Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Organisering og verdigrunnlag «Hva er viktig for deg?» perspektivet Velferdsteknologiseminar Seniorrådgiver Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling

Disposisjon  Hva er helse?  Verdiorientering –Helsefremmende –Medvirkning –Relasjon  Erfaringer fra andre land  Læringsnettverk i Norge

Helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet, WHO 1948 ‘Psykisk helse er evnen til å utsette oss for livet’ Peter F. Hjort ’Helse er i glede å få vie seg til sine livsoppgaver’ Hans-Georg Gadamer

Drar vi i samme retning?

Endret tenkesett Dagens sykevesen Morgendagens helsevesen Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier ”Hva feiler det deg?” ”Hva er viktig for deg?”

Antonowski: Helbredets mysterium Helsefremmende faktorer ForståelighetJeg forstår Jeg vilJeg kan Sammenheng (SOC)

7 Salutogenese: gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Diagnoser, svikt, begrensninger – terapi, behandling: Andre/ekspertstyrt… Talenter, muligheter, håp, motivasjon, Jeg-styrt: ansvar, likeverd

Motivasjonsfaktorer Studier from MIT: Mening Mestring Autonomi motiverer mer enn penger

Pasientenes psykologiske behov ForståelighetMestring Tilhørighet / støtte Behov for emosjonell støtte Behov for opplevelse av mestring Behov for informasjon Angst, depresjon og sinne Passivitet og hjelpeløshet Forvirring og usikkerhet Havik O.E. Nordisk psykologi 1989; 41:

Pasientmedvirkning – verdigrunnlag og sikkerhetsbelte for kvalitet i helsetjenesten

Meterko et al, 2010 Betydningen av pasientfokus i forbedringsarbeidet

Pasientsentrert behandling forbundet med:  Nedsatt mortalitet1  Nedsatt forekomst av sykehusinfeksjoner2  Nedsatt kirurgiske komplikasjoner3  Høyere kvalitet på tjenestene4  Bedret funksjonell status2 –1.MeterkoM et al (2010) Health Services Research –2.DiGioiaA M et al (2008) Agency for Health Care Research and Quality –3.Murffet al (2006) Qual Saf Health Care –4.JhaA et al (2008) New England Journal of Medicine

Hvem tar egentlig avgjørelsene? Kontroll Alvorlighetsgrad Helsepersonell Pasient /Familie 0 LavHøy 100 Southcentral Foundation

Pasientopplæring Hjertesvikt: Opplæring før utreise  Reduserer dødlighet (Koelling TM 2005 )  Bedrer funksjonsnivå (Mennick F 2006 )  Bedrer livskvalitet og velvære (Kutzleb J 2006 )  Bedre til å følge opp livsstilsendringer (Wong.J 1985)  Reduserer antall innleggelser (Mennick F 2006 ) Operasjon:191 studier fra perioden 1963–89 (Devine92)  Redusert postoperativ smerte og pre- og postoperativ angst  Redusert postoperativ kvalme og brekninger  Færre komplikasjoner  Mindre behov for fysioterapi  Redusert liggetid, Økt pasienttilfredshet

Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002 Opplæring av pasienter med astma – Gallefoss 2002  2x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt  12mndrs oppfølging viste: –Betydelig bedret livskvalitet –Dobling av antall symptomfrie dager –70% nedgang i fastlegebesøk –70% nedgang i sykemeldinger –34% økonomisk besparelse

16 Relasjon – Oppmerksomt nærvær

Legens empati bedrer helsen til diabetikere (242 leger og pasienter)  Høy empati - 29 av 7224 pas innlagt m/ komplikasjoner  Lav empati - 42 av 6434 pas innlagt m/ komplikasjoner  Uavhengig av legens alder, kjønn, type praksis, og lengde på lege-pasient forholdet  Understreker potensialet ved styrking av empati i pasientbehandlingen (Canale 2012, Academic medicine).

Empati og trening i nærvær  70 primærleger  8 ukers kurs og oppfølging hver mnd i ett år.  Økt evne til nærvær, mindre utbrenthet og økt empati  Økt evne til å ta pasientens perspektiv Krasner MS. JAMA 2009.

Læring fra 7 vellykkede forsøk i andre land Ulik organisering men viktige fellestrekk Endring i samhandling med brukeren For å støtte selv-hjelp (mestring) og selvstendighet (autonomi) Øke motstandsressurser hos hjelperne og pårørende Dedikerte tverrfaglige team som arbeider helhetlig og fleksibelt Samarbeid med frivillige som styrker nettverk av venner og naboer Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015

Læring fra 7 vellykkede forsøk på integrerte helsetjenestesystemer i andre land Skaper en kultur : der vilje til å yte tjenester går utover jobb-beskrivelsen som er lydhøre overfor lokal kontekst, slik at samarbeid og samhandling blomstrer Jfr forskning på hjelpe-atferd I næringslivet Kan ikke kopieres Er sårbare for politiske, finansielle, organisatoriske endringer Ledelse og finansielle insentiver må støtte arbeidet Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015

Felles erfaringer fra 7 prosjekter med integrerte helsetjenester for multisyke Suksessfaktorer: Nedenfra-opp innovasjonsprosess drevet frem av opplevde lokale behov En felles koordinerende enhet Bred og målorientert orientering i forhold til pasientens behov og preferanser Helhetlige og koordinerte pasientforløp Strukturert samarbeidsnettverk mellom tjenestene Individuelle oppfølgingsplaner Lavterskel systemer for elektronisk kommunikasjon mellom aktører Wodchis WP, Dixon A, Anderson GM, Goodwin N. Integrating care for older people with complex needs: key insights and lessons from a seven- country cross-case analysis. Int J Integr Care. 2015;15(Special issue). Kilde: Anders Grimsmo, NTNU

Helsefaglige tiltak – med dokumentert effekt Felles kjennetegn for suksess: Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Tidlig utskrivning og mobilisering med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege Pasientgrupper Kilde: Anders Grimsmo, NTNU

24 Læringsnettverk for gode pasientforløp KS i samarbeid med Kunnskapssenteret, Helse- og omsorgsdepartementet, og Helsedirektoratet Redusere «unødvendige» innleggelser (herunder reinnleggelser) Utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp i kommunene Styrke brukerens rolle i forbedring av pasientforløp Styrke forbedringskompetanse hos ledere og medarbeidere

Hva er viktig for deg?

Hva er viktig for deg dagen, 4. juni

Måling som intervensjon

Retningsendringen  Å gå fra hva er i veien med deg til hva er viktig for deg?  Det vanskelige skiftet i samtalen

SPC Hva er viktig for deg?