1 Forskningstilnærmingen i KIPAF – prosjektet: Pedagogisk aksjonsforskning Forskningstilnærming: Pedagogisk aksjonsforskning – som er nært beslektet med pedagogisk utviklingsarbeid. (Hiim 2010). En hovedhensikt i pedagogisk aksjonsforskning: Å utvikle og dokumentere kunnskap om utdanning, samtidig med at man gjennomfører utviklings \ endringsprosesser.

2 Pedagogisk aksjonsforskning: lærere utvikler kunnskap om utdanning, mens de utvikler, prøver ut og vurderer nye løsninger på utdanningsproblemer, evt. i samarbeid med lærerutdannere \ høgskoleforskere. To hovedprinsipper i pedagogisk aksjonsforskning: 1. sirkulære didaktiske utviklingsprosesser, preget av medvirkning. Alle som er involvert i et prosjekt - elever, kolleger, samarbeidspartnere i arbeidslivet – skal være med å bestemme 2. å utvikle og dokumentere eksempler som viser hvordan relevant og meningsfylt yrkesutdanning kan gjennomføres, og hva hindringer består i Yrkesfaglærere som har vært med i prosjektet, har gjennomført og dokumentert systematiske utviklings \ aksjonsforskningsprosjekter på sine skoler, med fokus på relevant yrkesutdanning.

3 Resultatene i KIPAF består dels av resultater fra selvstendige del - og enkeltprosjekter, og dels av resultater fra analyser av mange prosjekter. Hovedfokuset i KIPAF har vært på de to første årene av yrkesutdanningen, dvs. på skoledelen. Og det har vært mest fokus på prosjekt til fordypning og felles programfag – mindre på fellesfag. Kunnskapsteoretisk grunnlag i KIPAF: Erfaringslæring: læring og kunnskapsutvikling skjer gjennom deltakelse og utøvelse i prosesser man er involvert i. Erfaringsbasert læring henger sammen med erfaringsbasert forskning: Handler om systematiske prosesser av praktisk utøvelse, refleksjon, ny utøvelse, osv. Forståelse og teori knyttes til og utvikles på grunnlag av utøvelse (Janik 1996, Molander 1997, Hiim 2010).

4 Samarbeid skole \ arbeidsliv - en forutsetning for relevant yrkesutdanning Masterprosjektet: Ca 40 masterstudenter har vært \ er med i KIPAF. Fokuset i denne presentasjonen: Resultater som omhandler samarbeid skole \ arbeidsliv. Føringer om samarbeid skole \ arbeidsliv i grunnlagsdokumentene: Mange masterprosjekter framhever at Kunnskapsløftet kan gi muligheter for mer yrkesforankret utdanning og bedre sammenheng mellom teori og praksis: Prosjekt til fordypning gir muligheter for arbeidslivserfaring i bedrift Funksjonsbaserte læreplaner i programfag har i hovedsak mål med fokus på utøvelse, og kan stimulere til læring gjennom arbeidspraksis

5 Men analyser viser vesentlige motsetninger i læreplanverket: -Flere planer for programfag er preget av ensidig teoretiske målformuleringer, og kan stimulere til ensidig teoriundervisning -Inndelingen i flere programfag kan virke kunstig og uheldig oppsplittende - Mål \ faglig innhold i planene samsvarer ikke alltid tilstrekkelig med yrkene som inngår i et program, og er mest relevant for noen yrker Motsetningene kan skape hindringer for forsøk på yrkesforankring gjennom arbeidspraksis i bedrift.

6 Hovedprinsipper for samarbeid skole \ arbeidsliv som vektlegges i mange prosjekter: - Elevene får i starten på VG 1 en orientering om yrkene som inngår i programmet (ofte unge tidligere elever) - Raskt fulgt opp av arbeidslivspraksis gjennom utplassering i bedrift i et yrke den enkelte elev ønsker å utdanne seg til (flere perioder \ faste dager) - Utvikling av nettverk mellom skole og arbeidsliv som omfatter yrkene som inngår i programmet - Stor vekt på forberedelse, oppfølging underveis og etterarbeid av utplasseringen. Eks:

7 - elevene inndeles i grupper ut fra hvilket yrke de ønsker å utdanne seg til \ prøve seg i - praktiske øvelser og teoriundervisning blir relatert til oppgaver elevene vil møte i arbeidspraksis - diskusjoner og krav om sosiale regler - flere veiledningsbesøk av lærer - erfaringsdeling etter utplasseringen - teoretisk input knyttet til elevenes praksiserfaringer - deling av erfaringer fra praksis - kurs for veiledere i bedriften - bedriften gir opplæring til lærere God forberedelse og oppfølging synes avgjørende for bedriftenes velvilje og elevenes læringsutbytte

8 - Et viktig anliggende i mange prosjekter: Å se prosjekt til fordypning og felles programfag som en helhet, med realistisk arbeidslivspraksis som et ankerfeste - Et hovedprinsipp: Å integrere praktisk erfaring og teoretiske prinsipper, at teori fungerer som begrunnelse for praktisk yrkesutførelse - Å utvikle vurderingsmåter som stimulerer til utvikling av begynnende yrkeskunnskap i valgt yrke - At elevene fortløpende får uttale seg om opplegget, og at deres synspunkter blir tatt hensyn til

9 Elevenes uttalelser er relativt entydige: - Tidlig arbeidslivspraksis er viktig for motivasjonen, og nødvendig for å kunne gjøre et sikrere yrkesvalg - Praktisk erfaring med yrket er en forutsetning for å forstå hva det handler om, og kan ikke erstattes av informasjon om yrke - Arbeidslivspraksis gjør det lettere å forstå teori som det blir undervist i på skolen - Læringsgleden øker når begreper utvikles med ankerfeste i praktisk erfaring - Elevenes resultater synes å bli bedre når læreprosess og vurderingsmåter stimulerer til å utvikle yrkesforankret kunnskap i valgt yrke - Det er motiverende å være med på å diskutere og ta avgjørelser om læringsopplegget Noen eksempler på elevuttalelser: ”Jeg lærer ting bedre når jeg er i praksis, det blir på ordentlig. Jeg husker det bedre”. ”Jeg fant ut at det ikke var mitt yrke og det jeg ønsker å bli”. ”Med praksis en dag i uka har vi noe å glede oss til.”

10 Hindringer for samarbeid skole \ arbeidsliv: Formelle retningslinjer på fylkeskommunalt nivå kan hindre utplassering på VG1 Lærere får ofte ikke ressurser til oppfølging av elever i arbeidslivspraksis, og settes til andre oppgaver i utplasseringsperioden Mangel på yrkesfaglig breddekompetanse i lærerteamene er et problem. Lærere tør ikke å følge opp elever i praksis i fag \ yrker i programmet. Det kan være uklare og motstridende tolkninger av innholdet i programfagene, både innad på hver skole, mellom skoler og mellom fylkeskommuner: I noen program er det tradisjon for at mye av opplæringen, ikke minst på VG 1, handler om teoretiske fag. Sammenhengen mellom teorien og de aktuelle yrkene kan være uklar og mangelfull.

11 I noen program \ i noen fylkeskommuner \ skoler blir innholdet i programfagene på VG1 tolket som omfattende yrkesorientering. Det for er for eksempel langvarige, suksessivt gjennomførte, obligatoriske innføringsmoduler i hvert av de ulike yrkene i programmet. Lite motiverende for elever som har bestemt seg for valg av yrke. Det finnes tendenser til at lærere \ skoler prioriterer å undervise i det de kan. Ikke alle ønsker \ ser betydningen av arbeidsutplassering relatert til elevens yrkesvalg på VG1 (Hagen et al 2008). Muligheter for arbeidspraksis kan eventuelt være begrenset til hospitering på skolens egne VG2 – tilbud. Elever kan komme til VG2 med svært begrenset eller ingen erfaring med yrket de ønsker å utdanne seg til. PåVG2 er det eksempler på at eleven får arbeidspraksis i valgt yrke, men uten at praksisen og erfaringene blir fulgt opp, på grunn av ensidig kompetanse hos lærerne.

12 Det synes å være store forskjeller mellom og innad i skoler når det gjelder arbeidslivspraksis. Kunnskapsløftet legger vekt på arbeidspraksis i prosjekt til fordypning. Læreplanene i programfag framhever at praksis og teori skal henge sammen. Dette bidrar til å rette et mye sterkere søkelys mot utfordringer som gjelder innholdet i brede yrkesutdanningsprogram. Et hovedspørsmål er: Hva har yrker som inngår i et utdanningsprogram egentlig felles? I hvor stor grad må opplæringen være differensiert i forhold til elevenes yrkesvalg? Svarene varierer mellom utdanningsprogram og programnivå. Det kan stilles spørsmål ved å forklare frafallet i videregående for ensidig med dårlige resultater fra ungdomsskolen, og sosiale bakgrunnsfaktorer.

13 Betydelige deler av det faglige innholdet i programfag ser ut til ofte ikke å være tilstrekkelig relevant og meningsfylt, verken i forhold til elevenes yrkesvalg eller bransjenes behov for kompetanse. Det ser ut til å være betydelige og uheldige forskjeller og motsetninger mellom fylkeskommuner og skoler når det gjelder tolkninger av innholdet. Det finnes mulige veier å gå for å oppnå større relevans, som vi har gått et stykke inn på i dette prosjektet. De handler bl.a. om - tidlig yrkesorientering - differensiering av faglig innhold på VG 1 og VG 2 i forhold til elevenes yrkesvalg - utstrakt, systematisk samarbeid skole \ arbeidsliv gjennom hele løpet

14 Føringer for relevant yrkesutdanning Det er behov for klarere retningslinjer for innholdet i og organiseringen av yrkesutdanningen: - et grunnleggende prinsipp om erfaringsbasert utvikling av praktisk og teoretisk kunnskap - elevmedvirkning og reelle muligheter for utdanning som er relevant for eget yrkesvalg - Sterkere og mer systematisk samarbeid mellom skole og arbeidsliv gjennom hele utdanningsløpet - Konkretisering av prinsipper som ivatetar dette Videre forsknings- og utviklingsarbeid om faglig innhold og struktur i yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning.