Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
V ELKOMMEN TIL FORELDREMØTE D AMSGÅRD SKOLE. M ÅL FOR FORELDREMØTET Dere skal bli bedre kjent med oss Dere skal få god informasjon fra SFO Dere skal få.
Advertisements

1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Unge & Rus IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING. Tiltaket Unge & Rus i Oslo – en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av Unge & Rus i.
Om skolekonkurranser i Nordland Informasjon ved koordinator seniorrådgiver Gunnar Pedersen
 Klassekontakter  Klassens lærere  Forventninger  Litt om fagene  Kontakt hjem/skole  Klassekasse  Generell info.  Sosiale aktiviteter  Eventuelt.
Rundskriv fra Utd.direktoratet Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere.
TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK Hva sier K06? Læringsplakaten gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid.
Foreldremøte Trinn 3. Kartleggingsprøver På 3. trinn gjennomføres kartleggingsprøver i norsk, matematikk (uke 14,15,16) og engelsk (uke 10) Dette er ikke.
INFORMASJONSMØTE FOR FORELDRE SKOLEEIERS FØRINGER FOR GRUNNSKOLEN I MELDAL Bygge felles kulturgrunnlag i ny skolestruktur med basis.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE!. KLASSEMILJØ God arbeidsro i timene Der det er barn, er det utfordringer. Veldig fin klasse som helhet og bare skjønne unger,
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Hedmark fylkeskommunes rutiner for inntak av minoritetsspråklige v/Kasper Tøstiengen.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
BUØY SKOLE Lærelyst, vekst og glede. Vår visjon: Lærelyst, vekst og glede  Buøy skole år: 1-7 skole,160 elever og 30 ansatte  Opplæringsloven, læreplanen.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Læringsteorier i matematikk -hvorfor gjør vi det vi gjør i matematikkundervisninga?
Velkommen til Foreldremøte for 9. trinn
Nav veileder i videregående skole
Eilert Sundt videregående skole
Refleksjon over egen læring har stor effekt
Vurdering for læring.
Foreldremøte 8.trinn
Et lett utvalg av resultater fra Sjøstrand skole
Nettverksledersamling
Kartlegging av arbeidsoppgaver og kompetanse
Velkommen!.
Informasjon om eksamen
Utfordringer og muligheter ved Andenes skole Stormøte
Velkommen til foreldremøte på 3. trinn!
Tilbakemeldinger som fremmer læring
«Alle med… Går ikke på bare 123»
OVERORDNET MÅL: Kontinuerlig utvikling av skolen, for å kunne gi en best mulig opplæring til elevene TILTAK 1: Tilbakemeldingskultur – vurdering Videreutvikle.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Samarbeid med skole, skolehelsetjenesten og foreldre
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Presentasjon av Kine Vålbekk
Kvalitet i opplæringa PPT-samling 15. mai 2018.
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Smestad skole Velkommen til Osloskolen! Smestad skoles visjon: Trygge og samhandlende elever med kompetanse for fremtiden lene.
Den matematiske samtalen
Velkommen til Osloskolen
Ordimellom Norsk for ungdomstrinnet
Karlsrud skole.
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
KrFs skolepolitikk.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Modul 4 – Representasjoner
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Nå er vi spente!.
Vi kartlegger først og fremst for å kunne legge fram data på utviklingssamtalene. Observasjon- og kartleggingsverktøy kan brukes til planlegging og tilrettelegging.
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Tilpasset opplæring Kurs 5
Modul 3 – Intensiv opplæring
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Foreldremøte 9.klasse
Foreldre og skole 6. og 7. trinn.
Utskrift av presentasjonen:

Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver skolen bruker Gjennomføring Hva bruker vi resultatene til

Hvorfor kartleggingsprøver? Bedre tilpasset opplæring. Så raskt som mulig få innsikt i elevens ståsted. Bedre motivasjon elever og lærere. Fremmedspråklige – utfordring – generelle lærevansker kontra språkproblemer.

Begreper: Nasjonale prøver. Kartleggingsprøver. Tilpasset opplæring. Spesialundervisning. Skolen må definere sin forståelse av begrepene!

Hva er… Nasjonale prøver: Målet med de nasjonale prøvene er å vurdere om skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Prøvene som gjennomføres skal ha høy faglig kvalitet, og resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Kartleggingsprøver: Kartleggingsprøvene er et verktøy for lærere og for skolen i arbeidet med å avdekke individuelle behov hos elevene og tilrettelegge opplæringen på individ, gruppenivå og skolenivå. Resultater fra kartleggingsprøvene rapporteres ikke til nasjonalt nivå. Udir. 2010

Tilpasset opplæring. Hallvard Håstein og Sidsel Werner – Sørlandet kompetansesenter. Tilpasset opplæring er ikke en bestemt form for undervisning, noe som læreren utfører. Tilpasset opplæring er det som skjer når alle elever deltar aktivt og lærer – det er noe som først og fremst handler om responsen hos dem som skal ha nytte av denne opplæringen. Det handler om å oppdage de gode øyeblikkene i egen praksis. (Da kan det være godt å være to. Hvordan kan en i forberedelsene se på hvordan det en tenker å gjøre, kan åpne for tilpasset opplæring ? Hvordan trener en seg god til å identifisere/iaktta i timen det som kan betraktes som god tilpasset opplæring?)

Norsk ”Kartlegging av leseferdighet” utarbeidet av Senter for leseforskning, laget før Kunnskapsløftet: 2 skjønnlitterære tekster, 2 sakprosa. Ikke gode tekster for elever Utdatert. Ordkjedetesten: Sier noe om avkodingsvansker, må følges opp nærmere med diagnostiske tester (KOAS og KOPA), foretatt av fagpersoner Diktat og alfabetprøve

Gjennomføring og tiltak Ansvarlig: Norsklærere hos oss, men behøver det være slik? Tiltak: Rette og vurdere elevenes kompetanse og vansker Info til klasseteamet: Vitsen med det? Vurdere hvilke tiltak som bør settes i gang i forhold til klassen/enkelteleven: Ekstra oppgaver + CD-ord Søke ekstra ressurser (lærere, assistenter, endret læringsarena) Koble inn PPT Kompetanseheving generelt alle lærere: Korte kurs om lese- og skrivevansker med gjennomgang av kartleggingsprøven for å ansvarliggjøre alle lærerne

Eksempel 1 Intensivkurs: Samarbeid programfaglærer – norsklærer Lesestund hver dag Samme metodikk hver dag

Eksempel 2 Leseprosjekt i samarbeid med bibliotekar: Introduksjon av biblioteket, film, noveller, lydbøker, biografier, engelske bøker. Erfaringer: Ikke målt individuelt (som vi burde ha gjort?), men positiv tilbakemelding fra både programfaglærere og elever – og bibliotekar, som ønsker å bli dratt inn mer i lignende arbeid Organisering: 1 intensiv uke – til 1g/mnd

Engelsk ”Diagnostic Test” tilhørende læreverket ”Tracks” Language og Free writing exercise Overlatt til den enkelte engelsklærers initiativ Oppfølging: Tiltak i klassen og i samarbeid med den enkelte elev. Erfaring: Sjelden elever arbeider med dette individuelt

Matematikk Den nasjonale prøven Faglærernes opplevelse: Fikk ikke vite noe de ikke visste fra før Problemer rundt gjennomføring: Nettet brøt sammen, ikke nok rom til å tilrettelegge for den enkelte

Tiltak Tilpassa bøker Søkt om forsterkninger i klassen fagsamtaler

Fremmedspråklige Kartleggingsprøver utarbeidet av norsklærer (Inger Lise Braathen) Carlsten: Lesehastighet TOSP: Ord- og begrepsforståelse Diktat Nivå 3(Udir): Foreløpig læreplan, før ordinær læreplan blir vurdert som mulig

Gjennomføring og tiltak Brua gjennomfører testene. Differensierer i klassen: Stort sett samme oppgaver til alle, men setter ulike mål for den enkelte Resultatene og fagsamtalene med elevene dokumentert på iSkole (gjelder for alle fag)

Oppsummering Må være rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver. Klar ansvarsfordeling mellom lærerne i teamet. Ligge som krav i skolens årsplaner. Må være en begrunnelse for bruken og ligge en tydelig gevinst ved gjennomføring av prøvene. Vi må innfri elevenes forventninger etter kartleggingsprøven.