Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole

Hvordan kan den ansatte bidra til livsmot og livsmestring hos eleven?

Hva sier elevene selv? Er temaet viktig?Hvor passer temaet best?

Hvorfor er temaet livsmot og livsmestring viktig i folkehøyskolen? Et år hvor man har tid Viktig å sette fokus på temaet Vi trenger å bli informert Viktig å snakke om det Et trygt sted å snakke om det Et år uten prestasjoner «God mulighet til å snakke om dette i et trygt miljø» «Ungdom trenger å bli informert om at det er ok å ikke ha det bra hele tiden, og at det går an å få hjelp når man er langt nede»

Hvordan kan den ansatte bidra til livsmot og livsmestring hos eleven? SE/å bli sett – gikk igjen i ALLE setninger SAMTALE/ELEVSAMTALE SNAKKE OM Være engasjert/gi trygghet/sette fokus på/åpne opp/bry seg «Samtaler med elevene. De må føle at de blir sett og hørt» «Se elevene, og ta tak i enkeltelever hvis de har mistanke om at noe er galt! «Se hver enkelt, ta seg tid, bry seg, legge til rette for mestring» «Bli kjent på et mer personlig nivå, og fortelle om erfaringer osv i eget liv»

Hvordan har folkehøgskolen påvirket ditt livsmot og din livsmestring? Å få være en del av fellesskapet. Fått mange nye venner. Være seg selv. Opplevd mestring i fag og håndtering av situasjoner. «Fått mange nye venner som ikke er vennene mine fordi jeg får til ting, men fordi jeg er den personen jeg er. Det har vært veldig bra og har styrket troen på at jeg er verdifull!» «Har absolutt fått livsmot gjennom å bli del av et fantastisk fellesskap!» «Jeg føler jeg har blitt en del av et stort fellesskap der jeg har en rolle, der det ikke er noe press på verken utseende, størrelse på vennegjeng, prestasjon eller noen ting!» «Sosialt har jeg fått økt selvtillit, jeg har lært meg å mestre ting jeg før var mer usikker på, fått utfordret meg selv gjennom skolens aktiviteter, samt lære å bli mer selvstendig»

Fellesskapet

Positive faktorer Alle er medlemmer – du er en av familien En ny start Tid og muligheter Positivitet/bærer hverandre Mye omsorg Romslighet Møte mangfold Stormiljø med elevene som hovedaktører Fokus på det sosial

Utfordrende faktorer «Lykkemiljø» forventninger om å ha det bra Å ikke finne sin plass/bli trygg Sårbarheten - forsterkes Å bli utfordra (andre som spiller piano betre enn deg) Tempo – ikke tid til stillhet -Det mørke blir mørkere-

Ansatte Eleven Tid til: å bli sett bli hørt å oppdage/oppleve å utfordre/utvikle vennskap/aksept for forskjeller Tid til: å se å lytte å gå sammen med å støtte relasjonsbygging

Elevsamtalen Elev – Lærer Viktig! 1. linje er den som vil fange opp først Bør utarbeides på hver skole Hvor sterk er førstelinja? Hvilken kompetanse forventes? Viktig å bygge førstelinja

Viktig i møte med elevene? Ærlighet – være oss selv Være interessert Ha tid Vise raushet Åpenhet Vise svakhet og styrke Tørre å se – «den lille bak den store» kan være nok Bygge relasjon – gir muligheter Ikke gå for fort frem Eleven må selv være klar- eleven har selv ansvar!

Kategorier 1.De som trenger å bli sett. 2.De som trenger noen få eller faste samtaler. 3.De som trenger mer profesjonell samtale, men kan fungere på skolen. 4.De som må ut en periode for så å komme tilbake. 5.De som må slutte. De aller fleste hører til 1, 2 og 3. For de er fellesskapet viktig!

Kunnskap gir trygghet Når du ikke forstår blir du usikker/redd/tar avstand Ansatte Få nødvendig opplæring Vite rammene Få veiledning Elever Undervisning Samtalegrupper Internatmøter Temaet må opp!! Samtaler Vite hvem de kan gå til

Mental spenst Grunnlaget legges i barne- og ungdomsårene Evne til mestring Evne til å tåle motgang og kriser Evne til å beholde troen på seg selv også når ting går dårlig

God psykisk helse er evnen til å fordøye livets påkjenninger Elevene trenger: Opplysninger Fakta Informasjon Trygghet Normalisering Ufarliggjøring Sidsel Gilbert

Hvordan kan den ansatte bidra til livsmot og livsmestring hos eleven ? Vi må se elvene Vi må tørre å ta det Vi må undervise/opplyse Vi må jobbe med felleskapet