UTVIKLINGSPROSESSEN FRA TALENT TIL ELITEUTØVER Eystein Enoksen Norges idrettshøgskole UTVIKLINGSPROSESSEN FRA TALENT TIL ELITEUTØVER Eystein Enoksen Norges.

Presentasjon om: "UTVIKLINGSPROSESSEN FRA TALENT TIL ELITEUTØVER Eystein Enoksen Norges idrettshøgskole UTVIKLINGSPROSESSEN FRA TALENT TIL ELITEUTØVER Eystein Enoksen Norges."— Utskrift av presentasjonen:

1 UTVIKLINGSPROSESSEN FRA TALENT TIL ELITEUTØVER Eystein Enoksen Norges idrettshøgskole UTVIKLINGSPROSESSEN FRA TALENT TIL ELITEUTØVER Eystein Enoksen Norges idrettshøgskole En longitudinell og retrospektiv undersøkelse av en gruppe talentfulle friidrettsutøvere. Undersøkelsesfase I – 1975 - 2002 (Enoksen 1977, 1985, 1990, 2002)

2 Hensikten med undersøkelsene Få økt kunnskap om faktorer som ansees å ha betydning for unge talentfulle idrettsutøvere med hensyn til valg eller fravalg av en elitekarriere.

3 Kulturelle, økonomiske og sosiale forhold i samfunnet (utviklingen) KUDNIFNFIFOLT TrenerenSignifikante andres betydning Rammebetingelser Talentutviklingsprosessen Frafall Fortsettelse Valg Hovedgrupper av faktorer som virker inn på talentutviklings- prosessen med henblikk på valg eller fravalg av en eliteidrettskarriere. Utøverens forutsetninger

4 Tidligere forskningsresultater

5 Dagens talenter Marius Bakken Marius Bakken 9 pl. i VM – 2001 9 pl. i VM – 2001 5000m (13.06.50) 5000m (13.06.50) (2004) (2004) Susanne Wigene Susanne Wigene 2 pl. i EM – 2006 2 pl. i EM – 2006 10 000m (30.32.00) 10 000m (30.32.00)

6 Min treningsgsgruppe i Tyrving Utøver 14 år15år16år17år18år Aurora Karoline Mari D Marie S Ella Mari

7 Seniorgruppe Utøver Øyvind

8 Treningsinnhold Øvelsesutvalg

9 Treningsprogresjon Marius Bakken Progresjon (1995-2006) 1992 – 1995 (13-15 år) 2-3 ganger i uken – variert fridrett (løp) 1995 – 50 km – 3-5 ganger - 800m/1500m trening 1996 – 80 km – 5 ganger per uke 1997 – 100 km – 7 ganger per uke 1998 – 100 km – 7-9 ganger per uke 1999 – 160 km – 12 ganger per uke - 5000m trening 2000 – 180 km – 12-14 ganger per uke 2001 – 180 km – 14 ganger per uke 2002 – 220 km (Harde uker) 150 km (lette uker) 2003 – 250 km (Harde uker) 180 km (lette uker) 2004 – 230 km (Harde uker) 150 km (lette uker) 2006 – 260 km – 10. 000m trening

10 Den retrospektive undersøkelsen Problemstillinger (Enoksen, 2002) Hvorfor valgte en del talentfulle utøvere å satse på en lang karriere i friidrett? Hvorfor valgte en del talentfulle utøvere å satse på en lang karriere i friidrett? Hva karakteriserer eliteutøvernes bakgrunn, vilkår og idrettslige forutsetninger og prestasjonsutvikling ? Hva karakteriserer eliteutøvernes bakgrunn, vilkår og idrettslige forutsetninger og prestasjonsutvikling ?

11 Metode Kvalitative dybdeintervju med 24 eliteutøvere Kvalitative dybdeintervju med 24 eliteutøvere 8 nådde et internasjonalt nivå 8 nådde et internasjonalt nivå 16 konkurrerte på et nasjonalt nivå 16 konkurrerte på et nasjonalt nivå 3 av disse er fremdeles aktive på et nasjonalt nivå i 2002 3 av disse er fremdeles aktive på et nasjonalt nivå i 2002 Den induktive analyseprosessen resulterte i en meningsfull gruppering av data i 10 hovedkategorier med underkategorier. Den induktive analyseprosessen resulterte i en meningsfull gruppering av data i 10 hovedkategorier med underkategorier.

12 Hovedkategorier 1. Demografiske og idrettslige bakgrunnsvariabler 2. Talentoppdagelse og talentvurdering 3. Kapasitetsanalyse 4. Trenerollens betydning 5. Påvirkning fra signifikante andre 6. Idrettslig bakgrunn og treningsutvikling 7. Treningsmiljø 8. Motivasjon 9. Skader 10. Resultatutvikling

13 Resultater (1) Motivasjon (Mannlige sprintere) ”Jeg liker å konkurrere i friidrett veldig godt. Det er derfor jeg fortsatt driver på (IP.1).” (Hekkeløper) ”Vi hadde en lokalavis som fulgte veldig godt opp. Jeg syntes det var veldig stort og motiverende ” (Ip.5). (Kaster) ”Ja, veldig konkurranse- og prestasjonsorientert allerede fra 10 år – dessverre – kanskje!! På grunn av min sterke vilje og ønske om å nå et internasjonalt nivå, så var motivasjonen svært sterk og dermed evnen til å tåle smerte” (Ip.2).

14 Self Determination theory (SDT) (Deci & Ryan, 2002) Alle mennesker besitter tre psykologiske behov som er avgjørende for individets vekst og utvikling: Behovet for kompetanse Behovet for kompetanse Behovet for autonomi Behovet for autonomi Behovet for relasjon Behovet for relasjon En understøttelse av disse behov fremmer motivasjon og styrker utøvernes selvbilde.

15 Faktorer som påvirker motivasjon (Deci & Ryan, 1985; Kjørmo, 1997) A. Autonomistøtte (selvbestemmelse) B. Variasjon – lek og moro C. Feedback – ferdighet, innsats, gruppe - forsterkning D. Belønninger – ros og ris/ forventninger E. Målsettinger (personlige mål) S - spesifikk M - målbar A - ambisiøs R - realistisk T - tid

16 Måloppnåelse FRA From Talent to Olympic Champion (Vebjørn Rodal 1:42.58 – Olympic record – Atlanta 1996)

17 Resultater (2) Motivasjon – Påvirkning fra signifikante andre (Mannlige sprintere) ”Ja, det var det sosiale – uten det i bånn så vet jeg ikke om jeg hadde holdt på så lenge. Det tviler jeg sterkt på” (Ip.3).

18 Påvirkning fra signifikante andre (Carlson & Engstrøm, 1986; Enoksen 2002) Familien – skape trygghet, ”bry seg om” – gi positiv støtte Familien – skape trygghet, ”bry seg om” – gi positiv støtte Trenere – personlige, langvarige relasjoner Trenere – personlige, langvarige relasjoner Aktive utøvere - oppmuntring Aktive utøvere - oppmuntring Venner - interesse Venner - interesse Lærere - begeistring Lærere - begeistring Kjæreste, samboer, ektefelle - engasjert Kjæreste, samboer, ektefelle - engasjert

19 (3) Kombinasjon – Skole – Friidrett Hvordan synes du kombinasjonen skole/arbeid og friidrett har fungert? ( Mannlig kulestøter) ( Mannlig kulestøter) ”Det har gått veldig fint. Jeg tror jeg har prioritert friidretten. Det har ikke vært noe problem”(Ip.9). (Mannlig høydehopper) ”Jeg prioriterte idretten som nummer en og skolen som nummer to” (Ip.6).

20 (4) Treningsforhold Hvordan var treningsforholdene dine? (Kvinnelig høydehopper) ” I 1977 var jeg best, var da nr. 6 på verdensrankingen. Da hadde jeg ikke en gang hall å være inne i om vinteren, og styrketreningen foregikk i et kjellerlokale. Fikk satt inn stativer og slikt der. Du måtte ønske veldig sterkt det å bli god, det var ikke noe du bare gjorde for å slå i hjel en kveld. Jeg husker at jeg måtte improvisere veldig mye, og at forholdene var slik de var, tror jeg gjorde meg tøffere” (Ip.13).

21 (5) Trenigsmiljø Hvordan vil du karakterisere treningsmiljøet i klubben? (Mannlig mellomdistanseløper) ”Det synes jeg har fungert veldig bra. Det har vært fine gjenger jeg har vært sammen med” (Ip.11). ”Det synes jeg har fungert veldig bra. Det har vært fine gjenger jeg har vært sammen med” (Ip.11). (Mannlig høydehopper) ” Jeg var aldri ekstremt opptatt av å vinne, og det gjorde vel sitt til at jeg aldri ble bedre enn jeg ble til slutt, men jeg syntes det var veldig spennende å være med. Det var gode opplevelser. I ettertid har jeg skjønt at en del av det var en flukt fra pinsevennmiljøet. Det var befriende å være i et helt annet miljø” ( Ip.8).

22 Treneren betydning som miljøskaper God interaksjon mellom treneren og utøverne (Becker, 2009)God interaksjon mellom treneren og utøverne (Becker, 2009) Inkluderende sosialt miljø (Ames, 1992; Ommundsen, 1996)Inkluderende sosialt miljø (Ames, 1992; Ommundsen, 1996) -Mestringsorientert treningsmiljø -Prestasjonsorientert treningsmiljø treningsmiljø Pensgård & Sørensen 1988; Carlsson 1991; Kolnes 1992; Skaalvik & SSkaalvik 1996

23 Det gode treningsmiljøet (Carlson, 1991, Enoksen, 2002) Inspirerende innhold i treningen Inspirerende innhold i treningen Trening tilpasset ulike nivåer Trening tilpasset ulike nivåer Et inkluderende treningsmiljø - samspill Et inkluderende treningsmiljø - samspill Anledning til å ta selvstendig ansvar Anledning til å ta selvstendig ansvar Skape et sosialt kraftfelt - trygghet Skape et sosialt kraftfelt - trygghet Bygge opp idrettslig identitet - tilhørighet Bygge opp idrettslig identitet - tilhørighet Utvikle sosiale interaksjoner - trivsel Utvikle sosiale interaksjoner - trivsel

24 (6) Trenerens betydning Treneren som relasjonsbygger ( Engstrøm & Carlson, 1986; Jowett, 2006, 2008; Becker, 2009) 3 C-model: Closeness – Personlig nærhet Closeness – Personlig nærhet Commitment - Engasjement Commitment - Engasjement Co-orientation – Samarbeidsorientert Co-orientation – Samarbeidsorientert Complementarity – Suplerende kompetanser Complementarity – Suplerende kompetanser (Enoksen et al., 2011- Scandinavien coaches----) LSS ( Leadership Scale of sport) Demokratisk atferd Demokratisk atferd Feed-back Feed-back

25 Trener – utøver - relasjoner (Jowett & Meek, 2000) Trener – utøver - relasjoner (Jowett & Meek, 2000) A-typical coach- athlete relationship: Daughter: A-typical coach- athlete relationship: Daughter: ”The coach-athlete relationship put strain in our family relationship; it made me feel embarrassed” (ibid, 202). ”The coach-athlete relationship put strain in our family relationship; it made me feel embarrassed” (ibid, 202). Father: Father: ”The constraints of being a coach to your daughter are not negligible and are difficult to overcome and deal with somtimes” (ibid, s. 202). ”The constraints of being a coach to your daughter are not negligible and are difficult to overcome and deal with somtimes” (ibid, s. 202). Daughter; Daughter; ”I have felt that I wanted independence… Having my dad following me around at 16, it is not very nice” (ibid, s. 203). ”I have felt that I wanted independence… Having my dad following me around at 16, it is not very nice” (ibid, s. 203).

26 Hvordan har forholdet ditt vært til trenerne? (Enoksen, 2002) (Mannlige sprintere) (Mannlige sprintere) ”Jeg tror at jeg hadde en nærmere relasjon til treneren enn mine konkurrenter hadde”(Ip.6). ”Med trener L hadde vi det mye moro, men kanskje litt for autoritær. X er utrolig fin som menneske. Han følger opp og stimulerer og stiller krav” (Ip.1).

27 Hvordan har forholdet ditt vært til trenerne? ( Kvinnelig mellomdistanseløper) ( Kvinnelig mellomdistanseløper) ”Det har vært det beste tror jeg. Har hatt et åpent og greit forhold. Jeg synes de har vært faglig flinke, kanskje det skortet litt på systematiseringen før store konkurranser” ( Ip.13) ”Det har vært det beste tror jeg. Har hatt et åpent og greit forhold. Jeg synes de har vært faglig flinke, kanskje det skortet litt på systematiseringen før store konkurranser” ( Ip.13)

28 Trenere som har suksess med talenter er: KunnskapsrikeKunnskapsrike InformativeInformative UbekymretUbekymret SamarbeidsvilligeSamarbeidsvillige NysgjerrigeNysgjerrige OppgaveorienterteOppgaveorienterte InspirerendeInspirerende Tutko 1986; Moser 1992; Bjørkmann 1995; Kjørmo 1997; Pensgård 2001

29 Hva ville utøverne endret på om de fikk gjøre om igjen idrettskarrieren? 1. Bedre trenerstøtte 2. Mer skadeforebyggende tiltak 3. Mer systematiske rutiner for medisinsk behandling 4. Økt treningsmengde 5. Bedre tilrettelegging av utdanning/yrke og idrettssatsing 6. Bedre personlige holdninger

30 Late specialization: the key to sucess in centimeters, grams, and seconds (cgs) sports. (Moesch et al., 2011) Viktig spørsmål i eliteidrett: Karrierereveier som fører til ekspert prestasjoner (Cote et al., 2007). 1. Early specialization – ”Deliberate Practice” Ericsson et al., 1993) – Målrettet trening fra 5-7 år--- Ericsson et al., 1993) – Målrettet trening fra 5-7 år--- 2. Early diversification – ” Developmental Model of Sport Participation ” - Deliberate Play” – Deltakelse i Participation ” - Deliberate Play” – Deltakelse i mange idretter fra 7 – ---- 12 år --- tiltagende spesialisering fra mange idretter fra 7 – ---- 12 år --- tiltagende spesialisering fra 14-16 år 14-16 år (Cote et al., 2007). (Cote et al., 2007).

31 Late specialization: the key to sucess in centimeters, grams, and seconds (cgs) sports. (Moesch et al., 2011) Late specialization: the key to sucess in centimeters, grams, and seconds (cgs) sports. (Moesch et al., 2011) Målet med studiet: Dette studiet fokuserer på utøvere som er involvert i idretter hvor resultatene blir målt i cm, gram eller sekunder. Disse idrettene har spesielt fokus på utvikling av de fysiske egenskaper med mindre krav til tekniske og taktiske faktorer.

32 Resultater Danske eliteutøvere - Spesialiserer seg senere a) Initiation stage - 11år a) Initiation stage - 11år b) development stage - 15år b) development stage - 15år c ) Perfection stage - 18år c ) Perfection stage - 18år - Deltok i sin første nasjonale konkurranse (14år) og første internasjonale konkurranse (17år) - Færre år på det nasjonale juniorteamet (2 år) og flere år på det nasjonale seniorteamet (5år) - Bruker flere treningstimer fra ungdomsalder 15år-18år--20år) enn near-elite gruppen - Lik involvering i andre idretter som near-elitegruppen (tid) - Lik involvering i andre idretter som near-elitegruppen (tid)

33 Resultater Near- elite utøvere - Spesialiserer seg tidligere a) Initiation stage - 8,5år a) Initiation stage - 8,5år b) development stage - 13år b) development stage - 13år c ) Perfection stage - 16år c ) Perfection stage - 16år - Deltok i sin første nasjonale (12år) og første internasjonale konkurranse (15år) - Flere år på det nasjonale juniorteamet (3 år) og færre år på det nasjonale seniorteamet (1,6år) - Bruker flere treningstimer i ung alder (8år---15år) enn elitegruppen og færre timer enn elitegruppen fra 15år—18år --- 20 år - Lik involvering som elitegruppen i flere idretter (tid)

34 Nyeste forskning (Cote et al., 2009) Postulerer: En senere spesialisering utvikler større ”beredskap” på de fysiske, Kognitive, sosiale, emosjonelle og motoriske egenskaper og ferdigheter som trengs for å investere i en satsing på en toppidrettskarriere. Dette gir bedre forutsetninger for: 1. Et høyere prestasjonnivå 2. En lengre idrettskarriere 3. Mindre frafall 4. Færre skader 5. En høyere motivasjon – strekere indre motivasjon