-Ein tydeleg medspelar Endringar ved Sunndal vgs frå 01.08.2015 Jan Ove Løken 15.06.2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Advertisements

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Kvifor kompetansekartlegging? Iver Kåre Mjelve Maria Ryan Tanem
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
UTDANNINGSVALG.
Tysværvåg B&U-skule og Stangeland U-skole.
Time vidaregåande skole
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Lokal arbeidstidsavtale
Arbeidstidsavtalen.
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Anne-Marie Ytrebø og Guri Kyte 2015©
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Revidert september 2014.
Revisjon av kommunikasjonsstrategien for Møre og Romsdal fylkeskommune Presentasjon for OD-møte september 2014.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
” Frå Utdanning til Jobb ” Hausten 2011 / Våren 2012.
Profesjonsutvikling – Sogn og Fjordane ”Profesjonsutvikling gjennom samspel mellom arbeidsgjevar og tillitsvalde” ”Det er noko ”der ute” som er ei kraft.
YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA (YON)
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
1 H AR ME GLØYMT KULTUREN ? Magnhild Meltveit Kleppa, 29. april 2015.
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Velkommen til praksismøte for ABLU Torsdag 19.mars 2015
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Odda Barneskule Samtale med studentane – Undervisning – Samtale med studentane med hovudvekt på ”case”
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Miljøkoordinator vgs Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Nordfjordkommunane har vedteke felles IKT-strategi og skrive bindande samarbeidsavtalar for utvikling av nett og teneste Eigen interkommunal breibandsfiber.
Oppdatert Side 1 Ditt val! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medium og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og.
Ny infostrategi Forslag til prosess Presentasjon for leiargruppa i Møre og Romsdal fylke 11. mai 2009.
Minoritetsspråklige elevers rettigheter Rådgiversamling 2015 Kari Tormodsvik Temre.
BRATTEBERG SKULE ● Ein lærande organisasjon i utvikling ● Prosjektskule
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Undersøking – SFS Kven svarar? Om kontinuitet.
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
Grunnskulen, - prosjekt betre læringsresultat
Velkomen til nytt skule- og barnehageår 2015/16
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Endringar ved Sunndal vgs frå
Betre læringsresultat vår 2014
Brukarundersøkjing Fokusområder:
Introduksjonsdag Erik Brekken, fylkesutdanningssjef.
Introduksjonsdag Erik Brekken, fylkesutdanningssjef.
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
«Saman set me spor» Fleksibilitet Respekt Omsorg Glede
- ein tydeleg medspelar
Kommunereforma - møte med stortingsbenken
Internasjonalisering. Ungdom og mobilitet.
Introduksjonsdag Rune Solenes Opstad, assisterende fylkesutdanningssjef.
Utdanningssystemet sitt årshjul
GARNES UNGDOMSSKULE 9. TRINN HAUSTEN 2018.
GARNES UNGDOMSSKULE 10. TRINN HAUSTEN 2018.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Arbeidsgivarpolitikk for framtida
System for godt læringsmiljø
Møre og Romsdal fylkeskommune – vinnar av arbeidsmiljøprisen 2016
Rådgivar Harald Johnny Tomren - Utdanningsavdelinga
Introduksjonsdag Erik Brekken Kariann D. Flovikholm.
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Vegen vidare… Kva skaper eit godt og utviklande læringsmiljø?
VELKOMEN SOM FØRESETTE TIL 8. TRINN HAUSTEN 2019
Hausten 2019.
Utskrift av presentasjonen:

-Ein tydeleg medspelar Endringar ved Sunndal vgs frå Jan Ove Løken

Bakgrunn Ny arbeidstidsavtale for lærarar SFS 2213 Oppdragsavtale med fylkesutdanningssjefen OU-arbeidet «Samspel 2015»

Ny arbeidstidsavtale SFS 2213 Lokal tilpasning Bygger på det arbeid som er kome fram gjennom ein brei prosess mellom partane på skulen; felles skolering i regi av partane på fylkesnivå, drøftingar på skulen, samt innsamling av erfaringar og behova ute i avdelingane

intensjon å underbygge utviklingsområda og utviklingsmåla slik dei kjem fram i «Plan for kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal» og fylkeskommunen sin «Arbeidsgivarpolitikk for framtida» og skulen si oppfølging i dei lokale handlingsplanane.Arbeidsgivarpolitikk for framtida Det er eit hovudmål å auke merksemda på kvalitet i og læringsutbytte av undervisninga. Ny SFS 2213 legg til grunn at partane på skulen skal leggje meir til rette for samhandling og kollektiv tid på skulen.

Gjennom vår eigen arbeidsgivarpolitikk skal vi saman skape ein organisasjon som står fram med vilje til kontinuerleg utvikling: "Evne til kontinuerleg refleksjon over vegval, mål, tiltak, og aktivitetar er grunnleggande. Vi skal utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte."

Gode prosessar og ressursbruk som stør opp om kunnskapsbygging og utvikling av kvalitet ved skulen blir viktig å vidareutvikle gjennom å etablere nye arbeids- og samhandlings- former. Målet for prosessane er organisasjonslæring gjennom kvalitet på undervisninga, lokal kunnskapsbygging/-danning, auka innsikt og kompetanse.

Årsverk 1687,5 (1650) klokketimar Skoledagar Skoletid 1150 (1121) klokketimar Skoletid per veke 29 klokketimar Samarbeidstid Informasjon (fag- og timefordelingsskjema, timeplan, skolens årsplan, klassens årsplan) Start Evaluering iht intensjonane

Oppdragsavtale tom 2016/2017 Formål – Felles målsettingar for alle skolane – Sette resultat- og prosessmål for den enkelte skole – Følge opp skoleleiingane – Fremme samarbeid skoleeigar - skole

Oppdragsavtale Sunndal vgs Status – Høg gjennomføringsgrad – Pedagogisk kvalitetsarbeid Utfordring – Betre gjennomføringsgrad – Bevare og vidareutvikle tiltak forskingsbasert – Bruke data frå PULS – Utvikle skolekulturen

Prioriteringar for alle skolane Læringsmiljø og formativ vurdering Grunnleggande ferdigheiter og IV/1 Saksbehandling læringsmiljø Overgang grunnskole – vgo Lære- og opplæringsplassar. Prosjekt til fordjuping YF Arbeidsliv og høgare utdanning ST

Prioritering Sunndal vgs Skolebasert vurdering ved bruk av PULS. Involvere og utvikle Auka gjennomstrauminga til 85%. Tilpassa opplæring Vurdering for læring, klasseleiing og felles regelhandtering Sterkare personalleiing mot klasserommet

«Fylkesutdanningssjefen forventar at skolen set i verk tiltak for å betre gjennomføringa. Med utvikling av den formative elevvurderinga, klasseleiing, regelhandtering og elevmedverknad vil dette saman kunne fremje læringsmiljøet og såleis stimulere elevane til å utvikle seg fagleg. Når ein skal prioritere tiltak er det viktig at dei er heilskaplege og samordna»

Samspel målsetting Den lærande kulturen ved Sunndal vidaregåande skole skal vidareutviklast. Tenesteytinga ved skolen skal betrast gjennom auka kvalitet på samhandling og dialog mellom tilsette, mellom tilsette og leiing og mellom ulike tilsettgrupper ved Sunndal vgs.

SWAT-analyse Muligheter – Enighet i borttellingskonflikten – God informasjonsflyt (vi trenger forutsigbarhet) – Samling av all informasjon på en plass – 45 minutts timer

Trusler – Mindre attraktiv/konkurransedyktig arbeidsplass sammenliknet med andre skoler – Mister gode lærere og får ikke gode søkere – Tap av elever - > nedlegging av studietilbud – Ny runde med betydelig uenighet etter ny arbeidstidsavtale gjeldende fra

Prosess Semje med tillitsvalde om at vi tek signala frå tilsette og frå overordna på alvor Vi må ha ei løysing innanfor summen av forventningar Vi brukar dei formelle kanalane og opptrer korrekt

Tillitsvalde og skoleleiinga har hatt mange konstruktive samtalar både i og utanfor OD-møta Alle tiltak er innanfor intensjonar og formalkrav i gjeldande lov-, avtaleverk, overordna føringar og økonomiske rammer To hovudvegar – Kommunikasjon – Auka gjennomføring til 85%

Kommunikasjon Fylkeskommunen sin kommunikasjonsstrategi er styrande Gode innspel frå personalmøte Tiltak – Fronter til elevar som før – Kalender og epost i Outlook for tilsette – Intranett til tilsettinfo

Tiltak frå – Fronter til elevar som før – Kalender i Outlook for tilsette (møteinnkalling m.m. Opplæring) – Felleskalender i Outlook for tilsette (årsplan m.m. Opplæring) – Intranett til tilsettinfo (Opplæring) «Mi side» oppstartside på alle datamaskiner for tilsette Eigne intranettsider/mapper og dokument i ein tenleg struktur – Alfresco som samhandlingsverktøy for leiing og for leiing og tillitsvalde (møtedokument) Tiltak hausten 2015 – Alle på admin.nett skriv direkte i ePhorte (Opplæring) Tiltak seinare – Alfresco som samhandlingsplattform for alle tilsette (Opplæring)

Auka gjennomføring til 85% Tiltaksområde frå – Sterkare profesjonalisering av lærarolla med meir lærarstyring og tydelegare oppfølging av elevane sitt læringsarbeid Betre klasseleiing Betre vurdering for læring Tettare oppfølging av den enkelte elev Tettare oppfølging av den enkelte lærar

Gruppeorganiseringa blir justert slik at undervisinga blir organisert i læringsøkter på 45 minutt eller lenger. Arbeidstimane blir tatt bort. Resten av gruppeorganiseringa blir vidareført frå 2014/15. Fellessatsing på vurdering for læring og klasseleiing gir auka elevfokus. Lærarane må følgje opp elevane tettare enn tidlegare. Avdelingsleiarane må følgje opp lærarane tettare enn tidlegare. Dette gjeld særleg nytilsette lærarar, men og andre. Kvar lærar skal ha minst to besøk av avdelingsleiar i undervisingssituasjonar i løpet av skoleåret med påfølgande samtale. Ein av samtalane skal knytast til undervisings- evalueringa. Tiltaka blir evaluert undervegs (midtveis og ved slutten av kvart skoleår).

Konsekvensar av endringane Ingen blir sagt opp på grunn av endringane Endringane inneber ei styrking av fagundervising ved ei omprioritering frå fagundervising i relativt små grupper med elevstyrte arbeidstimar i store grupper, til fagundervising i noko større grupper, men med faglærar til stades heile tida. Basisgruppetimen blir oppretthalden og lagt inn i årsverket til kontaktlærarane innanfor kontaktlærarressursen. Vekeplansystemet blir vidareført. Ordninga med tid til mat tidleg på dag vil bli vidareført i den grad det er mogleg innanfor rammene for skoletid den enkelte dag.

Dette medfører auka bruk av fastlønn til lærarar og tilsvarande mindre bruk av budsjettmidlar til andre tiltak. Prioriteringane inneber meir lærarressursar til alle fag, med den følgje at vi må redusere noko på fagmengden. Reduksjonen vil visast mest i programfag på studiespesialisering. Vi må bruke mindre ressursar på gruppedeling, vikartimar, overtidsgodtgjersle og vi må auke bruken av undertid for lærarane. Undertida vil bli forsøkt halden innanfor systemgenerert undertid (< 1 undervisingstime per veke i snitt) Det vil bli prioritert å gruppedele i område/fag som vi ut frå erfaring ser har låg elevgjennomstrauming.

Programfaga «Media og informasjonskunnskap» og «Breiddeidrett» blir tatt bort som programfag på studiespesialisering. Det blir brukt mindre ressursar på framandspråk på studiespesialisering. Det blir mindre ressursar til kjøp av utstyr, læremiddel og materiell. Ressursar til naudsynt gruppedeling vil i hovudsak bli prioritert framom ressursar til lærebøker. Vi må vurdere meir bruk av NDLA eller andre kostnadsfrie læremiddel, då det blir lite pengar til lærebøker både i papirformat og på elektronisk format. Ressursar til etter- og vidareutdanning for lærarar blir prioritert strengt inn mot klasseleiing og vurdering for læring.

Inntelling av undervisingstimar Tillitsvalde og skoleleiing er samde om følgande: Årsplana medfører at inntelling av undervisingstimar for lærarane blir på 36 veker for ST og 37 veker på YF. Ut over dette blir halvparten av undervisingstimane i programfag telt inn for faglærar når elevane er i praksis i lokale verksemder i prosjekt til fordjuping (PTF). Elevar i PTF på Vg1 YF skal vere utplassert i 2 veker på alle utdanningsprogram. Elevar i PTF på Vg2 YF skal vere utplassert i 8 veker på alle utdanningsprogram.

Spørsmål eller kommentarar til avklaring?????