FORELESER: PETTER HAGEN FREDAG Verdiformidling. Områdeetikk.

Etiske verdier i barnehagen Er du som førskolelærer verdinøytral? Hvilke verdier syntes du er viktig? Hvilke verdier sier loven og rammeplanen at barnehagen skal formidle?

1. Grunnleggende verdier som: ” (…) fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen.” (Rammeplanen 2006:1.3)

2. Kristne grunnverdier ”(…) skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen ” (Rammeplanen 2006:1.1) ”(…) medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet.”

Etiske verdier gjennom: Sosialisering Internalisering Verdioverføringen skjer som oftest spontant og ubevist!

Du er forbilde og leder Barn kopierer Du er et forbilde for barna! Hvordan ønsker du å lede barnegruppen?

Noen ulike lederstiler Karin Lamer (1990:95-96): 1. Den autoritære 2. ”La-skure” – stilen 3. Den demokratiske Hvilken lederstil ligger deg nærmest?

Barnegruppen ledes av den autoritære Du viser liten fleksibilitet Du er lite lydhør for barnas synspunkter Regler som brytes medfører straff Det skapes opposisjon til lederen Barna kan komme til å kommandere de svake Lite selvstendig tenkning, lite medansvar

Barnegruppen ledes av ”la skure” stilen Slapp og snill form for ledelse Barna får ”utvikle seg fritt” Barna løser konflikter på egen hånd Regler som verken er bestemt av de voksne eller av barnegruppen som helhet blir gjeldende. Tilfeldighetene får råde

Barnegruppen ledes av den demokratiske Den ideelle Best egnet til målrettet prososialt arbeid Barnas synspunkter blir hørt og tatt hensyn til Vekt på den enkeltes individualitet Fokus på felles ansvar

Samtale og konfliktløsing Dialog! Snakke med barna om hvordan vi vil være mot hverandre! Barn kan også lage gode leveregler Straff som absolutt siste utvei

Samtale og konfliktløsing Konflikter har ofte en vinner og en taper Vinneren: det lønte seg at jeg hevdet meg selv uten å ta hensyn til andre! Taperen: ingen vil leke med meg, det lureste er å trekke seg unna!

Mobbing i barnehagen? Noen barn har fått erfaring med at det lønner seg å plage andre barn! Direkte mobbing (fysisk, verbalt) Indirekte mobbing (utestenging, utfrysing)

Mobbing i barnehagen! Du har et etisk ansvar å forhindre at barn i barnehagen blir mobbet! Barn som blir mobbet kan slite med tanker, og vonde erfaringer resten av livet! Et reelt case!

Konsekvenser ” Plaging over tid vil aldri ha noen som helst positiv effekt. Barn som blir plaget uten at noen griper inn, vil etter hvert oppleve seg selv som verdiløse og utvikle en lav selvfølelse. Og barn som er tilskuere til at jevnaldrende blir plaget systematisk uten at voksne griper inn, vil kunne miste både respekten for og tilliten til voksne.” (Barne – og familiedepartementet )Barne – og familiedepartementet

Samtalen en vei til respekt og toleranse? Mobbing er ofte ”skjult” Inne og ute Lær barna til å komme med svar og forklaringer, det gir styrke og selvtillit, et eksempel fra 1.klasse: ” Marius (6) var født med sammenvokste fingre på høyre hånd. Noen ertet ham og sa han var et missfoster! Marius syntes ikke dette var noe hyggelig og ble ofte veldig lei seg og ville bare gråte, men han hadde lært å svare at han ikke kunne noe for at han var født med den hånda, og at doktoren skulle fikse den når han ble litt eldre! ” Samtale med mobberne

Et pliktetisk og konsekvensetisk syn på mobbing! Pliktetisk: - Elsk din neste som deg selv - Kant: et menneske skal aldri behandles som et middel, men utelukkende som et mål i seg selv (mobberen gjør mobbeofferet til et middel for sin egen selvhevdelse). Konsekvensetisk: - Analysere hvilke konsekvenser mobbingen fører til på kort eller lang sikt, og handle ut ifra dette!

Sjekkliste om de voksnes forhold til barna 1.Er voksne anerkjennende og støttende overfor barnas egne initiativ, eller mer preget av å gi beskjeder, formidle egne tanker og å kontrollere at barna følger reglene som er satt? 2.Blir alle barna lagt merke til, eller er det noen som alltid blir sett og hørt mens andre gjerne blir oversett? 3.Er det slik at noen barn stadig får positiv oppmerksomhet, mens andre ofte er gjenstand for negativ oppmerksomhet? 4.Med andre ord: Ser dere lett bare det positive ved enkelte barn og hovedsakelig det negative ved andre?

Sjekkliste om de voksnes forhold til barna 5.Er det blitt et mønster i at det er lettere å tro på bestemte barns forklaringer på konflikter og hendelsesforløp enn på andres? 6.Er det slik at alle de voksne tar initiativ til å snakke med og finne på ting med alle barna, eller er det de samme barna dere helst prater med, og de samme dere helst ikke spontant tar kontakt med? 7.Har dere større tålmodighet med og evne til å følge opp enkelte barn, mens andre raskere blir avbrutt? 8.Har de voksne bevissthet om forskjellen på humor og ironi? ironi (Barne – og familiedepartementet )Barne – og familiedepartementet

Praktiske tiltak Foreldremøte (hvis det er mange som plager) Brev til foreldre (mobberne skal ikke navngis) Foreldrene aktivt med på forslag til konkrete tiltak (små grupper, de kommer med forslag). Referat Barna orienteres

Er det lov å ta igjen? ” Ola (5) slår og dytter Anders (4) slik at han faller i bakken. Anders (4) begynner å gråte, men reiser seg opp og dytter til Ola (5) slik at han faller i en sølepytt. Ola begynner å gråte og går inn til personalet!” Hvordan ville du handlet i dette eksemplet?

To mulige utfall Det første, i lys av talioformelen : Øye for øye, tann for tann! Det andre, i lys av Jesu tale bergprekenen: Om noen slår deg på ditt høyre kinn, vend det andre til! (altså, vold er aldri en god løsning på et problem). Hvilken mener du er den mest riktige?