Reguleringsvansker (AD/HD)hos barn i barnehage og skole PPT; Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.

Presentasjon om: "Reguleringsvansker (AD/HD)hos barn i barnehage og skole PPT; Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng."— Utskrift av presentasjonen:

1 Reguleringsvansker (AD/HD)hos barn i barnehage og skole PPT; Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng

2 STAVANGER KOMMUNE Fase 1: Du tror barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp ■ Barn med reguleringsvansker utfordrer oss ofte personlig. Dette kan handle om å ikke mestre/ikke forstå hvorfor tiltak, som erfaringsmessig har hatt effekt, ikke virker på dette barnet. ■ Er dette normal atferd ut ifra alder eller skyldes det reguleringsvansker? ■ Refleksjoner rundt utfordrende atferd: Hvilke reaksjoner vekker barnets hos personalet og hvordan håndtere dette?

3 STAVANGER KOMMUNE Vanlige spørsmål: Hvordan kan jeg få barnet til å slutte å oppføre seg slik? Hva kan vi gjøre for å styre barnet? Hva er galt med barnet? Hvorfor gjør barnet alt det kan for å få oppmerksomhet?

4 STAVANGER KOMMUNE Er det spørsmålene våre det er noe galt med? Hva prøver barnet å fortelle meg ? Hvordan kan jeg forbedre mitt forhold til barnet? Hvorfor trenger barnet å oppføre seg slik ?

5 STAVANGER KOMMUNE ■ Hvordan er regulering når barnet blir frustrert? Når sint/lei? Tape? Overgangssituasjoner? ■ Hvordan fungerer barnet sosialt? Venner? Er atferden et hinder for samhandling og kommunikasjon med andre barn? ■ Læringsstrategier? Er atferden et hinder for læring? ■ Når er situasjonen bra? Hvilke faktorer må være tilstede for at barnet får vist hva det kan, sosialt og faglig?

6 STAVANGER KOMMUNE Hvem er disse barna i barnehagen? ■ Statped vil gå nærmere inn på symptomer i barnehagen. ■ Lite som skiller vanlig /uvanlig oppførsel eller atferd i barnehagealder. Reguleringsvansker vil komme tydeligere frem jo større kravene til selvregulering blir. Kravene følger alderen. ■ Må vurdere hvor omfattende det er, og som BUP var inne på; hvor stort er lidelsestrykket? ■ I hvor stor grad blir atferden et hinder? I hvilke situasjoner? Med hvilke barn/ voksne ?

7 STAVANGER KOMMUNE ■ God relasjon til barnet er viktig. Den voksne har ansvar for at relasjonen blir god. Vær større, sterkere og klokere enn barnet. Autoritative voksne som setter grenser samtidig som de viser varme. ■ Trygghetssirkelen: Se hva som ligger bak atferden til barnet. ■ Drøft barnet på avdelingsmøtet ■ Drøft med foreldrene; ser de samme utfordring hjemme? Bli enige om å følge opp denne atferden, og evaluere etter kort tid. ■ Videre kartlegging, observasjoner og oppsummering med foreldre. Fortsatt utfordringer? Hvilke tiltak skal settes inn? ■ Pedagogisk plan hvor valgte tiltak beskrives

8 STAVANGER KOMMUNE ■ Evaluere tiltak, arbeidsmetode og videre behov: Dersom dette er barn med reguleringsvansker, vil omfanget av vansken reduseres gjennom gode tiltak, men utfordringene vil fortsatt være tilstede og det vil være behov for videre oppfølging. ■ Det er viktig at personalet kontinuerlig vurderer hvilke behov de har for støtte. PPT kan bidra med veiledning, eller utarbeide sakkyndig vurdering. ■ Det handler om å bygge støttende stilas, bevisstgjøring av barnets vansker, endring av holdninger. Viktig for å unngå frustrasjon hos barn og personal.

9 STAVANGER KOMMUNE Følelses- og atferdsregulering i barnets utvikling: Felles regulering: Regulering ved hjelp av omsorgsperson Selvregulering av følelser og atferd

10 STAVANGER KOMMUNE Anbefalte tiltak innen reguleringsvansker ■ Velg ut noen få tiltak om gangen som det jobbes med i en periode. Kan ikke jobbe med alle tiltakene samtidig. ■ Jevnlig drøfting/evaluering av valgte tiltak på avdelingsmøter. Hva fungerer/fungerer ikke, og hvorfor? ■ Fast dagsrytme, forutsigbarhet og rutiner. Samkjørte voksne. Felles miljøregler som er kjent for personalet på avdelingen.

11 STAVANGER KOMMUNE ■ Dagsplan med visualisering av aktiviteter. Hva skal skje, når, med hvem, hvor osv. ■ God forberedelse ved overganger. ■ Tydelige beskjeder; èn beskjed om gangen. «Gjør-beskjeder» og «nå vil jeg at du skal…» ■ Følg opp beskjeder. Sikre at barnet har forstått beskjeden og kommer i gang. ■ Avklar hvem som til enhver tid har ansvar for å følge opp det aktuelle barnet. ■ Lag plan for situasjoner som er utfordrende for barnet. Det skal være like konsekvenser for den aktuelle atferden, uavhengig av hvem barnet møter. Mindre sårbart og større effekt.

12 STAVANGER KOMMUNE Eks. på plan for utfordrende situasjon Problemstilling: Barnet tar dukken med ut, og blir frustrert når den blir skitten. Personalet ønsker å ha dukken inne for å unngå dette. Det utarbeides en handlingsliste basert på positiv erfaring. Når barnet har tatt med dukken ut: Hent barnet og dukken Følg barnet inn i garderoben Barnet kan gi klem og si ha det til dukken Sett dukken på plassen i garderoben Følg barnet ut igjen Ringvirkninger: Alle vet hvordan situasjonen håndteres, personalet føler seg bedre rustet til å gå inn i grensesettingen, de opplever mestring og kan lettere gå inn i andre grensesettinger.

13 STAVANGER KOMMUNE ■ Her- og – nå veiledning. Vær til stede og støtt barnet i lek/ samspill med andre og ved konfliktløsning. Lære barnet gode strategier. ■ Vær i forkant, «les» barnet og avverg uheldige situasjoner. ■ Gi umiddelbar positiv oppmerksomhet på atferd en ønsker mer av, og ignorèr negativ atferd av mindre betydning. Ikke ignorèr barnet, men atferden! ■ Sosiale historier: Beskriv den positive atferden som forventes av barnet

14 STAVANGER KOMMUNE Eksempler på sosial historie

15 STAVANGER KOMMUNE ■ Dele barna inn i mindre grupper gjennom dagen. Spille spill, lese bok, samtale rundt tema, gode rollemodeller. ■ Øve på turtaking, samarbeid, sinnemestring, positiv selvhevdelse, selvkontroll, utvikling av vennskap. ■ Fysisk tilrettelegging; plassering ved måltid, samlingsstund og i garderobe. Se også på møblering på avdelingen, hva oppfordrer den til? Lekesoner? Åpne rom? ■ La barnet få utløp for sin uro på en positiv måte. Gi små praktiske oppgaver som barnet liker.

16 STAVANGER KOMMUNE ■ Bygg på barnets interesser. La barnet få vise seg frem på en positiv måte og oppleve mestring. ■ Snakk positivt om og til barnet. Ikke si barnets navn høyt ved irettesetting. Gå bort til barnet og snakk rolig til det. ■ Tett samarbeid mellom hjem og barnehage. Jevnlige foreldresamtaler. Kontaktbok. Bevisst på målet med å dele episoder fra barnehagedagen. Unngå at foreldrene igjen irettesetter for episoder som allerede er håndtert i barnehagen. ■ Overføringsmøter mellom barnehage og skole for å sikre en god overgang.

17 STAVANGER KOMMUNE Fase 2: Kommunen sender en henvisning til PPT ■ Ulike former for veiledning: ■ System- og individrettet; Henvisning med utgangspunkt i enkeltbarn. Midlertidig støtte for å finne gode strategier til å møte barnet og utfordringene på en hensiktsmessig måte. ■ Systemveiledning; Ved generelle utfordringer på avdelingen. Hjelpe personalet til å skape trygge rammer og god struktur for hele barnegruppen. ■ Sakkyndig vurdering ■ Barnet har behov for mer strukturert tilrettelegging og oppfølging over tid ■ Henvisninger til PPT basert på enkeltbarn, skal alltid ha samtykke fra foreldre/ foresatte.

18 STAVANGER KOMMUNE Fase 3: PPT gjør en sakkyndig vurdering av barnets behov ■ Utredningsfasen i arbeid med sakkyndig vurdering: ■ Inntakssamtale med foreldre ■ Kontakt med barnehage for observasjon og samtaler med personalet. Eventuelt videre testing og kartlegging. Evaluering av utprøvde tiltak i barnehagen. ■ Sakkyndig vurdering inneholder: ■ Utredning av barnets situasjon ■ PPT sin vurdering av barnets behov ■ Individuelle mål ■ Anbefalte tiltak ■ Tilrådde årstimer PPT skal involvere foreldrene gjennom hele prosessen.

19 STAVANGER KOMMUNE Fase 4: Kommunen fatter vedtak ■ Den sakkyndige vurderingen sendes til Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud som fatter enkeltvedtak. ■ Enkeltvedtaket sier noe om innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen. ■ Direkte oppfølging av barnet. ■ Foreldrene har klagerett. ■ Når vedtak er foretatt, er Ressurssenter for styrket barnehagetilbud utøver i saken og PPT innkalles til møter ved behov, og ved overgang fra barnehage til skole. ■ Dersom det oppstår nye behov; det vil si at barnet sine vansker endrer karakter, kan en sende melding om nye behov til PPT.