1 STOPPING AV MOBBING Mobbingens psykologi Noen sentrale faktorer som bidrar til å skape og opprettholde mobbesituasjoner. Stopping av mobbing Hvordan.

Presentasjon om: "1 STOPPING AV MOBBING Mobbingens psykologi Noen sentrale faktorer som bidrar til å skape og opprettholde mobbesituasjoner. Stopping av mobbing Hvordan."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 STOPPING AV MOBBING Mobbingens psykologi Noen sentrale faktorer som bidrar til å skape og opprettholde mobbesituasjoner. Stopping av mobbing Hvordan foreldre og skole – sammen – kan forebygge og stoppe mobbing. Mandal, 16.09.2015 Ime skole Anett Rabben Erik Nordgreen

2 2 Mål for prosjektet  Hovedmålet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen.  Delmål 1 er at skoleeier heve sin kompetanse ifht. hvordan følge opp skoler, utvikle dem til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelsen.  Delmål 2 er at skolen skal utvikle et bedre læringsmiljø og iverksette rutiner for å avdekke og løse mobbesaker og utvikle skolen som en lærende organisasjon.  Delmål 3 er å styrke PPT sin kompetanse mht hvordan de kan støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet.  Delmål 4 er at foreldre og elever skal bli involvert i prosjektet.

3 3 SAMMEN SKAPER VI VENNSKAP  https://vimeo.com/73862034 https://vimeo.com/73862034

4 4 Hvem er dette….?.

5 5 ”Når mennesker møtes, holder den enkelte alltid noe av den andres skjebne i sin hånd” Etikk er for Løgstrup ikke en rekke læresetninger eller en fasttømret teori, men heller noe som springer ut av det liv vi lever i fellesskab med hverandre Mennesker lever i et dypt avhengighedsforhold til hverandre Du befinner deg alltid i en position der du har en innvirkning på den andres liv, slik den andre har innvirkning på ditt. (Gjennom det vi gjør/sier og ikke gjør/sier) K.E. Løgstrup

6 6 Ulike perspektiver på elevers samspill Kontekst Læringsmiljø Venner/uvenner Fritidsaktiviteter Hjemmeforhold Individ Diagnoser Egenskaper Særtrekk Subjektiv perspektiv Virkelighetsoppfatning, Egne erfaringer Mestringsstrategier SAMSPILL Elever påvirkes av fritid, skole, hjem, individuelle forutsetninger 6

7 7 TRIANGULÆRE RELASJONER På skolen Foresatte Elever. Lærer Relasjoner påvirkes gjennom både tiltale og omtale.

8 8 8 Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Definisjon Olweus & Roland 1983; Smith 2005 Definisjon

9 9 9 Enkeltepisoder må også tas alvorlig: NULLTOLERANSE Dette forebygger langvarig mobbing j Null toleranse

10 10 4  KONTAKTMOBBING  Fysisk  Erting eller trusler  Utfrysing  DIGITAL MOBBING  Mobbing ved bruk av digitale hjelpemidler  Samtale, tekst, bilder, film, utelukke/blokkere, ”like”…..  Særpreg: anonymitet, tilgjengelighet, ubegrenset publikum, spredning, Ulike former for mobbing

11 11 Hva kan forklare mobbing?  Aggressivitet - tendensen til å ønske å skade andre  Ulike typer aggressivitet 1. Reaktiv aggressivitet – Dersom jeg taper i et spill, blir jeg sint 2. Proaktiv aggressivitet a) maktrelatert proaktiv aggressivitet – Jeg liker å se at en annen elev er redd meg b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet – Jeg kjenner vi blir bedre venner når vi erter en annen  Spesielt proaktiv aggressivitet er funnet å ha en sterk sammenheng med det å mobbe andre (f.eks. Roland&Idsøe, 2001)

12 12  Skolevegring  Dårlige skoleprestasjoner  Depresjon  Angst  Psykosomatiske symptomer PTSD (alvorlig angstlidelse pga psykisk traume)  Selvmord  Ulike konsekvenser av digital og tradisjonell mobbing (Sjursø, Fandrem & Roland, under arbeid) j Konsekvenser Konsekvenser av mobbing

13 13 PROAKTIV AGGRESIVITET- makt, tilhørighet (kjønn og etnisitet) - blikk for sårbarhet TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER- oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering (Roland 2007/2014) P1P1 P3P3 P2P2 En mobbesituasjon En En mobbesituasjon

14 14 Holdninger som hindrer at de voksne griper inn:  Har ikke tid  Barn bør lære å ordne opp selv  Det blir bare verre om man blander seg inn  Det går nok over  Det virker jo ikke så veldig alvorlig da…  Rollene skifter…(det gjelder jo alle)  Hun/han er nok skyld i mye av det selv  Nytter ikke hva vi gjør så lenge foreldrene er sånn.. Å oppdage mobbing

15 15 Metoder for å avdekke  Mobbeundersøkelse (ikke-anonym)  Samtaler med elever  Observasjon  Sosiogram (Hvem er du samme med på skolen?)  Samtaler med foreldre  Samtale med lærere  Finne identiteten til mobbere på nett (ved digital mobbing)  Informere foreldre om at man har startet et arbeid for å avdekke mobbing og hvilke metoder man vil bruke ved avdekkingen 15

16 16 Noen suksess- og risikofaktorer SuksessfaktorerRisikofaktorer  Foresatte omtaler lærere og skole positivt til sine barn  Foresatte kontakter skolen tidlig om sønn/datter forteller om krenkende hendelser.  Foresatte samarbeider godt med andre barns foresatte  Lærere formidler positive historier om eleven til hjemmet.  Voksne står sammen og formidler ett tydelig budskap til barna: Mobbing skal ikke skje.  Hyppige og grundige «check-outs» « «Catch it low to prevent it high»  Prestisjefylte konflikter mellom voksne.  Mobbing oppdages for sent.  Mangler kunnskap om hva en skal se etter.  En svært lav prosent av dem som mobbes forteller dette til en voksen.  For ettergivende eller for autoritære voksne – hjemme eller på skolen.  Lav monitorering på barns nettbruk, i friminutt og på fritid.

17 17 Voksne skaper vennskap »Manifest om mobbing» - Nettside om mobbeforebygging http://www.udir.no/Laringsmiljo/Arbeid-mot-mobbing/Manifest-mot-mobbing/Voksne- skaper-vennskap / http://www.udir.no/Laringsmiljo/Arbeid-mot-mobbing/Manifest-mot-mobbing/Voksne- skaper-vennskap / «Selv om fokus på mobbing av barn ofte har vært på skolen, så viser studier at nær halvparten av mobbingen av barn i skolealder skjer utenfor skolen (Turner et al., 2011) Det viktige fokus på mobbing i skole og barnehage, må utvides til slike krenkelser på alle arenaer som er sentrale for barn for å sikre et humant samfunn.»

18 18 Voksne må ta ansvar for at alle barn og unge får minst en venn. Foto: colourbox

19 19 Vise filmen «Voksne skaper vennskap – sammen» Hvordan skal vi ha det sammen, og hva kan voksne gjøre for å fremme vennskap, respekt og toleranse mellom barn? Hva kan dere gjøre hvis dere opplever at noen snakker nedsettende til eller om et barn? Vi som voksne må også tørre kaste et kritisk blikk på oss selv. I tillegg til det åpenbare (hvor flinke er vi til å inkludere alle barn i sosiale sammenhenger, også dem som oppleves som krevende, men kanskje er de som trenger det aller mest?)

20 20.

21 21 Utestenging Foto: colourbox

22 22 Vise film fra 2011: »Digital mobbing» Voksne må ta ansvar for at barn og unge har et trygt og godt oppvekstmiljø på nett. Hvordan kan du som voksen bidra til at barnets opplevelser på nett blir et naturlig samtaletema hjemme? «Vi må tørre å være tydelige: Jeg forventer at du ikke skader andre, jeg forventer at du ikke skriver stygge ting til andre på sosiale medier osv.» Husk at barn og unge tilbringer mye av sin tid på nettet. Så like naturlig som vi stiller spørsmålet «hvordan har det gått på skolen i dag», bør vi følge opp med et: «… og hvordan har du det på Internett?».