Tryggere barndom Med barnehagen som arena hvordan jobber vi med de aller minste? Kjersti Hildonen Spesialist i klinisk samfunnspsykologi

Barnehageansatte har verdens viktigste andreplass! Barnehagen: Omsorgsbase nummer to. Barn etablerer en tilknytning til voksne i barnehagen

Relasjonen barn har til viktige voksne, er avgjørende for videre utvikling Grunnmuren i livet bygges disse leveårene Barn utvikler forventninger til omverden og fremtidige relasjoner, basert på hvordan de har blitt møtt disse leveårene Etablerer sitt mentale kompass Følelsene husker denne perioden resten av livet Etablering av tilknytning til de viktigste voksenpersonene

Hvordan styrke barns utviklingsmuligheter i barnehagen og hvorfor?

Trygge barn og ungdom er penger på bok! «It is easier to build strong children than to repair broken men» (Frederick Douglass)

Forebygging handler i bunn og grunn om å lage trygge unger (Finn Skårderud)

Hvor «bygges» det trygge unger? I hjemmet I barnehagen På skolen På fritiden I lokalmiljøet I plan og bygg Det er essensielt å styrke den psykiske helsen til befolkningen i alle sentrale arenaer for innbyggerne

TRYGGE BARN ER PENGER PÅ BOK Nobelprisvinner i økonomi James Heckman: Investering i de aller yngste barna, gir størst avkastning En investering her er lurere enn å investere i bank og børs Gode barnehager og støttesystemer for barnehagene er antakelig statens mest profitable investering Ingen forebygging er bedre enn innsats tidlig i livet!

TRYGGE BARN ER PENGER PÅ BOK «Barnehager, barnehager, barnehager!» Arne Holte En god oppvekst varer livet ut Det er viktig at forebygging og helsefremming når barna der de er og ferdes NPF hovedsatsingsområde, nevner fire sentrale arenaer for forebygging og helsefremming: 1.Høykvalitetsbarnehager 2.Helsefremmende skoler 3.Alle familier skal ha tilgang til hjelp og forebyggende tiltak 4.Helsefremmende fritidsarenaer

Såret som liten, sårbar som stor Trygge barn er penger på bok for et samfunn og «helse i hver krok» for den det gjelder Omsorg setter seg ikke bare i følelsene – det setter seg også i kroppen, i læring og i konsentrasjonen, og i samfunnet.

«Jeg droppet ut av videregående allerede i barnehagen»

Men hva innebærer å forebygge psykisk uhelse og investere i helsefremmende tiltak? Øke innsatsen i form av universelle tiltak (primær forebygging) – det vil si strategier som henvender seg til hele befolkningen med formål å forebygge problemutvikling, heller enn kun å legge innsatsen inn etter at problemene har fått rotfeste Eksempel: Barnehagesatsning! Hvorfor satse nettopp på barnehagene?

Barnehagene som arena for helsefremmende og forebyggende arbeid Verdens viktigste andreplass Indre trygghet en nøkkelstørrelse Jobbe med å fremme den psykiske helsen til alle barn i barnehage Gjøre de voksne i stand til å tilby høykvalifisert omsorg gjennom: Trygghet i å møte barn emosjonelt Tørre å se og møte barns følelser Kompetanse på barns tilknytningsbehov og relasjonens betydning Psykologikunnskap til de ansatte i barnehagen COS som verktøy/metode

Barnehageutfordringen Radikalt ny situasjon i Norge på få år Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon Fra tidlig alder opp til 40 timer i uka Sammenhengende i flere år Observert av fagpersonell I naturlig samspill med andre barn Personalet ser foreldrene/omsorgspersonene to ganger daglig Unik arena for forebygging og tidlig intervensjon

Barnehagesatsning Satsning på kompetanseheving hos barnehageansatte Tema: Tryggere barndom - benyttet i hovedsak Circle of Security og mentalisering som metode Mål: hjelpe våre samarbeidspartnere til å: Utvikle barn med robust psykisk helse Oppdage og hjelpe barn med psykiske helsevansker så tidlig at vi kan sette inn gode tiltak så raskt som mulig Bidra til at de blir mer ”selvbergende” og tryggere i sitt arbeid med barna på ”grasrota”

Hva har barnehagene fått opplæring i? Opplæring i tilknytning Opplæring i signaler barn viser på trygghet/utrygghet (tilknytningsmønstre) Opplæring i mentalisering Opplæring i tegn på omsorgssvikt (modellkommuneprosjektet) Opplæring i vanskelige samtaler med barn COS-parenting (to heldagskurs til alle barnehageansatte i kommunen)

Etter mer enn 50 års forskning, vet vi at jo tryggere tilknytning barn har, jo mer er de i stand til å: Oppleve mer glede med andre Føle mindre sinne ovenfor andre Søke andre for hjelp når de har det vanskelig Løse problemer på egen hånd Få langvarige vennerelasjoner Gå bedre overens med venner Løse problemer med venner Få bedre relasjoner med søsken Få høyere selvfølelse og selvtillit Å vite at de fleste problemer har en løsning Få tillit til at gode ting vil skje Få tillit til menneskene de er glad i Å vite hvordan man er god med andre mennesker rundt seg

Veien til god læring ligger i relasjonen - Trygge barn lærer best 632/?www= /?www=1 «Jeg ser deg. Jeg mener, jeg ser deg virkelig. Jeg bryr meg om deg. Jeg mener, jeg bryr meg virkelig om deg. Jeg kjenner deg så godt at jeg kan se hvordan du har det når du kommer gående imot meg. Jeg kjenner deg så godt at ord ikke alltid trengs. Jeg kjenner hvert eneste lille ansiktsuttrykk. Jeg ser hvordan haken din spisser seg når du ikke har det bra. Jeg ser hvordan skuldrene dine henger litt lavere. Da trenger du at noen forstår deg. Kanskje holder det bare å legge armen rundt deg og gi et empatisk smil. Det at du ser at jeg ser deg er kanskje en trøst i seg selv».

Arbeidet har gitt resultater! Barnehagene løser utfordringer mer på egenhånd Barnehageansatte fremmer barnas psykiske helse bl.a. gjennom å: Tåle barnas følelser Bevisstgjøring av barnas følelser og behov Tilby mer sensitiv omsorg Foreldrene støttes på iboende styrker, egen intuisjon Fokus på mestring og ressurser hos voksne og barn Fokus på «good enough parenting» Barnehageansatte ønsker å være «hender» for foreldre, men samtidig støtte til autonomi og utvikling.

I barnehagene gir helsefremmende og forebyggende arbeid avkastning HER OG NÅ Barnehagene tør å ta ansvar når det er grunn til å bekymre seg for et sårbart barn. Det har blitt større takhøyde for møte alle følelser som bor i oss mennesker. De tar opp bekymring tidligere enn før og ber om hjelp. De ber ikke bare om hjelp til barn som er sinte, urolige og lett synbare. De undrer seg mer over de som er som små voksne, eller de usynlige. De jobber for å se bak ansiktet til jenta som smiler når det ikke er noe å smile av. Bak den sinte guttens blikk får de øye på frykten. De merker uro i kroppen og det triste blikket til han med foreldre som har gått fra hverandre og ikke kan samarbeide. De bekymrer seg for den tilbaketrukne jenta med en mor som er deprimert og angstfull.

Betyr det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen noe for spesialisthelsetjenesten? Lørenskog har de siste to årene henvist i snitt 1,57% av sine barne- og ungdomsbefolkning til BUP. Lørenskog ligger lavest i Akershus på antall henviste barn og unge til BUP I gjennomsnitt har ABUP fått henvist 2764 barn/unge siste to år Hvis alle Akershus kommunene hadde vært på Lørenskog-nivå ville ABUP fått henvist 1823 barn/unge, dvs færre barn/unge enn i dag

Takk for oppmerksomheten! Kjersti Hildonen Følg oss på Facebook: Forebyggende psykisk helsetjeneste – i Lørenskog