PROSJEKTOPPGAVE gruppe 2 FASE 3 – Høsten 2006

Presentasjon av gruppe 2: Herbjørn Henningsen – Finnmark Linda Ellingsen – Nordland Arvid Storegjerde – Hordaland Anne Grete Raaen – Buskerud Kari Bjerkøen – Telemark Espen Syversen - Oslo

Målformulering med definisjoner og avgrensinger Ha en klar forståelse av målet for gruppearbeid, herunder jobbe selvstendig, i mindre grupper og dra nytte av hverandres kompetanse i og for gruppen som helhet. Løse oppgaven, fullføre prosjektet, som innebærer at hele gruppen bidrar med sine erfaringer og kompetanse. Tilegne seg ny kompetanse på bakgrunn av samlingene i Fase 3, og kunne jobbe effektivt i og mellom samlingene med prosjektoppgaven og dets metodevalg.

Prosjektoppgave Hvordan få din fagforening til å lykkes med det yrkesfaglige/yrkespolitiske arbeidet i Fagforbundet?

Hvordan står det til i eget hus? En statusrapport om Fagforbundets strukturelle, yrkespolitiske og yrkesfaglige arbeide i fagforeningene.

Gruppen valgte å bruke spørreundersøkelser i deltakernes hjemfylker som undersøkelses metode. Metodevalg Kartlegge fylkene for gjennomføring av undersøkelsene, 206 foreninger i 6 fylker. Kvantitativ undersøkelse - 16 spørsmål om fagforeningenes strukturelle, økonomiske, yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeide. Sendt ut via e-post ordinær post, telefon og personlig fremmøte.

Kvalitativ undersøkelse – Gruppen valgte på grunnlag av den kvantitative undersøkelsen,å foreta en kvalitativ undersøkelse i form av 7 utdypende spørsmål, begrenset til å omfatte 21 fagforeninger fra fylkene: Finnmark (7), Hordaland (7) og Telemark (7). (Finnmark frafalt underveis). Vi vektla i denne undersøkelsen å spørre fagforeningslederne, da de har et særlig ansvar for hele fagforeningen, også for at seksjonene fungerer etter rammemodellen. Sendt ut via e-post, brev, telefon og personlig fremmøte.

Metodekritikk Problem områder – Svært mange e-post adresser var feil eller ikke gyldige. Purre opp svarinnsendelse – da purringen i stor grad måtte gjøres generell fordi begge undersøkelsene i teorien skulle være anonyme. Problemer rundt den kvalitative undersøkelsen – i denne sammenheng kan muligens kritiseres at metode valg kanskje burde vært bare som personlige intervjuer.

Svar sammenfatning kvalitativ undersøkelse - 1. Hvordan følger du opp seksjonen i forhold til rammemodellen? De fleste følger rammemodellen ift. om de har seksjonsleder/kontaktperson. 2. Hvordan formidler du informasjon til dine seksjoner og medlemmer? Foreningene er flinke til å formidle, vidreformidle info. Via e-post, brev, oppslag på arb.plasser og tillitsvalgte. 3. Hvordan tilrettelegger du forskjellige former for yrkesfaglig tilbud til alle medlemmene i seksjonen? Lokale foreninger jobber aktivt med å gi yrkesaktive tilbud til medlemmene. For eksempel kurs og konferanser.

4. Hvordan har seksjonene politisk innflytelse lokalt? Noen gjør litt, andre ingenting. De fleste går igjennom hovedstyret. 5. Hvordan følger du opp seksjonene i forhold til lærlings problematikken? Det har vært gjort lite på dette området tidligere, men det jobbes nå mer aktivt med dette. 6. Hva gjør du i forhold til kompetanseheving for organisasjonstillitsvalgt i seksjonene? De fleste organisasjonstillitsvalgte får tilbud om Fase 1 og 2 kurs. Kurs om lover og avtaleverk og opplæring lokalt. 7. På hvilken måte kvalitets sikrer du at handlings planen i seksjonene blir fulgt opp? Det varierer om seksjonene har egen handlingsplan, og lite blir gjort for å kvalitetssikre oppfølging.

Drøftinger Drøftinger av funn i svarsammenfatningene i forhold til målformuleringen, samt konklusjoner. Det er tre hovedpunkter vi spør om, det er fagforeningens strukturelle oppbygging samt fagforeningenes yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeid. Oppgaveformuleringen forutsetter at fagforeningene ikke lykkes, på noen av de vedtektsfestede arbeidsområdene. Strukturelt – De fleste fagforeninger følger rammemodellen. Mange av fagforeningene har ikke egne handlingsplaner. Arbeidet i seksjonene blir av den grunn mer tilfeldig og mindre forpliktene enn om handlingsplaner foreligger.

Det kan ut i fra våre funn være lett å oppfatte kontaktperson som mindre forpliktene enn seksjonsleder. Også i forhold til arbeidsgivers kompetanseprogram kan det virke som det er mye å gjøre for å øke påvirkningen. Det er kjent at ikke alle i organisasjonen er positive til strukturen med seksjoner. Vi er usikre på hvor utbredt dette er, men kan basert på funn i forbindelse med undersøkelsene, ikke se bort i fra at dette kan være en medvirkende årsak til delvis manglende prioritering og forståelse av seksjonenes funksjon.

Hovedkonklusjoner Fagforeningene må vektlegge vedtektenes §11.8 Seksjonene i Fagforeningene i større grad.

Fagforeningene må i større grad prioritere å arbeide med yrkesfaglige tilbud til medlemmene gjennom seksjonene.

Fagforeningene må i større grad prioritere det yrkespolitiske arbeidet gjennom seksjonene, f. eks lærlings - problematikken.

Fagforeningen bør også i større grad trekke seksjonene inn i de politiske miljøene for større bevisstgjøring av fagpolitisk arbeid.

Fagforeningene må ta opp igjen rammemodellen for en ny gjennomgang og bevisstgjøring av dens intensjoner for et tydeligere lokalt seksjonsarbeide. Herunder også i vedtatt evalueringsøyemed.

Fagforeningene bør sørge for at handlingsplanene foreligger med kostnadsberegninger for mer bevisst seksjonsarbeid.