Barns situasjon og kompetanse i barnehagen Thomas Nordahl

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Variasjonen mellom elevenes resultater er stor Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Thomas Nordahl

Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgoIkke fullført vgo Uføretrygd0,1 %3,0 % Sosialhjelp0,4 %6,2 % Attføring1,0 %4,6 % Rehabilitering0,5 %2,5 % Dagpenger0,7 %2,4 % Individuell støtte0,1 %0,8 % Sum2,8 %19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliserings- generatoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i ungdomsutdannelsen i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

Starter utfordringene i barnehagen?

En kartleggingsundersøkelse i Hedmark I en kartleggingsundersøkelse i 70 barnehager i Hedmark har vi spurt barn, foreldre og ansatte om ulike sider ved barnehagetilbudet og barns kompetanse. Fire- og femåringer har svart på en nettbasert undersøkelse med animasjoner og lyd.

Utvalg og svarprosent InvitertSamtykke og besvart Svarprosent Barn % Kontaktpedagog/ førskolelærer % Foreldre/foresatte % Ansatte % Senter for praksisrettet utdanningsforsking

En kartlegging av barnehagetilbudet, ikke en kartlegging av enkeltbarn Hensikten er å kartlegge barns trivsel, forhold til voksne, aktivitetstilbud, sosiale og språklige ferdigheter. Dette betraktes som indikatorer på kvalitet i barnehagetilbudet. Utgangspunktet er at barn møter et læringsmiljø og en pedagogiske praksis som bidrar til utvikling av kompetanse. Det er utviklet en resultatportal der barnehagene kan gå direkte inn i se hvordan egen barnehage og ulike avdelinger skårer i forhold til snittet av andre barnehager. Kartleggingsundersøkelsen dreier seg ikke om å identifisere barn med språklige eller sosiale problemer, vansker eller avvik fra det som betraktes som det normale. Personopplysninger kan ikke føres tilbake til enkeltbarn. Det presenteres ikke data om gruppen er på mindre enn 7 barn. Thomas Nordahl

Er barnas svar gyldige? Svarene til barna både tilknyttet gjennomsnitt og variasjon tilsier at barna har både forstått spørsmålene og er i stand til å svare på denne type undersøkelser. Ut fra faktor- og reliabilitetsundersøkelser kan vi si at både gyldighet og pålitelighet er tilfredsstillende. Denne type undersøkelser gir barn nye muligheter for medvirkning i barnehagen. Undersøkelsen kan oppfattes som et representativt øyeblikksbilde. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Hvordan opplever barn at de har det i barnehagen? Barna sine svar på den nettbaserte undersøkelsen

Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Barn: trivsel (6 spm) Gjennomsnitt: 2,44 - Verdiskala 1 – 3 Standardavvik: 0,41 N: 1284 Foreldre/foresatte: (1 spm) Gjennomsnitt: 3,60 – Verdiskala 1-4 Standardavvik: 0,59 N: 919

Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Aktiviteter i barnehagen Barns opplevelse av deltagelse i noen aktiviteter i barnehagen.  52 % bruker ofte datamaskin i barnehagen  68 % snakker ofte om tall i barnehagen  88 % tegner eller maler ofte i barnehagen Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Førskolelæreres vurderinger av barns kompetanse og atferd Thomas Nordahl

Sumskåre språklige ferdigheter 18 spørsmål, skala Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Korrelasjonsanalyser gir en sammenheng på:.64 Dette innebærer at det er en svært sterk sammenheng. Barn med gode sosiale ferdigheter også har gode språklige ferdigheter. Språk er nødvendig for sosial deltagelse og sosial deltagelse vil bidra til læring av språk. Mange barn kommer her inn i en positiv sirkel, men noen kan også komme i en negativ sirkel. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Språklig ferdighet + -+ Sosial ferdighet - Thomas Nordahl

Hvis du ikke har løst lesekoden til du er åtte år vil du store problemer med å bli en funksjonell og god leser (Hattie 2012) Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Mors utdanningsnivå og barns kompetanse Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Barns kompetanse og innhold i barnehagetilbudet Det er en svært stor spredning i barns sosiale kompetanse og språklige ferdigheter. Aktivitetstilbudet kan ikke sies å være i samsvar med denne spredningen i barnas kompetanse. Er det pedagogiske innholdet tilstrekkelig målrettet for barn med i utgangspunktet dårlige sosiale og språklige ferdigheter? Vil det pedagogiske innholdet bidra til å redusere sosiale og kulturelle forskjeller mellom barn? Thomas Nordahl

Kjønnsforskjeller Thomas Nordahl

Kjønnsforskjeller – barna sine svar Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kjønnsforskjeller i kompetanse og atferd (førskolelæreres vurdering) Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Lavt presterende barn og kjønn 8,4 % av guttene vurderes til å ikke ha et funksjonelt språk, det vil si at de aldri eller sjelden uttrykker seg adekvat og forståelig. Kun 2,9 % av jentene vurderes til å ha en så lav språklig kompetanse. 7,3 % av guttene vurderes til å vise aldri eller sjelden hensiktsmessige sosiale ferdigheter. Kun 2,6 % av jentene vurderes til å ha så lav sosial kompetanse. 71 % av de som mottar spesialpedagogisk hjelp er gutter. Thomas Nordahl

Forskjeller mellom gutter og jenter i barnehagealder Gutter Gutter er relativt lite verbalt aktive og har et noe begrenset ordforråd. Gutters finmotorikk er ikke så godt utviklet som deres grovmotorikk. De mest fysisk aktive barna er nesten alltid gutter Gutters motiver er knyttet til posisjoner, status, kontroll, autonomi og konkurranse. Gutter organiserer seg sosialt i hierarki og konkurrerer for å finne sin plass i stigen. Jenter Jenter er verbalt mer aktive enn gutter og har et større ordforråd. Jenter er finmotorisk relativt godt utviklet. Jenter er noe mindre fysisk aktive enn gutter og beveger seg noe mindre. Jenters motiver er mer relatert til tilknytning til andre, tilpasning og konformitet.. Jenter sosiale tilknytning er mer preget av samarbeid og likeverd.

Kunnskap om gutter blant ansatte i barnehagen Det bør diskuteres om kvinnelige ansatte i barnehagen kan mangle noe forståelse for og kunnskap om gutters væremåte. Griper kvinnelig ansatte for mye inn og korrigerer, når gutter konkurrerer og posisjoner seg? Får en del gutter opplevelsen av at vanlige gutteaktiviteter er avvikende?

Thomas Nordahl

Variasjon mellom barnehager Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Barnas trivsel Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Språklige ferdigheter Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Ulike praksisformer i barnehagen (Hansen 2012) En reformpedagogisk Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe En organisert Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene Thomas Nordahl

Mulige innholdsmessige utviklingsområder Pedagogisk innhold: Legges det til rette for innhold og aktiviteter som tar hensyn til den store variasjonen i barns kompetanse? Språklige ferdigheter: Er kommunikasjonen mellom voksne og barn av en slik art at den stimulerer alle barns språkutvikling godt nok? Samarbeid barnehage - hjem: Hvordan kan foreldre og barnehage i samarbeid bidra til god språklig og sosial utvikling for det enkelte barn? Læringsmiljøet i barnehagen: Hvordan kan det utvikles læringsmiljøer barnehagene som inkluderer alle barn i fellesskapet og slik forebygger krenkelser som erting og plaging? Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Forståelse av kompetansebehov Forbedring av egen kompetanse handler om to grunnleggende forhold:  Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok.  Tilegnelse av ny kompetanse. I møter med barn er ferdigheter viktigst. Derfor vil forbedring av egen kompetanse ofte handle om trening. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Nordahl, T., Kostøl, A., Sunnevåg, A-K, Knudsmoen, H. og Johnsen, T.: (2012): Kvalitet i dagtilbudet. Fredrikshavn: Dafolo forlag Senter for praksisrettet utdanningsforskning