SSSS FFFF NNNN Si SSSS Fra forelesningene om øving Philip Dammen Norges Musikkhøgskole

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Kilder –Some principles of violin playing and teaching, Galamian –Nen råd til sangere og instrumentalister, Harald Jørgens, Musikk og skole 1983 –Best når det gjelder, Willi Railo

SSSS FFFF NNNN Si SSSSInnhold 7. Mental årvåkenhet 7. Mental årvåkenhet 16. Mental forberedelse 16. Mental forberedelse 2. Introduksjon 2. Introduksjon 8. Regler 8. Regler 12. Den overanalytiske 12. Den overanalytiske 17. Problemløsning 17. Problemløsning 3. Talent 3. Talent 9. Interpretasjonstid 9. Interpretasjonstid 13. Det kritiske øret 13. Det kritiske øret 4. Mål 4. Mål 1o. Byggetiden 1o. Byggetiden 14. Balanse BT og IT 14. Balanse BT og IT 5. Lærerens oppgave 5. Lærerens oppgave 11. Interpretasjonstid 11. Interpretasjonstid 15. Fremføringstid 15. Fremføringstid 6. Fortsettelse av timen 6. Fortsettelse av timen 18.Nye problemer i Nye problemer i Målet 25.Riktig diagnose 25.Riktig diagnose 21,Det kritiske øret 21,Det kritiske øret 26.Avvik 22. Lyttetrening 22. Lyttetrening 23. Skalaøvelser 23. Skalaøvelser 20 Repetisjon 20 Repetisjon 24.Ped. betraktninger 24.Ped. betraktninger 27 Råd og psykologi 27 Råd og psykologi 28. Om kritikk 28. Om kritikk

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Forandringsmengde

SSSS FFFF NNNN Si SSSS

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b2 Introduksjon  Forelesningene om øving er utarbeidet med utgangspunkt i  Galamians: –Some principles of violin playing and teaching”, kapitlet om pedagogiske prinsipper. –Punktene er supplert med eget materiale.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b3 Talent  Talent kan ikke erstatte hardt arbeid.  Men det er liten vits i hardt arbeid om det ikke gir resultat.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b4 Mål  Målet er maksimal effekt på minimal tid  Utform langsiktig mål – visjonære mål  Utform realistiske mål  Beskriv mål i atferdstermer  Vær presis

SSSS FFFF NNNN Si SSSS D Din oppgave er: D Din oppgave er:  å lære deg øvingens kunst og gode øvevaner.  å oppdage egne feil og lære hvordan de kan rettes opp.  å oppdage på bra ting og forstå hvorfor de er bra.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b 6 En fortsettelse av time  Øvingen må bli en fortsettelse av spilletimen  Studenten: –må bli sin egen lærer –må gi seg oppgaver, vurderinger og kritikk som sin egen lærer.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b7 Mental årvåkenhet  Fullstendig mental årvåkenhet er nødvendig når du øver.  Alt for ofte vandrer tankene fritt omkring mens fingre er opptatt med mekaniske rutiner og endeløse repetisjoner.  Dette er sløsing med tid og krefter, og det er skadelig:

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Feil gjentas og læres  Øret svekkes, det makter ikke å skille ut falske toner.  Når sløvheten blir en vane, er det bare med sterk vilje mulig å få en våken oppmerksomhet.  Ved tretthet, omorganiser arbeidet

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b8 Regler  Det finnes få klare regler:  Ikke krev så og så mange timer øving daglig.  Behov og muligheter for øving varierer.  Finn ut hva som passer deg best.  Prøv deg fram

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Det finnes noen regler:  Det er viktig at øvingen blir en daglig vane  Lange, intense og sjeldne øveperioder er uheldig.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b9 Interpretasjonstid  I interpretasjons- og framføringstiden settes all vilje inn på å ikke avbryte spillet.  Men dette må trenes i øverommet.  Spill først deler av stykket uten avbrytelser.  Deretter hele stykket.  Nå er det forbud mot å stoppe opp

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Om man gjør avgjørende feil, fortsetter man og forsøker å komme raskt inn i spillet igjen.  Det er fullt mulig å mestre en passasje teknisk på øverommet, og likevel spille feil når stykket skal spilles i sin helhet.  Fordi tilføyelsen av nye elementer fører til forandret bruk av muskler.

SSSS FFFF NNNN Si SSSSLøsningen  Løsningen er at man, etter den "kalde" tilnærming, øver stykket som musikk, i en større sammenheng,  Nå øver man med det musikalske uttrykk som passer.  Først da kan den isolerte delen vokse sammen med stykket og bli en helhet uten arr.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b10 ”Byggetiden / innlæringsperioden"  Her løser man tekniske problemer, og forbedrer tekniske ferdigheter.  Her fordeler man arbeidet mellom skalaøving, grunnleggende øvelser, og tekniske øvelser knyttet til repertoaret.  Her skal øvingstempoet være sakte uten å være følelsesladet.  Her retter man alle feil øyeblikkelig.  Her øver man nøkternt, iakttagende og presist.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b11 I interpretasjonstiden:  er målet å få spillet i samsvar med sine egne ideer om hvordan stykket skal spilles og lyde.  legger man vekt på musikalske uttrykk, på frasen, en større del og hel bevegelse  avbryter man ikke ved små feil. Dette må trenes inn.  Målet er å få fram en overbevisende enhet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b12 Den overanalytiske og konserterende  Den overanalytiske har en tendens til å stoppe opp ved enhver feil også i interpretasjonstiden.  Dette er en farlig vane.  Man kan "trene seg til å stoppe opp på konsert, noe som fører til nerver og en ødelagt konsert.  Det bør være en balanse mellom de "konserterende" og de "overanalytiske”.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Den konserterende: –overser byggetiden. –konserterer umiddelbart –utvikler en dyp følelse for helheten i musikken –klarer ikke de vanskelige passasjer

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Den konserterende  De blir ufullkomne når det gjelder tekniske ferdigheter.  Løsningen er å bruke mer tid på analyse av feil og løsninger.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b13 De byggetidsorienterte:  -deler alltid stykket opp i små deler  -lærer seg dem grundig, men setter ikke delene sammen igjen.  Komposisjonen opphører å være kunst.  Derfor: –Bruk mer tid på musikk, på utøvelse av små og store helheter. –Skap helhet i deler som som er spaltet opp.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b14 Balanse  La det bli balanse mellom bygge-tid og interpretasjonstid

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b15 "Framføringstiden"  Fremføringstiden kommer etter innlæringsperioden og "interpretasjonstiden"  Fremføringstiden foregår på øverommet  Nå spiller man hele stykket, men uten avbrytelser - og forestiller seg at salen er fullsatt.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  I framføringstiden er hjernen og musklene i en annen situasjon enn når du øver en passasje isolert og alene.  Det ekstra settet med nerver som aktiviseres når man spiller konsert aktiverer nye muskler.  Forberedelse til konsert er en egen og viktig del av øvingen.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b16 Mental forberedelse  er viktig i alle tekniske øvelser  innebærer å tenke den fysiske handling først og deretter spille.  Dette innebærer å styrke forbindelsen mellom tanke og spill, mellom tanken på det som skal gjøres og det som gjøres.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den mentale forberedelse er nøkkelen til kontroll.  For å trene den mentale forberedelse går man fra enkle til vanskelige problemer.  Dette letter overføringen til musklene.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b17 Problemløsning  Presenter hjernen for problemet og analyser det.  Problemet kan ligge i –bevegelsesmønsteret, –rytmemønsteret, –artikulasjonen, – koordineringen – i psyke eller soma.  Jobb med det viktigste problemet, det som fører til utvikling.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når problemet er funnet, er det lettere å finne en metode og utvikle en klar plan.  Når du har løst et problem, ta neste.  Ikke terp om igjen. Faren er stor for bortkastet tid.  Repeter i stedet for.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  For å finne løsningen må problemet sees isolert, spaltes opp, forenkles  Problemet må bli oversiktlig  Da blir det lettere å gi råd og å finne en praktisk metode til å løse problemet.  Deretter må hjernen foregripe handlingen  Hjernen må danne seg et klart bilde av den riktige bevegelse av lydbildet og timingen for å gi klare ordre.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b18 Nye problemer i gamle øvelser  Skap nye problemer i gamle øvelser,  Skap nye problemer i skalaer, arpeggioer, etyder, vanskelige punkter i repertoaret etc.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b19 Målet  Målet er å mestre flest mulige kombinasjoner  Målet er å forbedre koordineringen av tanke og muskelbevegelser (gjentakelse)

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b20 Repetisjon  Ikke øv om igjen av gammel vane.  Repeter gjerne - for kontroll og for oppfriskning av stoffet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b21 Det kritiske øret  Den mentale forberedelsen må suppleres med støtte fra det kritiske øret.  Dette gjelder uansett hva man øver på.  Tonen må granskes.  Kun øret kan avgjøre om det er bra.  Men øret er ofte ineffektivt når det gjelder å lytte til teknikk, interpretasjon og tonekvalitet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Man vet ikke hvordan man kan lytte objektivt. –Vi lytter subjektivt. –Vi hører det vi ønsker å høre.  Og blir sjokkert over å høre bånd med seg selv.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b22 Lyttetrening  Vi må trene for å høre tonen slik tilhørerne hører den.  Det krever årvåkenhet, tid og oppmerksomt arbeid.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b23 Skalaøvelser  Skalaøvelser er redskap for tekniske ferdigheter samt grunnlag for intonasjon  Skalaøvelser øker tonekvaliteten og stabiliserer bevegelser  Når du øver skalaer, arier begynnertonen.  Start fra andre toner en tonika.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Betraktninger Forholdet til deg selv:  Se på deg selv som et utfordrende problem  Dann deg et klart bilde av ditt spill, din musikalitet, personlighet og behov.  Avslør eller oppdag svake og sterke sider ved elevens spill

SSSS FFFF NNNN Si SSSSVurder:  potensialer,  dårlige vaner,  farlige tendenser  svak fysikk

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b26 Forhold til Avvik  Tolerer avvik  Ikke betrakt din spillestil som dårlige vaner selv om den avviker fra din egen.  Let ikke etter avvikelser fra regler, men etter virkelige handikap.  Bli klar over hva som må gjøres.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hvilke barrierer som kan hindre fremgang.  Bli klar over hva som er underutviklet.  Bli klar over hvor du kan begynne.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b27 Råd om psykologi  La dine råd til deg selv være grunnlagt på en vurdering av din personlighet  Vær klar over at det tar uker å analysere din karakter korrekt.  Du må må være en god psykolog for deg selv  Du må ikke gjøre deg selv motløs, men bevare ditt mot og din iver

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b28 Om kritikk  Det kommer perioder i din utvikling og psykiske tilstand –da du kan ta kritikk. –da du ikke kan ta kritikk.  Vær var for dette.  Utsett kritikk om det er viktig for deg

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  "Riktig” kritikk på feil tidspunkt kan hindre utvikling.  Du bør vurdere hva som er viktig å kritisere og hva som kan vente.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b29 Forandringsmengde og ambisjoner  Ikke forandre for mye samtidig.  Du har en begrenset evne til å fordøye kritikk  Ambisiøse forsøk på å rette opp alt fører til negativt resultat

SSSS FFFF NNNN Si SSSSb30

SSSS FFFF NNNN SSSSb31

SSSS FFFF NNNN SSSSb32

SSSS FFFF NNNN SSSSb33

SSSS FFFF NNNN SSSSb34

SSSS FFFF NNNN SSSSb35

SSSS FFFF NNNN SSSSb36

SSSS FFFF NNNN SSSSb37

SSSS FFFF NNNN SSSSb38

SSSS FFFF NNNN SSSSb39

SSSS FFFF NNNN SSSSb40

SSSS FFFF NNNN SSSSb41

SSSS FFFF NNNN SSSSb42

SSSS FFFF NNNN SSSSb43

SSSS FFFF NNNN SSSSb44

SSSS FFFF NNNN SSSSb45

SSSS FFFF NNNN SSSSb46

SSSS FFFF NNNN SSSSb47

SSSS FFFF NNNN SSSSb48

SSSS FFFF NNNN SSSSb49

SSSS FFFF NNNN SSSSb50

SSSS FFFF NNNN SSSSb51

SSSS FFFF NNNN SSSSb652

SSSS FFFF NNNN SSSSb53

SSSS FFFF NNNN SSSSb54

SSSS FFFF NNNN SSSSb55

SSSS FFFF NNNN SSSSb56

SSSS FFFF NNNN SSSSb57

SSSS FFFF NNNN SSSSb58

SSSS FFFF NNNN SSSSb59

SSSS FFFF NNNN SSSSb60

SSSS FFFF NNNN SSSSb61

SSSS FFFF NNNN SSSSb62

SSSS FFFF NNNN SSSSb63

SSSS FFFF NNNN SSSSb64

SSSS FFFF NNNN SSSSb65

SSSS FFFF NNNN SSSSb66

SSSS FFFF NNNN SSSSb67

SSSS FFFF NNNN SSSSb68

SSSS FFFF NNNN SSSSb69

SSSS FFFF NNNN SSSSb70

SSSS FFFF NNNN SSSSb71

SSSS FFFF NNNN SSSSb72

SSSS FFFF NNNN SSSSb73

SSSS FFFF NNNN SSSSb74

SSSS FFFF NNNN SSSSb75

SSSS FFFF NNNN SSSSb76

SSSS FFFF NNNN SSSSb77

SSSS FFFF NNNN SSSSb78

SSSS FFFF NNNN SSSSb79

SSSS FFFF NNNN SSSSb80

SSSS FFFF NNNN SSSSb81

SSSS FFFF NNNN SSSSb82

SSSS FFFF NNNN SSSSb83

SSSS FFFF NNNN SSSSb84

SSSS FFFF NNNN SSSSb85

SSSS FFFF NNNN SSSSb86