen til å informere og huske informasjon Evnen til retorikk, argumentasjon Ordstyrere, politikere, journalister
Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Visuell-spatial intelligens Evnen til å oppfatte visuelt rom Følsomhet overfor farver, form og rom Evnen til å visualisere samt å orientere seg i rom Jegere, guider, arkitekter, kunstnere, oppfinnere
Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Interpersonell intelligens Evnen til å omgås andre – 90% ikke-verbal kommunikasjon Evner å oppfatte sinnsstemninger, motivasjon og følelser hos andre Evnen til å skille signaler samt respondere pragmatisk på disse hos andre Evner å påvirke andre – sosial intellligens Liker å samarbeide og arbeide i grupper
Læringsstiler og læringsstrategier De mange intelligenser - Gardners ”MI-teori” – Viktige punkter i multi-intelligensteorien: Alle mennesker har de fleste typer intelligenser De fleste kan utvikle hver intelligens til et tilstrekkelig kompetansenivå Intelligensene arbeider normalt sammen på komplekse måter Det er mange måter å være intelligent på innenfor hver kategori Bør brukes for å fokusere på styrke og muligheter – ikke på feil og svake sider
Læringsstiler og læringsstrategier IntelligensTenkerForetrekkerTrenger Språklig I ordÅ lese, skrive, fortelle historier etc. Bøker, papir, samtale, debatt … Logisk- matematisk Ved å resonnereÅ eksperimentere, stille spørsmål, logisk, utregning etc. Utforske, eksperi- mentere, tenke over Spatialt I forestillinger og bilderÅ formgi, tegne, visualisere, skrible … Kunst, film, illustrasjoner etc. Kropps- kinestetisk Gjennom kroppslige fornemmelser Å danse,løpe, berøre, bevege seg … Rollespill, drama, bevegelse, berøring etc. Musikalsk Via rytmer og melodierÅ synge, klappe, lytteSang, musikk, konserter etc. Interpersonlig Ved å prøve idéer på hverandre Å styre, organisere, manipulere, mekle … Venner, grupper, sosiale sammenh. veiledere etc. Intrapersonlig Dypt inne i dem selvÅ sette mål, meditere drømme, planlegge.. Tid alene, valgmul- ighet, selvstyre …
Læringsstiler og læringsstrategier Arbeidsgangen i tilpasset opplæring Avklare og identifisere læringsmåter for hva elevene skal lære og elevenes måte å lære på. Identifisere elevens ståsted og måte å lære på (læringsstiler) Opplæring tilpasset elevenes forutsetninger og læringsstiler, slik at eleven kan nærme seg målet. Evaluere elevens utviklingsprosess og læringsresultat i henhold til læringsmål.
Logisk-matematisk Hvordan bruke tall, beregninger, logikk og kritisk sans ? Spatialt Hvordan visualisere, bruke kunst eller metaforer ? Musikalsk Hvordan bruke rytme, musikk eller sette poenger inn i en rytmisk ramme ? Kropps-kinestetisk Hvordan trekke inn hele kroppen eller bruke praktiske øvelser ? Naturalistisk Hvordan trekke inn natur og relatere til menneskelig eksistens ? Språklig Hvordan bruke det talte og skrevne ord ? Interpersonlig Hvordan engasjere elevene til samarbeid, fremleggelser ? Intrapersonlig Hvordan vekke personlige følelser, engasjement og gi elevene valgmuligheter ? Læringsstiler og læringsstrategier
Planlegging av opplegg – Identifisere og kartlegge læringsstil – Planlegge læringsstrategi – Eksempel: Årshjulet
Læringsstiler og læringsstrategier Hvor ligger begrensningene? Her er begrensningene
Utfordringer videre? Suksess–kriteriene : – Pedagogisk- faglig kompetanse – Strukturert og ”nitidig” planlegging – Et funksjonelt og enkelt grensesnitt – …en oppetid på over 95 %
Utfordringer videre? Vår utfordring til utvikling/produsentene: – forskning og utvikling av flere kilder – MI-teorien og stimulering av intelligensene/sansene – mer stabilt og brukervennlig grensesnitt
Logisk-matematisk Hvordan bruke tall, beregninger, logikk og kritisk sans ? Spatialt Hvordan visualisere, bruke kunst eller metaforer ? Musikalsk Hvordan bruke rytme, musikk eller sette poenger inn i en rytmisk ramme ? Kropps-kinestetisk Hvordan trekke inn hele kroppen eller bruke praktiske øvelser ? Naturalistisk Hvordan trekke inn natur og relatere til menneskelig eksistens ? Språklig Hvordan bruke det talte og skrevne ord ? Interpersonlig Hvordan engasjere elevene til samarbeid, fremleggelser ? Intrapersonlig Hvordan vekke personlige følelser, engasjement og gi elevene valgmuligheter ? Utfordringer videre?
Takk for meg!
Kilder Sveriges LärstilsCenter Mirjam Harkestad Olsens foredrag og slides om læringsstil og MI-teori. Árran - Seksjon for språk og utdannings prosjektnotater som er blitt jobbet frem under Sametingets kompetansehevingsprosjekt innen spesialpedagogikk.