Literacy i digitaliseringens tidsalder av Svein Østerud Formidlingskonferanse Kommunikasjon, IKT og medier Oslo Forum Kurs- og konferanse- senter, 27. september 2007

Disposisjon Teknologiutviklingen Systemskifte i utdanningspolitikken De fire/fem ferdighetene Fra cultural literacy til new literacy studies (”knowing that” og ”knowing how”?) Hva vil det si å være ”literate”? Eksemplet ironi i eksamensoppgave eller trening i rekontekstualisering Digital kompetanse – en kritikk Hva nå?

Teknologiutviklingen IT erstattes med IKT Digitalisering Konvergens Barns mediekompetanse

Systemskifte i utdanningspolitikken Kultur for læring (St. meld. Nr. 30): - samfunnet blir ”mer komplekst og mangfoldig” - ”skolen må være i stand til å forandre og legge til rette for kontinuerlig læring” - skolen må ha ”et mangfold av organisasjons- og arbeids- former” - ”lærere og skoleledere må samarbeide på mer fleksible og varierte måter” Fra statisk kunnskap til dynamisk kompetanse

De fire/fem ferdighetene Kultur for læring står i gjeld til OECD-rapporten DeSeCo (Definition and Selection of Competencies) Kompetanse er målet for all utdanning OECD-landene utvikler ”a holistic model of competence” som omfatter de nøkkelkompetansene vi trenger for ”å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan” I Kultur for læring reduseres nøkkelkompetansene til fem grunnleggende ferdigheter

Fra cultural literacy til new literacy studies Kunnskapsløftet knytter an til dannelsesmålsettingen i L93, generell del Dannelse er i L93 koblet sammen med et syn på kunnskap og kultur som er Kunnskapsløftet fremmed ”Knowing that” og ”knowing how” (Gilbert Ryle) Gudmund Hernes´ kanoniserte verker ”Cultural literacy”-bevegelsen i USA på 1980-tallet E. D. Hirsch: Cultural Literacy (1987), Harold Bloom: The Western canon (1994)

Hva vil det si å være ”literate”? Platon skjelnet mellom ”literacy” og ”orality” I dag er det ikke tilstrekkelig å kunne lese og skrive for å kunne kalle seg ”literate” – man må også ha ”digital literacy” De fire klassisk ferdighetene - kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese og regne - er utvidet med en femte ferdighet: kunne bruke digitale verktøy Men de fem ferdighetene fører ikke uten videre til dannelse/ allmenndannelse

New Literacy studies Ferdigheter er ikke enkeltindividers private ytelser, men er situert i spesifikke sosiale praksiser og spesifikke diskurser Literacy består i å se hvordan ferdigheter som det å lese og skrive kan benyttes for bestemte formål og i bestemte brukskontekster Literacy er et sett av sosiale praksiser der skriftspråket og andre symbolske redskaper er involvert

Scribner og Coles definisjon av literacy “We approach literacy as a set of socially organized practices which make use of a symbol system and a technology for producing and disseminating it. Literacy is not simply knowing how to read and write a particular script but applying this knowledge for specific purposes in specific contexts of use.”

Literacy som dannelse i et senmoderne samfunn 1 Dannelsesprosessene hos de unge vil måtte foregå i forhold til samfunnet og til verden Dannelse forutsetter ikke bestemte kunnskaper eller spesielle ferdigheter, men evnen til å mobilisere flere ressurser for å takle utfordringene Literacy er en dynamisk og funksjonell evne, en evne til å analysere de konkrete praksisene man blir involvert i, og hente frem de ressursene som trengs i hvert enkelt tilfelle

Literacy som dannelse i et senmoderne samfunn 2 Literacy som evnen til problemanalyse (”problemsolving” i PISA-undersøkelsene) Literacy som evnen til å skifte kontekst – rekontekstualisere (”læringsstrategier” i PISA, ”lære å lære”)

Eksemplet ironi i eksamensoppgave eller trening i rekontekstualisering 1700 elever strøk i norsk stil ved avgangseksamen i videregående skole Evnen til å skifte kontekst – til å rekontekstualisere – er satt på prøve

Digital kompetanse Literacy er mer enn digital kompetanse Literacy kombinerer digital og analog tenkning

Hva nå? Den tredje vei (Utdanning for informasjonssamfunnet, Universitetsforlaget 2004) - ikke gjøre skolen til en forlengelse av ungdomskulturen (”barnesenstrert pedagogikk, ”omsorgspedagogikk”) - ikke gjøre skolen til en testings-, konkurranse- og puggeskole (”back to basics”, ”nasjonale prøver”)

Konklusjon Vi må gjøre skolen relevant for det samfunnet vi lever i og for de unge som skal ta vare på det og føre det videre i det det 21. århundre Det innebærer at vi må skape bedre forbindelseslinjer mellom skolen og de unges egen kultur og kompetanse og mellom skolen og arbeidslivet