03.12.15 Ragnhild Inderhaug seksjonssjef. Hvorfor en ny seksjon?  « Sammen for kvalitet «( spesialpedagogisk plan 2014-2024) er ikke bare en plan, men.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Advertisements

Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Noen utfordringer for skolene
Henvisning til PP-tjenesten
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Pedagogisk analyse.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Spesialpedagogisk arbeid i et system og individrettet perspektiv aman
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Sverre Nesvåg Forskningsleder
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Kroppsøvingsdidaktikk
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Rådgivning Jorun Buli Holmberg
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Aktivitet på Mestringssenteret
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Kulturhistorisk perspektiv
Mangfold og fellesskap
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Ulikheter og variasjoner
Samarbeid mellom skole og hjem
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Prosjekt barn og unge i Hedmark
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Velkommen til et nytt skoleår!
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg Risikofaktorer (Kaufmann 1991) som kan føre til at utvikling av psykososiale vansker (lærevansker)
Ellen Berg Svendby Spesialpedagog/idrettspedagog, PhD
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Transaksjonsmodellen
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Avd. for helseopplysning - SiA
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Siste året i barnehagen
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Ragnhild Inderhaug seksjonssjef

Hvorfor en ny seksjon?  « Sammen for kvalitet «( spesialpedagogisk plan ) er ikke bare en plan, men også en ambisjon for hvordan barn skal ha det i barnehage og skole  Vi skal gi den enkelte muligheter utfra egne forutsetninger  Vi skal fokusere på ressurser hos barna  Forskjellighet er en ressurs  Skole og barnehage skal ikke ekskludere og avgrense, men gi rom for og inkludere alle

Historikk Det spesialpedagogiske fagfeltet har en kort og broket historie  Folkeskoleloven(1889)Alle har rett til skolegang uavhengig av foreldrenes stilling eller rang  Vergerådsloven(1896)sosialt vanskeligstilte barns rett til opplæring og ikke straff Abnormskoleloven (1881)rett opplæring for blinde blinde, døve og åndssvake barn Fra 1825 til 1875 grunnlagt institusjoner for barn med ulike vansker og funksjonshemminger  De evneveike, kalt ikke dannelsesdyktige fikk ikke skoletilbud

 FN konvensjonen 1966 «om barns rettigheter» fastslo at alle barn hadde rett til opplæring – alle var dannelsesdyktige  Grunnskoleloven av 1975 som ga alle barn rett til å gå på sin hjemmeskole(integrering)  Unesco- Salamanca erklæringen 1994, alle kan lære, alle har rett til opplæring i et inkluderende skolemiljø.  Inkludering som begrep i Norge fra 1997 ( L 97)

Inkludering  Målet er at : å øke deltakelse i aktiviteter i barnehage og skole for hvert enkelt barn og hver enkelt elev  Minimalisere ekskludering fra aktivitetene og kulturen i barnehage og skole for hvert enkelt barn og hver enkelt elev  hvor er vi i denne prosessen?

Teoretiske tilnærminger til spesialpedagogikk  Det tradisjonelle objektivt orienterte individperspektivene har hatt og har en sterk posisjon i fagfeltet Det individsentrerte perspektivet tolker problemer barnet har ut fra medisinske og psykologiske tilnærminger  Individperspektivet peker på sammenhenger mellom vansker/ problemer barnet har og de problemer barn og unge viser i skole /barnehagen  Tiltak utarbeidet på individnivå.

Hvordan ser en utredning ut?  Henvisning  Informasjonsinnhenting  Observasjon  Testing  Sakkyndig vurdering  Ev. spesialundervisning / -hjelp ( innhold, omfang, organisering)  +++++??

Systemperspektivet  Fokus på samspill mellom individ og kontekst  Det sosiale systemet kan skape, utvikle og opprettholde psykisk helse,uhelse eller psykiske lidelser  Barn og unge er en del av mange sosiale systemer som gjensidig påvirker hverandre positivt og/ eller negativt I barnehage og skolen skapes mønstre og strukturer i det sosiale systemet som kan fremme eller hemme utvikling og læring Tiltak må sees i et helhetsperspektiv hvor mange faktorer må inkluderes

Hva er kuren vår?  Dersom vi skriver ut resepter på spesialpedagogikk er det en god kur?  Hvordan bidrar vi til at kvaliteten er god?

Er spesialundevisning inkluderende?  8,3 % av elevene i skolen mottar spesialundervisning  Av disse får 73% av elevene denne opplæringen utenfor klassen, enten i gruppe ( 60%) eller individuelt( 13%)  På 10. klassetrinn får 11.2 % spesialundervisning  På 1. klassetrinn får 3.8 % av elevene spesialundervisning  Guttene utgjør 67.9% av de som mottar spesialundervisning  Mye av spesialundervisningen blir utført av ukvalifiserte assistenter ( 40%)

Skole og PPT  For å gi en funksjonell spesialundervisning kreves det at man kartlegger under hvilke opplæringsbetingelser eleven faktisk lærer, trives og utvikler seg i henhold til definerte kompetanse og læringsmål.

Opplæringens mål  Å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. …………… Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Lærerplan generell del Ps. a) Mål i denne sammenhengen er noe en arbeider mot b)noe en kan vite om en nærmer seg eller ikke

Barnehagen og skolens betydning for barns utvikling  Barnehage og skolen har en større betydning i barn og unges oppvekst enn tidligere  Barnehage og skole er viktig for venneetablering og nære relasjoner til voksne  Det viktigste barna lærer på i barnehage og skole er det de lærer om seg selv  Det er et behov for å gjøre personlig, emosjonell og sosial kompetanse til et eksplisitt læringsområde Barnehage og skole er ikke forberedelse til livet - det er livet! Hva er konsekvensen av ekskludering?

TILTAK for å fremme inkludering  Tidlig innsats  Tilpasset opplæring må styrkes  PP tjenesten må fokusere på å styrke den ordinære undervisningen  PP tjenesten må jobbe tettere på skole  PP tjenesten må gjøre mindre individrettet arbeid..

Den gode læreren  Høyt kvalifiserte lærere vil kunne gi læring tilsvarende 1.5 skoleår til elevene sine  Lavt kvalifiserte lærere vil bare kunne gi læring tilsvarende 0.5 skoleår ( Hanushek, 2014)  Gode lærere vil kunne redusere forskjellen som oppstår mellom elever fra ulike sosioøkonomiske lag i løpet av tre til fire år.  Virkningen av å ha lite effektive lærere varer i årevis, og kan i mindre grad kompenseres med mer effektive lærere på høyere klassestrinn ( Hattie)

Hva gjør den gode skolen god ?  Praktiserer likeverd og inkludering  Alle opplever at her hører de til  Gir læringsglede for barn som sliter og barn med forskjellige talent  Et strukturert, varmt og verdig oppvekst- og læringsmiljø  Praktiserer anerkjennelse, oppmuntring og positiv fokusering  Kompetent leder som følger med alle barn og følger opp alle medarbeidere

Hvordan samhandle til det beste for barn som har vansker?  Unger er unger  Alle ønsker å være en del av felleskapet  Dersom barn skal ekskluderes i deler av tiden må effekten/ læringsutbytte/ utviklingen/mål dokumenteres og evalueres  Vansker utvikler seg ikke i et vakuum og reparasjonen kan heller ikke skje der  Barn med vansker må bli møtte av voksne i et samarbeid.  Langsiktighet

Endringsutfordringen * Sent tidlig Direkte systemisk Spesialpedagogikk allmennpedagogikk  Individ gruppe  Svikt ressurs  Ekskludering inkludering