VEILEDNING Orkdal Øy 19.10.11

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Vurdering for læring på Linderud skole
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Avdeling for sosionomutdanning
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering for læring.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Vurdering for læring Oppstart januar 2015.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
Mål og læring hos elever
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Skolevandring.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Mulighetenes Oppland Lena-Valle videregående skole Samling for kvalitetsgruppene mars 2015.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Rykkinnprosjektet. Medarbeidersamtaler/vPhD 1 Rykkinnprosjektet Om medarbeidersamtaler Rykkinnprosjektet Om medarbeidersamtaler Del.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Vurdering for læring i Fysikk 1
GEGENVURDERINGEGENVURDERINGEGEN
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Kurs for nye prøvenemndsmedlemmer perioden
Egenvurdering Pedagogisk dialog 20.2.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Vurdering og undervisning
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Ledelse av læringsprosessen
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

VEILEDNING Orkdal Øy

DAGENS MÅLSETTINGER Gi dere veiledningskompetanse Motivere dere til å drive utvikling av egen skole, blant annet gjennom refleksjon over egen praksis.

Å veilede er å lede den som trenger det til selv å finne veien til målet. ”Veiledning er en utviklingsorientert samtale der formålet er å bidra til refleksjon og ettertanke og gi hjelp til å gjøre kvalifiserte valg som vil kunne føre til endring og forbedring” (Høihilder, ).

Veiledning er en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess rettet mot å styrke fokuspersonens mestringskompetanse gjennom en dialog basert på humanistiske verdier og kunnskap (Tveiten, S., 2006) «Veiledning er en pedagogisk og relasjonell prosess med oppdagelse og læring, vekst og utvikling som mål, og der den lærende er i fokus.»

5 Relasjonskompetanse Sikkerhets- sonen Meg selv Hurra!!! Risikosonen Faresonen

Relasjonskompetanse Kartlegge Vurdere hvorfor relasjonen er som den er Drøfte hvilken betydning en eventuelt dårlig relasjon kan få for veiledningen Treffe tiltak for å forbedre relasjonen eller la en annen stå for veiledningen 6

Det operative rommet- klasserommet Utviklingsrommet – «bakrommet»

Medarbeideroppfølging Støtte og følge opp – hvordan og på hva? Gi hjelp til å se hva han eller hun får til og råd om hvordan han eller hun kan forbedre praksis. Ha tydelige forventninger

Diskusjon = få rett Dialog = få øye på noe man ikke tidligere så = ny innsikt

”If you tell me, I will forget, If you teach me, I will remember, If you involve me, I will learn” Benjamin Franklin

Hvem trenger veiledning? 3 minutter med sidemann

Veiledning beslutning, planlegging, gjennomføring vurdering… …å klargjøre for deg ditt valg av praksis - og bakgrunnen for dette valget…. Del erfaringer: Hvordan bør veiledning eller mentorordninger være for at de skal fungere bra?

15 VEILEDNING AV NY- UTDANNEDE

Jeg var som ny lærer heldig og fikk støtte og veiledning fra en erfaren lærer med god tid. Hun ble min “surrogatmor” det første året”

LÆRERPROFESJONALITET Hva er det å være en PROFESJOELL lærer? Hva tenker du er ditt MANDAT som lærer? Hvilket MÅL har du med å være lærer? Hva ØNSKER du å få til? Hvilke HOLDNINGER og VERDIER ønsker du å modellere? FAGLIG TRYGGHET, hvordan bygger du den og holder den ved like? Hvilket LÆRINGSSYN ønsker du å ha ?

→ Hva er det lærerutdanningen ikke har ivaretatt?

HVA STYRER VÅRE VALG? Opplæringsloven St.meld nr. 30- Kultur for læring: – Målstyrte læreplaner med fokus på vurdering for læring – 5 grunnleggende ferdigheter – Læringsstrategier – Lokal frihet i valg av metode, læremateriell og organisering Kommunalt strategidokument Skolens egen virksomhetsplan med forbedringsområde: Vurderingspraksis og vurderingskultur

LIKEVERD GJENSIDIGHET ANER- KJENNELSE → Hvordan gjennomføre foreldremøter og konferansetimer?

Elever med spesielle behov Hva er våre plikter når elever sliter? Hva er kritisk grense? Tilfredsstillende utbytte av undervisningen- hva er det? Prosedyrer IOP og rutiner ved spes.u.

Hvor kan nyutdannede få støtte? Fadder eller mentor “Surrogatmor” Medarbeidersamtale Nettverk - refleksjonssamtaler Les litteratur Facebookgruppe Kompetanseheving Skolens ledelse - veiledning

Hvordan veilede? Forberedelsesfase, fokusperson blir veiledbar… Oppstartfase/bli kjent fase/ kontraktfase… Avklar hva veiledningen skal handle om Arbeidsfase Refleksjonsfase

Utgangspunkt for veiledningen Noe konkret fordi det skaper fokus og flytter fokus vekk fra lærer som person til sak! 3 minutter med sidemann

Planer Timeplanlegging Ukeplaner Halvårsplan

Skolens standard Lærerstandard Lærerrollen Nes Oldenburgdekalogen Ordensreglement

Tilbakemeldinger Fra foreldre, elever eller kollegaer. Hvordan bearbeide disse? Hvordan formidle disse? Skolens ledelse leder organisasjonen rundt kjernevirksomheten, og fungerer som en ”buffer”mot innsyn, forstyrrelser og angrep utenfra. (Fevolden–Lillejord 05 )

Vurderingskompetanse - elevmedvirkning Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Elevene deltar i formulering av læringsmål Elevene deltar i formulering av læringsmål og kjennetegn og disse brukes aktivt i elevtida. Elevene deltar i formulering av læringsmål, kjennetegn og disse brukes aktivt i elevtida. I oppsummeringen gis elevene mulighet til å reflektere over grad av måloppnåelse Periodeplan for forbedringsarbeid

Observasjon: ” Har du egentlig peiling på hva som foregår i klasserommet mitt?”

Hvorfor skolevandring? Styrke avd.leders/rektors rolle som pedagogisk leder Synliggjøre skoleledelsen Øke trykk på og styre utviklingsarbeid Ta utgangspunkt i og diskutere det som faktisk skjer i klasserommet istedenfor et hypotetisk utgangspunkt. Refleksjon omkring undervisningspraksis basert på dialog Lage en arena for refleksjon rundt undervisningspraksis Kunne sette klare mål og utfordringer Vite hva som skjer i undervisningen; etterspørre, følge opp, utfordre og støtte læreren.

32 Fritt etter Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever og lærere lærer best når de –Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem –Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen –Får råd om hvordan de kan forbedre seg –Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Metodikk Forberedelse +Førsamtale + Observasjon + Veiledningssamtale – refleksjon = PEDAGOGISK UTVIKLING OG ENDRET PRAKSIS – Avtale!

Metodikk – forberedelse 1.Informasjon om hva som skal skje. 2.Enes om hva, hvordan og hvorfor 3.Avklare fokusområder. Observasjonskriterier. Bli enige om kjennetegn på god praksis. - I hele eller deler av personalet.

Metodikk - førsamtale Med lærer alene. Hva skal jeg vektlegge hos deg? Hvordan ønsker du at vi gjør det? Noe spesielt du vil fortelle meg før jeg kommer?

Mulige fokusområder Bruk av omforente begreper i opplæringen Evne til å se og kommunisere godt med alle Relasjon mellom lærer og elever Evne til å gi instruksjoner Tilbakemeldinger OG framovermeldinger Struktur på timen

Hvorfor faste kjennetegn/skjema? Kan vi ikke bare se… Forutsigbarhet Trygghet Fokus

38 Hva er kvalitet? Er vi enige? lærer, skoleleder, skoleeier

Kjennetegn Lag graderte kjennetegn på fokusområder for veiledning 30 minutter i grupper på 4 eller skolevis

Seks av ti lærere oppgir at tilbakemeldingen/vurderingen av arbeidet deres inneholdt en bedømmelse av hvordan de utfører arbeidet, men knapt tre av ti oppga at den inneholdt forslag til forbedring. (TALIS; NIFU)

Refleksjonsssamtale Hvordan vil du gå fram for å få til en god samtale? Hvilke spørsmål kan være smarte å stille? 5 minutter med sidemann

Gjennomføring av samtalen Reflekterende samtaler – individuelt Oppgaven din er å få til metakommunikasjon om det som pågikk i klasserommet –Hvordan opplevde lærer det? –Still spørsmål som får lærer til selv å reflektere –Beskriv hva du så / hørte / opplevde

Kommunikasjonsferdigheter Være en god lytter Her og nå-fokus Jeg-budskap Speiling og oppsummering Stillhet Ha fokus på hva lærer mestrer Være bevisst kommunikasjonsåpnere og –lukkere (Moments of movement) Gi råd og alternativer På en skala fra 1-10…hvor befinner… Holde fokus 43

«Hva trenger du for å få til dette?»

Metodikk - oppfølging Videre oppfølging –Gjør avtale om hva du og lærer skal vektlegge i etterkant av veiledningenavtale Hva kan vi tilby? Nye samtaler Nettverk - refleksjonssamtaler Litteratur Kompetanseheving Støtte

Refleksjonssamtalen Gi tilbakemeldinger! Din unike sjanse til å se den enkelte i det som virkelig teller – UNDERVISINGSSITUASJONEN HUSK: Det krever kompetanse og øvelse å være en god sparringspartner

For å endre andre må du endre deg selv

”Å dra nytte av gode råd krever større visdom enn å gi dem” Johan Churton Collins (1848 – 1908) Engelsk litteraturkritiker

Post-it-lapper? Nei da, rektor gir meg en stjerne hver gang jeg underviser bra….

Egenvurdering / kollegaveiledning Gule lapper Two stars and a wish Refleksjonsnotat Kvalitetsstjernen Dagbok Kollegaveiledning

Ringstabekkrysset Hva gikk bra?Hvorfor? Hva kan bli bedre?Hvordan?

Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som handler om undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater. Anne Berit Emstad, NTNU Skoleledelse og elevenes læring

”Jeg har lært å ta opp ting som ikke er bra. Jeg har fått bekreftelse på at det jeg tenker bør jeg gå videre med. Det er ikke sikkert jeg hadde tort uten veiledning først”

Endret lærerrolle og rektorrolle med ny vurderingskultur / - praksis: Fra feilsøking til talentspeiding

- og den gode læreren! La meg få takke disse som drar oss opp. Utvider oss. Gjør oss bedre enn vi er. Som viser oss at vi kanskje tross alt, er mer i slekt med englene enn dyrene. Som får oss til å tro at vi kan overskride våre egne grenser. J Kjærstad. Takketale for N R. litteraturpris 2001

Fjell, Kari ”Veiledning av nyutdannede lærere Handal og Lauvås: Veiledning og praktisk yrkesteori Hio, 2010 Kompendium: Veilederutdanning for mentorer, skole Udir 2007, Når starten er god. Artikkelsamling Linder & Mortensen: Glædens Pædagogik Odd Egil Germundsson: Mestringens pedagogikk Inge Eidsvåg: Læreren