«The art and science of coaching talented athletes aspiring to elite status in Track&field» Trenerrollen og talentutvikling. Eystein Enoksen «The art and science of coaching talented athletes aspiring to elite status in Track&field» Trenerrollen og talentutvikling. Eystein Enoksen

Hva må jeg være god på som trener? ----Å VÆRE MENNESKE 1) Sitat Søren Kirkegaard (1984) ”… at man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske et bestemt sted hen. først og fremst må passe på og finne han/hun der, hvor han/hun er, og begynne der”. Du må se dine utøvere !! Du må bry deg genuint om dine utøvere!! Du må gi støtte og inspirasjon til dine utøvere!!

Glede – Suksess - Motivasjon

Sykdom – Skader –Fair play

Situasjonsbestemt coaching Den beste treneren er ikke nødvendigvis den som har den høyeste utdanningen, de beste papirene eller den lengste erfaringen, men den som klarer å velge de verktøy og teorier som passer best i den enkelte situasjon og anvende dem til utøverens beste. Evne til å bygge en god relasjon er her av av avgjørende betydning. Jfr forskning på coaching (Chelladurai, 1990 Stelter, 2008; Berg, 2006)

Geir Moen og Leif O. Alnes 2)--- BYGGE EN GOD RELASJON Tillit Tillit Trygghet Trygghet Tilhørighet Tilhørighet Trivsel Trivsel Tilpasset trening Tilpasset trening

Treneren som relasjonsbygger ( Engstrøm & Carlson, 1986; Jowett, 2006, 2008; Becker, 2009) Treneren som relasjonsbygger ( Engstrøm & Carlson, 1986; Jowett, 2006, 2008; Becker, 2009) 3 C + 1 model: Closeness – Personlig nærhet Closeness – Personlig nærhet Commitment - Forpliktelse Commitment - Forpliktelse Co-orientation – Samarbeidsorientert Co-orientation – Samarbeidsorientert Complementarity – Supplerende kompetanser Complementarity – Supplerende kompetanser

3)---KOMMUNIKASJON ”Gjennom samtaler og refleksjon gjør jeg opplevelser om til erfaringer som jeg kan bruke i min videre utvikling”

Når har utøvere behov for ”active coaching”? Hjelp til å finne egen motivasjon Hjelp til å finne egen motivasjon Når utøveren har mentale barrierer Når utøveren har mentale barrierer Når utøveren trenger å oppdage eget ferdighets-potensiale Når utøveren trenger å oppdage eget ferdighets-potensiale Når utøveren kan utvikle seg ved å bli bevisst egen mental prosess før, under og etter en idrettsprestasjon Når utøveren kan utvikle seg ved å bli bevisst egen mental prosess før, under og etter en idrettsprestasjon Ved utvikling av samarbeidsprosesser i team Ved utvikling av samarbeidsprosesser i team

Den prestasjonsrettede samtalen (POA-C) (Høigaard & Jørgensen, 2000) Premisser for suksess; Planlagt Planlagt Forberedt Forberedt Regelmessighet Regelmessighet Personlig preg Personlig preg Konfidensiell Konfidensiell Likeverdig Likeverdig Etiske refleksjoner – (Aadland, 1998)

4)-PRESTASJONS- UTVIKLER KunnskapsrikKunnskapsrik InformativInformativ UbekymredUbekymred SamarbeidsvilligSamarbeidsvillig NysgjerrigNysgjerrig OppgaveorientertOppgaveorientert InspirerendeInspirerende Tutko 1986; Moser 1992; Bjørkmann 1995; Kjørmo 1997; Pensgård 2001

Prestasjnsutvikling Carlson (1991) peker på trenerens evne til å skape et tillatende, stimulerende og offensivt treningsmiljø som den viktigste faktor for resultatutviklingen. Carlson (1991) peker på trenerens evne til å skape et tillatende, stimulerende og offensivt treningsmiljø som den viktigste faktor for resultatutviklingen. Topputøvere trives bedre i klubbmiljøet der de kjenner flere og har en trener som har hatt stor innflytelse på deres karriere (Ibid). Topputøvere trives bedre i klubbmiljøet der de kjenner flere og har en trener som har hatt stor innflytelse på deres karriere (Ibid).

Tidlig spesialisering vs allsidig trening Performance Group 1: Early Specialisation Group 2: Basic training+specialisation Feige 1976; 1979; Vorobjevs, 1983, 1994; Enoksen 2002; Baker et al 2002, 2006, Moesch et al., Year

Hvor mye trening trengs for å utvikle et idrettstalent? Bloom (1955) hevder at for å bli ekspert på et fagfelt (piano, mattematikk, tennis, svømming) kreves det et Bloom (1955) hevder at for å bli ekspert på et fagfelt (piano, mattematikk, tennis, svømming) kreves det et gjennomsnitt på 1000 timer trening per år i 10 år gjennomsnitt på 1000 timer trening per år i 10 år Totalt timer for å utvikle sitt potensielle talent. Totalt timer for å utvikle sitt potensielle talent. Stensbøl (2002) – Barn og unge -25 timers organisert og uorganisert aktivitet per uke Stensbøl (2002) – Barn og unge -25 timers organisert og uorganisert aktivitet per uke Anders Garderud (Friidrettens trenerseminar, 2003) Anders Garderud (Friidrettens trenerseminar, 2003) Følgende Treningsformel for å utvikle eliteutøvere i friidrett; Følgende Treningsformel for å utvikle eliteutøvere i friidrett; 2x7x365x10år 2x7x365x10år

Langdistanseløp Marius Bakken Marius Bakken 9 pl. i VM – pl. i VM – m ( ) 5000m ( ) ( km per uke) ( km per uke) Susanne Wigene Susanne Wigene 2 pl. i EM – pl. i EM – m ( ) m ( ) 2007 (258 km på en uke) 2007 (258 km på en uke)

Treningsprogresjon Marius Bakken Progresjon ( ) 1992 – 1995 (13-15 år) 2-3 ganger i uken – variert fridrett (løp) 1995 – 50 km – 3-5 ganger - 800m/1500m trening 1996 – 80 km – 5 ganger per uke 1997 – 100 km – 7 ganger per uke 1998 – 100 km – 7-9 ganger per uke 1999 – 160 km – 12 ganger per uke m trening 2000 – 180 km – ganger per uke 2001 – 180 km – 14 ganger per uke 2002 – 220 km (Harde uker) 150 km (lette uker) 2003 – 250 km (Harde uker) 180 km (lette uker) 2004 – 230 km (Harde uker) 150 km (lette uker) 2006 – 260 km – m trening

(5) ---MOTIVATOR (Deci & Ryan 1995) Treneren må bry seg om sine utøvere å: Vise glede Vise glede Vise entusiasme og glød – løfte utøveren Vise entusiasme og glød – løfte utøveren Utvikle utøverens selvstendighet- og selvurderingsevne Utvikle utøverens selvstendighet- og selvurderingsevne Være mestrings- og handlingsorientert - ikke tilstandsorientert Være mestrings- og handlingsorientert - ikke tilstandsorientert Skape varig indre prestasjonsmotivasjon Skape varig indre prestasjonsmotivasjon

Bygge den indre motivasjon (Pensgård, 2001). Hva er trenerens beste strategier? (1) Autonomi støtte (2) Gi positive og konstruktive feedback (3) Arbeide mot realistiske personlige mål (4) Skape entusiasme – super motivator (5) Mestringsfokus (6) Individuell supervisjon

Vanlige problemer i målsetting Mislykkes i å sette spesifikke mål Mislykkes i å sette spesifikke mål Setter for mange mål på en gang Setter for mange mål på en gang Mislykkes i å justere målene (eks. etter skade) Mislykkes i å justere målene (eks. etter skade) Målene er for vanskelig (kontrollerte) Målene er for vanskelig (kontrollerte) Målkonflikt (eks. idrett vs. skole) Målkonflikt (eks. idrett vs. skole)

Mål! Spesifikt. Målet formuleres så presist som mulig Målbart. Hvordan vet du at du har nådd målet – hva er beviset? Attraktivt. På hvilken måte er målet virkelig viktig og attraktivt for deg? Realistisk (risky). Er det realistisk gitt den tid og de ressurser du har til rådighet? Tidsbestemt. Når skal målet være nådd? Økologisk. Hvilke positive eller negative sider er det ved å jobbe mot og oppnå dette målet? Formulert positivt. Hva ønsker du å oppnå? (IKKE formulert som det du ikke ønsker å være) SMART (ØF)

Success – Winning – excitement!! The role of the coach? FRA From Talent to Olympic Champion (Vebjørn Rodal 1:42.58 – Olympic record – Atlanta 1996)

Vision and achivement goals ” I had a outspoken goal being the first man in the world running under 1.40 in the 800m. To me it was a vision and more like a leading star. But I had many temporary performance goals for each competition season and small mastery goals for the different elements in the training process”.

(6) ---PERSONLIGHETSUTVIKLER Selvtillit og selvaktelse Martin 1982; Eysenck, Nias & Cox 1982; Kjørmo 1988; Skaalvik & Skaalvik 1996

Treneren som personlighetsutvikler Inkluderende sosialt miljø ga bedre trivsel, økt selvtillit og større interesse for lærestoffet og oppgaveorientering (Skaalvik og Skaalvik, 1996). Inkluderende sosialt miljø ga bedre trivsel, økt selvtillit og større interesse for lærestoffet og oppgaveorientering (Skaalvik og Skaalvik, 1996). Skape aksept for individuelle forskjeller. Skape aksept for individuelle forskjeller. Treneren må fordele oppmerksomhet. Treneren må fordele oppmerksomhet. Jenter har større behov for tiltak som kan styrke deres selvfølelse/selvaktelse (være stolt!) (Fasting, 1996). Jenter har større behov for tiltak som kan styrke deres selvfølelse/selvaktelse (være stolt!) (Fasting, 1996).

Problem (1) Faglig ensidig utdannet trener (2)Tverrfaglig utdannet trener Mange løsningsmuligheter Begrensete løsningsmuligheter (7)--- LÆREMESTER

Ekspert treneren McCullick et al., 1998 har identifisert fem forskjellige karaktertrekk som særpreger eksperten. (1) Omfattende kunnskap (2) Unik innsikt i spesialidretten (3) Gode obeservasjons-egenskaper -analyser; (4) Systematiske coaching rutiner– veiledning: (5) Evne til kritisk refleksjion og et sterkt ønske om livslang læring.

Kunnskap The ideal coach (Moser, 1992): 1. Kunnskap i idretten de er trener i. 2. Evne til å planlegge og gjennomføre trening 3. Evne til å få til en god kjemi i gruppen. 4. Være en god psykolog.

(8)--MILJØSKAPER Inkluderende sosialt miljøInkluderende sosialt miljø -bedre trivsel -økt selvtillit -større interesse for å lære Pensgård & Sørensen 1988; Kolnes 1992; Fasting 1996; Skaalvik & Skaalvik 1996

Det gode treningsmiljøet (Carlson, 1991) Inspirerende innhold i treningen Inspirerende innhold i treningen Trening tilpasset ulike nivåer Trening tilpasset ulike nivåer Et inkluderende treningsmiljø - samspill Et inkluderende treningsmiljø - samspill Anledning til å ta ansvar Anledning til å ta ansvar Skape et sosialt kraftfelt - trygghet Skape et sosialt kraftfelt - trygghet Bygge opp idrettslig identitet - tilhørighet Bygge opp idrettslig identitet - tilhørighet Utvikle sosiale interaksjoner - trivsel Utvikle sosiale interaksjoner - trivsel