Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Advertisements

Fra bekymring til handling
Hurum PPTs erfaringer med LP
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Henvisning til PP-tjenesten
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
HABILITERINGSLØPET Utskriving Oppfølging Rapporter
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Et økende problem i skolen?
Felles innsats mot mobbing
VELKOMMEN Vedtektene sier blant annet:
Sivilombudsmannen Den sakkyndige vurderingen-innholdet:
ZIPPYS VENNER Du står fritt til å gjøre denne presentasjonen mest mulig til din egen. Legg gjerne til konkrete bilder og tekst du ønsker å ha med, og du.
Pedagogisk fagsenter. Drøftingsteam
Hva er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)?
HelART i Ulåsen barnehage
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
«Tidlig innsats» Spesialundervisning.
Et inspirerende foreldreveilednings- kurs
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Et inspirerende foreldreveilednings- kurs
Barnehagekontoret Styrermøte 11.september Barnehagekontoret August 2014.
Workshop, Dokka – 9. nov
Linda Heitmann, Else Kvamme Ramberg og Kristin Uglebakken
Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Ragnhild Inderhaug seksjonssjef. Hvorfor en ny seksjon?  « Sammen for kvalitet «( spesialpedagogisk plan ) er ikke bare en plan, men.
Stafettloggen Handlingsveileder. Generelt: Loggen følger barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes. Det tas PDF utskrift hvert år,
RePULSE- styr dine impulser Presentasjon PPT
Reguleringsvansker PPT; Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Velkommen til foreldremøte i Setskog Barnehage – div info v /Vigdis – foreldreråd, m/ valg av foreldrerepresentanter
Rett hjelp tidlig – Kvello Stavanger kommune har startet et treårig prosjekt ( )for å kvalitetssikre barnehagen og bedre samarbeidet mellom det.
VEL MØTT TIL NYTT BARNEHAGEÅR Introduksjon med styrer Sonja Iversen Gjennomgang av planer og satsingsområder HMS Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Brukerundersøkelse i barnehage Rælingen kommune Februar-mars 2016 Overordnet rapport for Petrine barnehage.
ADHD: tiltak i forhold til skolebarn Del av kursrekken Reguleringsvansker (ADHD/ADD) hos barn i barnehage og skole Torill Håkonsen Ingebjørg Tønnesen PPT.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Reguleringsvansker (AD/HD)hos barn i barnehage og skole PPT; Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
1 Endringer i barnehageloven Samling for kommunene i Hordaland 13.sept 2016.
Velkommen til nytt barnehageår!. Velkommen til nytt barnehageår Lille Roligheden bygg og organisering Innhold felles – hva er viktig for 1 og 2 åringen.
Inntak med søknadsfrist 1.februar
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Inntak med søknadsfrist 1.februar
Sosialpedagogikk på Manglerud
Samarbeidsrutiner mellom videregåendeskoler, SMI-skolen, PP-tjenesten og Utdanningsavdelingen i forbindelse med innsøking til vgs. Rådgiversamling
Rutiner for overgang mellom barnehage og skole
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
«Saman set me spor» Fleksibilitet Respekt Omsorg Glede
ELEVENES ARBEIDSMILJØ
Nord hordaland «Framtidens» barnehage – en organisasjon i endring!
«Den gode timen på Saltvern»
Elin M. Fjeldbraaten, Bedriftshelsetjenesten, Sørlandet Sykehus HF
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Refleksjonsoppgaver om voksenstiler som kan brukes på avdelingsmøter
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Lage plan for observasjon Ta opp i avdelingsmøte
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng

STAVANGER KOMMUNE Fase 1: Du tror barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp ■ Barn med reguleringsvansker utfordrer oss ofte personlig. Viktig å være bevisste på voksenrollen. ■ Mestringsfølelse ■ Overveldende ■ Normal atferd ut ifra alder eller reguleringsvansker? ■ Gjennomgang for å avdekke hvor omfattende vanskene er. Observasjon av overgangssituasjoner, når oppstår atferden, andre involverte, når går det bra, hva ligger til rette da? Gjennomgående vanske? Vises i flere situasjoner? Samhandling med barn? ■ Drøft barnet på avdelingsmøte. ■ Drøfte med foreldrene. ■ Videre kartlegging og observasjoner. ■ Pedagogisk plan. ■ Evaluere tiltak og videre behov

STAVANGER KOMMUNE Fase 2: Kommunen sender en henvisning til PPT ■ Nytt henvisningsskjema fra februar 2015 hvor en krysser av for ønsket tjeneste fra PPT ■ Kan nå også be om kun veiledning: ■ System- og/eller individrettet ■ Vurdere behov for sakkyndig vurdering, få samtykke fra foreldre ved behov Pedagogisk plan Henvisningsskjema PPT

STAVANGER KOMMUNE Fase 3: PPT gjør en sakkyndig vurdering av barnets behov ■ I forkant av en Sakkyndig vurdering: ■ Inntakssamtale med foreldre ■ Kontakt med barnehage. Observasjon og samtaler med personalet. Testing. ■ Sakkyndig vurdering inneholder: ■ Utredning av barnets situasjon ■ PPTs vurdering av barnets behov ■ Individuelle mål ■ Anbefalte tiltak ■ Tilrådde årstimer.Kompetanse.Organisering. PPT skal involvere foreldrene gjennom hele prosessen. Foreldrene har klagerett.

STAVANGER KOMMUNE Fase 4: Kommunen fatter vedtak ■ Den sakkyndige vurderingen sendes direkte til Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud som fatter enkeltvedtak. ■ Enkeltvedtaket sier noe om innholdet og omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen. ■ Direkte oppfølging av barnet. Veiledning av foreldre/ personal kommer i tillegg. ■ Når vedtak er foretatt, har Ressurssenter for styrket barnehagetilbud saken og PPT innkalles til møter ved behov. Ny sakkyndig vurdering ved overgang fra barnehage til skole. ■ Viktig å evaluere tiltak og effekt. Behov for videre henvisning? ■ Dersom det oppstår nye behov, kan en sende melding om nye behov. Melding om nye behov til PPT barnehage.docxMelding om nye behov til PPT barnehage.docx

STAVANGER KOMMUNE Anbefalte tiltak innen reguleringsvansker ■ Velg ut noen få tiltak om gangen som det jobbes med i en periode. ■ Konkret drøfting/evaluering av valgte tiltak på avdelingsmøter. ■ Refleksjoner rundt utfordrende atferd. Hvilke reaksjoner vekker barnets hos de voksne og hvordan kan en takle dette? ■ Felles kjøreregler som er synlige på avdelingen. Evalueres jevnlig. Rolleavklaring og ansvarsfordeling. ■ Dagsplan, visualisering av aktiviteter. Tilgjengelig for barnet. ■ Forutsigbarhet, fast dagsrytme, rutiner. ■ God forberedelse ved overganger. ■ Tydelige beskjeder; èn beskjed om gangen. «Gjør- beskjeder». ■ Følg opp beskjeder. Sikre at barnet har forstått beskjeden og kommer i gang.

STAVANGER KOMMUNE ■ Lage handlingslister. Hva skal skje, når, med hvem, hvor osv. ■ Lag plan for situasjoner som er utfordrende for barnet. Fokus på noen få områder om gangen. F.eks. samlingsstund og måltider. ■ Vær i forkant, «les» barnet og avverg uheldige situasjoner. ■ Gi positiv oppmerksomhet på atferd en ønsker mer av og ignorer negativ atferd av mindre betydning. ■ God relasjon til barnet er viktig. Den voksne har ansvar for at relasjonen blir god. Vær større, sterkere og klokere enn barnet. ■ Sosiale historier. ■ Jobbe med barnet i mindre grupper. ■ Fysisk tilrettelegging; plassering ved måltid, samlingsstund og i garderobe. ■ Tett samarbeid mellom hjem og barnehage. Jevnlige foreldresamtaler. ■ Overføringsmøter mellom barnehage og skole for å sikre en god overgang.

STAVANGER KOMMUNE Eksempel på handlingsliste: Problemstilling: Barnet tar dukken med ut og den blir skitten. Personalet ønsker at dukken skal være inne. Det utarbeides en handlingslite basert på positiv erfaring. Hent barnet og dukken Barnet kan gi klem og si ha det Sett dukken på plassen i garderoben Ringvirkninger: personalet føler seg bedre rustet til å gå inn i grensesettingen, opplever mestring, lavere terskel for å gå inn i andre grensesettinger.

STAVANGER KOMMUNE Eksempel på sosial historie