Mottakskontroll av fiskeråstoff til klippfisk Ålesund 2019

Presentasjon om: "Mottakskontroll av fiskeråstoff til klippfisk Ålesund 2019"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mottakskontroll av fiskeråstoff til klippfisk Ålesund 2019
Bakgrunnen for retningslinjen var tilfeller av klippfisk sendt til Brasil som ble avvist av veterinærmyndighetene. Enkelte fisk i avviste partier ble undersøkt av HI. Foruten parasitter ble det også funnet rester av slo. Sjømat Norge har på bakgrunn av dette utarbeidet en enkel manual som kan gi støtte til medlemmer for oppsett av gode rutiner for mottakskontroll av fiskeråstoff. Retningslinjen er ikke sendt inn til Mattilsynet for å oppnå godkjenning som Nasjonal bransjeretningslinje, men dette er fult mulig å gjøre på sikt. I første omgang ønsker vi at dere får sett på den, og eventuelt tar den i bruk, samt at dere gir tilbakemeldinger til oss på de erfaringer dere gjør med retningslinjen.

2 Hovedpunkter Risikovurdering Elementer i en mottakskontroll
Støttende bildemateriell Kort innføring i statistikk I retningslinjen er det en risikovurdering basert på Codex Alimentarius Code of Practice for Fish and Fishery Products, dernest er det en gjennomgang av elementer i en mottakskontroll i forhold til å oppnå krav i regelverket. Det er også to vedlegg til retningslinjen; en med støttende bildemateriell og en kort innføring i statistiske prinsipper for beregning av andel fisk en bør undersøke som en del av mottakskontrollen.

3 Risikovurdering Potensielle farer Potensielle defekter
Risikovurderingen til Codex alimentarius danner grunnlaget for retningslinjens risikovurderingen. I Codex sin mottakskontroll er det ikke tatt hensyn til om fiske skal gå til fersk konsum, eller om den skal videreforedles. Derfor nevner codex mange potensielle farer, og tilføyer at fisken skal avvises hvis ikke faren kan elimineres eller reduseres til et akseptabelt nivå på et senere ledd i produksjonen. Klippfiskprosessen vil redusere og/eller eliminere alle fare (bakterier, parasitter mv), eneste unntak er evt miljøforurensende stoffer (PCB, bly, kvikksølv mv). Slike miljøforurensendestoffer håndteres primært som myndighetsoppgaver. Det som dere kan gjøre er å kontrollere at fisken ikke kommer fra områder utpekt som risikoområder av myndighetene. Dette er lokasjoner hvor det uansett ikke fangstes kommersielle fisk, f.eks. i havner. Farer som bakterier og parasitter vil som nevnt reduseres/elimineres på et senere ledd i produksjonen. Parasitter, mikrobiell fordervelse, rester av slo mv vil likevel være en defekt som er ønskelig å se etter og håndtere i mottakskontrollen, for å vurdere om partiet kan produseres etter vanlige rutiner, eller om det bør settes inn ekstra tiltak i produksjonen, eksempelvis for å sikre at rester av slo blir fjernet. Samtidig kan funn i mottakskontrollen brukes til å gi tilbakemelding til salgslag eller fiskebåt.

4 Elementer i mottakskontrollen
Dokumentkontroll Temperaturkontroll Råstoffkontrollen – fysisk kontroll av partiet Bløgging Sløying Fangstskader Krav i kvalitetsforskriften Parasitter Godkjenning av partiet Mottakskontrollen er delt inn i 4 deler; vi skal ikke komme inn på alle detaljer fra retningslinjen, men vil bare trekke frem hodepunktene omkring råstoffkontrollen, det som er den fysiske kontrollen av partiet. De punkter som valgt ut til den fysiske kontrollen er bløgging, sløying, fangsskader, parasitter samt krav i regelverket til kontroll av ferskheten. Der det har vært mulig er det lagt inn støttende bildemateriell.

5 Støttende bildemateriell
Per nå er det begrenset med bilder i veilederen, men det er et håp at den løpende bygges ut med mer supplerende bilder av eksempler på både akseptabel og uakseptable funn. Bildematerialet kan også være en hjelp til opplæring av personell som utføre kvalitetskontroller.

6 Kort innføring i statistikk
Sannsynligheten for å oppdage eller overse et parti med defekter Beregning av forventet forekomst av defekter Formålet med retningslinjen er å identifisere partier med rutinemessige kvalitetsfeil. Det som er typisk for rutinefeil er at de ofte forekommer med relativ høy frekvens, derfor trengs det ofte bare få prøver for å finne ut om det partiet man har kjøpt inneholder fisk med mange eller få rutinefeil, forutsatt at feilene er relativ jevnt fordelt innad i partiet. Ved å bare ta ut få prøver i mottakskontrollens så akseptere man samtidig også at en del partier, med defekter forekommende i lav frekvens vil gå videre i produksjon. Derfor kan ikke mottakskontrollen erstatte den løpende kontrollen gjennom produksjon med kassasjon av sporadisk forekommende feil. I retningslinjen er det tatt utgangspunkt i 5 fisk per mottatt vareparti. Det betyr at forekomsten av feil trolig må være 20 % eller mer i partiet, før enn det registreres som et avvik i mottakskontrollen. Det er i retningslinjen satt inn tabeller slik man selv kan vurdere om man vil øke prøveuttaket og hvilken effekt det vil ha i forhold til å finne partier med feil.

7 Tanken med retningslinjen
Et støttedokument for utarbeidelse av mottakskontroller En standardisering av tilbakemelding til salgslag og fangstbåter ved feil og mangler med fisken Dokumentet skal løpende oppdateres – krever at det kommer tilbakemeldinger på retningslinjen Spørsmål om innhold og bruk kan rettes til: Tlf: Oppsummering

8 Takk for oppmerksomheten