Kongsberg 14. april 2016 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risikoanalyse av skoleskyting i Nasjonalt risikobilde

Nasjonalt risikobilde – katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Egne delrapporter pr scenarioanalyse fra 2014 Årlige utgivelser av NRB siden 2011

Formålet med NRB  Bidra til at vi er forberedt på «katastrofer som kan ramme det norske samfunnet»  Avdekke svakheter i forebyggingen og beredskapen av uønskede hendelser og foreslå risikoreduserende tiltak  Gi innspill til andre aktørers ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser

Risikoanalysene i NRB er vurderinger av: 1.Sannsynlighet: Hvor trolig er det at scenarioet vil inntreffe? 2.Konsekvenser: Hvordan påvirkes samfunnsverdiene? 3.Sårbarhet: Er det svakheter ved systemet som rammes? 4.Usikkerhet: Vurderinger av kunnskapsgrunnlag og sensitivitet 4

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar KategoriRisikoområderScenarioer Natur- hendelser 1. Ekstremvær 1. Storm i indre Oslofjord 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom3. Flom på Østlandet 3. Skred 4. Varslet fjellskred i Åkneset 5. Kvikkleireskred i by 4. Smittsomme sykdommer 6. Pandemi i Norge 7. Matbåren smitte Skogbrann8. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær års solstorm 7. Vulkansk aktivitet10. Langvarig vulkanutbrudd på Island 8. Jordskjelv11. Jordskjelv i by Store ulykker 9. Farlige stoffer 12. Gassutslipp på industrianlegg 13. Brann på tanklager i by 10. Atomulykker14. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11. Offshoreulykker15. Olje- og gassutblåsning på borerigg 12. Transportulykker 16. Skipskollisjon på Vestlandskysten 17. Brann i tunnel Tilsiktede hendelser 13. Terrorisme 18. Terrorangrep i by 19. Terrorhandling Sikkerhetspolitiske kriser20. Strategisk overfall 15. Det digitale rom 21. Cyberangrep mot finansiell infrastruktur 22. Cyberangrep mot ekom-infrastruktur 16. Hevnmotivert vold23. Skoleskyting 2015

Scenario Skoleskyting - samarbeid med Udir og POD  Sted: En videregående skole på et mindre sted i Nordland med 150 elever  Gjerningsmann: En 17 år gammel gutt  Motiv: Hevn  Responstid for politiet: En time  Skolen må håndtere hendelsen

Hva er skoleskyting?  Hevn mot skolen  Mord – selvmord  Ønske om publisitet «Jeg har fått nok. Jeg er lei av det meningsløse livet. Alltid det samme. Alle ler av meg. Ingen ser mitt potensial. Jeg mener alvor. Jeg har våpen og i morgen drar jeg til min gamle skole (…). Du vil høre om meg i morgen. Husk navnet på stedet: Winnenden» Skoleskyter (17 år) på internett natten før drapene i 2009 Analysen bygger på undersøkelser av Secret Service og FBI, granskingsrapporter og egen undersøkelse av 20 skoleskytinger etter Columbine-massakren i 1999

20 skoleskytinger med flere drepte fra og med Columbine-massakren i 1999 SkoleStedTidspunktGjerningsmannAlderDrepte og sårede Selvmord Columbine High School Littleton, Colorado, USAApril 1999Eric Harris og Dylan Klebold 18 og 17 år 15 drepte og 24 såredeJa Santana High School Santee, CaliforniaMars 2001Charles Andrew Williams 15 år2 drepte og 14 såredeNei Appalachian School of Law Grundy, Virginia, USAJanuar 2002Peter Odighizuwa (tidligere student) 43 år3 drepte og tre såredeNei Gutenberg-Gymnasium Erfurt, TysklandApril 2002Robert Steinhäuser (elev) 19 år17 drepte (13 lærere)Ja University of Arizona Tucson, Arizona, USAOktober 2002Robert Flores (student) 41 år4 drepteJa Red Lake High School Montana, USAMars 2005Jeff Weise16 år8 drepte og 15 såredeJa Dawson College Montreal, CanadaSeptember 2006 Kimveer Gill (elev)25 år2 drepte og 19 såredeJa Virginia Tech universitet Blacksburg, Virginia, USA16. april 2007Cho Seung-Hui23 år32 drepte og 60 såredeJa Jokela skole Tusby, FinlandNovember 2007 Pekka-Eric Aurvinen18 år9 drepteJa Nothern Illinois University DeKalb, Illinois, USAFebruar 2008Steven Kazmierczak (tidl. student) 27 år6 drepte og 21 såredeJa Kauhajoki yrkesskole Kauhajoki, FinlandSeptember 2008 Matti Sari22 år11 drepteJa Albertville-Realschule Winnenden, Stuttgart, TysklandMars 2009Tim Kretschmer17 år16 drepteJa Millard South High School Omaha, NebraskaJanuar 2011Robert Butler18 år2 drepte og 2 såredeJa Tasso da Silveira barneskole Realengo, Rio de Janeiro, Brasil April 2011Wellington Oliveira (tidligere elev) 23 år12 drepte og 12 såredeJa Chardon High School Chardon, Ohio, USA (5 000)Februar 2012T.J Lane17 år3 drepte og 2 såredeNei Oikos University Jacksonville, Florida, USAApril 2012One L. Goh43 år7 drepte og 3 såredeNei Sandy Hook Elementary School Newtown, Connecticut, USADesember 2012 Adam Lanza20 år26 drepte og 2 såredeJa Sparks Middle School Sparks, NevadaOktober 2013Jose Reyes12 år2 drepte og 2 såredeJa Reynolds High School Troutdale, Oregon, USAJuni 2014Jared Padgett15 år5 drepte og 1 såretJa Marysville High School Marysville, Washington, USAOktober 2014Jaylen Fryberg15 år3 drepte og 2 såredeJa

Hvor skjer skoleskytinger?  På mindre steder  «Hvit middelklasse»  «Code of silence»

Hvem er skoleskyterne?  Gutter, 15 – 22 år  Nedtrykte og innesluttede  Føler seg mobbet, krenket og ikke verdsatt  Deprimerte OG sinte  Vil bli husket for noe  Ikke rulleblad, diagnose eller rus De er ikke like, men har noe felles. De bestemmer seg ikke over natten for å løse et problem med vold. Handlingen er tvert imot resultat av en lang prosess hvor de etterlater spor underveis – faresignaler som kan fanges opp. US Secret Service og FBI

Det «kulturelle skriptet» for skoleskyting etter Columbine (Sandberg et al 2014) Et koreografert ritual for å få oppmerksomhet:  Målet er barn og unge i en undervisningssituasjon  Drepe flest mulig – en for en  Lang og detaljert planlegging – varsle på forhånd  Inspireres av kulturelle produkter fra tidligere skytinger (bilder, video, tekster, musikk)  Produserer kulturelle produkter

Skoleskytinger før og etter Columbine  Skoleskyterne er eldre –15 år/22 år  Flere skoleskytere begår selvmord –6 av 41/15 av 21  Flere skoleskytinger utenfor USA (5)  Det er flere drepte i skytingene –Før Columbine: En med fem drepte i 1998 –Etter Columbine: Ti med mer enn fem drepte –Columbine 1999: 15 drepte og 24 sårede –Sandy Hook Elementary School 2012: 26 drepte –Virginia Tech 2007: 32 drepte og 60 sårede

Skoleskyting i Nordland Sannsynlighet  Forutsetningene er til stede, men også antatt effektive barrierer –Forhold i samfunnet: Drap og selvmord blant unge, våpentilgang og -kultur –Forhold i skolen: Læringsmiljø, inkludering, mobbing, kunnskap, helsetjeneste Konsekvenser  16 døde, 10 fysisk og 40 psykisk skadde  Sterke sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen –Sorg, sinne og fortvilelse –Bekymring for egne barn i skolen –Mister tillit til skolen og politiet –Stor belastning for lokalsamfunnet

Avdekket sårbarhet og behov for tiltak I  Politiet har lang vei til mange skoler  Faktisk responstid 2015 (for 80% av hasteutrykningene): –store byer: 12 min. –mindre byer: 19 min. –utenfor byer: 33 min. –Midtre Hålogaland politidistrikt: 21 min i mindre byer, 54 min utenfor

Avdekket sårbarhet og behov for tiltak I  Mange skoler mangler ROS-analyse av skoleskyting, beredskapsplaner og øvelser  Skolene må ha en plan for hva de gjør før politiet kommer –varsling, låsing, rømming  Mangelfull kunnskap om skoleskyting i skolene? –Ser etter feil tegn, overser tegn og varsling –Psykiske problemer avdekkes for sent

Tiltak etter skoleskytingene i Finland og Tyskland  De første reaksjonen i Finland var at skolene måtte overvåkes, få metalldetektorer, nøkkelkort og murbygninger. Etter nærmere årsaksanalyse fokuserte man i stedet på å forebygge utenforskap  Tre konkrete anbefalinger til finske skolebygninger: –Toveis talevarslingsanlegg der skoleledelsen når ut til elever og ansatte –Innvendige vegger av glass så man raskt oppdager en trussel og får oversikt –To dører ut av hvert klasserom for å gjøre det lettere å flykte  Talevarsling i Winnenden med beskjed om hva som skal gjøres, f.eks «Gå inn i klasserommet og lås dørene»  Varslingen kan utløses av enhver lærer, som har en chip rundt halsen. Alarmen går også direkte til politiet.

Skoleskyting i DSBs kommuneundersøkelse 2016

Hva er det viktigste for å unngå skoleskyting i Norge?  Forstå  Forebygge  Forberede