Introduksjonsdag Erik Brekken Kariann D. Flovikholm.

Presentasjon om: "Introduksjonsdag Erik Brekken Kariann D. Flovikholm."— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjonsdag Erik Brekken Kariann D. Flovikholm

2 Kvalitet og profesjonalisering
Introduksjonsdag

3 Kvifor er vi her? Introduksjonsdag

4 Er du den viktige læraren?

5 Den viktige læraren: kjenner elevane liker alle elevane gir støtte
bygger tillit har fokus på eleven sine sterke sider er ein alliert på vegen mot målet NB! Relasjonar og læring heng saman!

6 Ta vare på læraren! Finn dine "ventilar"!
VÅRE elevar - ikkje mine og dine Be om råd! Del - både det som lykkast og det som ikkje lykkast Ver ein god kollega - bygg samhald!

7 Introduksjonsdag

8 Nøkkeltall for Møre og Romsdal
Ca elever 23 skoler 2000 ansatte 1.400 lærere 1,7 mrd. kroner i budsjett pr. år 55 ansatte på utd.avd. 53% søker YF og 47% SF

9 Marginalisering av ungdom

10 Samfunnsoppdraget Senter for praksisrettet utdanningsforskning

11 Fullføring i vidaregåande opplæring
Om lag % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i ein marginaliseringsprosess. Dette nivået befester seg senere til at de er i en marginalisert posisjon. Dette tilsvarer ca i kvart årskull Kostnadane ved 8 % marginaliserte utgjer i nåverdi ca. 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil vere på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til eit liv med bedre livskvalitet for den enkelte.

12

13 Kvalitetsplanen - ledestjerna
Introduksjonsdag

14

15

16 Hovedmål i sektoren si kvalitetsplan
I denne planen er det ei hovudmålsetting er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast til 79 prosent ved utgangen av planperioden. Dette set store krav til opplæringa, både i skole og bedrift I fylket har ein satt som målsetting at 90% av rettssøkjarane skal få sitt primærønske om val av Vg1-utdanningsprogram oppfylt. Målsettinga har konsekvensar for den regionale tilbodsstrukturen. I dei siste åra har oppfylling av primærønsket variert mellom %. Introduksjonsdag

17

18 Skolen skal arbeide systematisk med klasseleiing og regelhandtering
Skolen skal arbeide systematisk med klasseleiing og regelhandtering. Fleire elevar melder om arbeidsuro i klassane, ulik regelhandtering på skolen, òg mellom utdanningsprogram. Det er difor ei oppgåve å utvikle nokre grunnleggjande reglar for pedagogisk praksis, klasseleiing og reglar som skal etterlevast av heile skolemiljøet. Skolen utarbeider ei handlingsplan i jamfør

19

20 I perioden vil kvalitetsutviklinga i den vidaregåande opplæringa i hovudsak bli prega av nasjonale prioriteringar og lokale satsingar for å auke gjennomføringa endå meir. Sentrale føringar i perioden er prega av fornyinga av Kunnskapsløftet, som skal gje oss nye læreplanar frå 2020 og eit verdiløft i opplæringa. I regionen får vi i skolen ei særleg satsing på vurderingspraksis, digitalisering og profesjonsutvikling og leiing. Innanfor fagopplæring er det sentrale mål å auke talet på læreplassar og styrke overgangen frå skole til opplæring i bedrift. Innan begge områda får vi ei vidare oppfølging av områda trygt læringsmiljø, karriererettleiing, sosialpedagogisk rådgiving og psykisk helse, vidareføring av hospiteringsordningar som gir fagleg oppdatering av yrkesfaglærarar, og styrka samarbeid mellom skolar og bedrifter.

21 Fraværsregelen

22 Fraværsregelen

23 Gjennomføring

24 Gjennomføring

25 Kvalitetsplan, Oppdragsavtale, Skolebasert vurdering, Årsmelding og Kvalitetsmelding med leiardialog – korleis dei kan henge saman Fylkesting i juni Leiar-dialoger 1.04 Kvalitets-planen 1.03 Kvalitets-planen; høyring 15.06 Utarbeiding av avtalen startar med rullering av kvalitetsplanen Oppdrags-avtale 1.08 Skolen sin handlings-plan Vedtak i skoleutval 15.09 1.01 Publisering web Gjennom-føring –kommende skoleår Rullering av kvalitets-planen Årsmelding Skolebasert vurdering –siste skoleår oppdragsavtalen Behandling i skoleutval Kvalitets-rapport Kvalitets-melding oppfølging 15.10 20.10 Leiar-dialoger Fylkesting i desember 15.12

26 «Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennomført andreinntak til dei vidaregåande skulane»
Alle søkarar med ungdomsrett har no fått tilbod om skuleplass. Dersom det blir ledige skuleplassar, er det no dei vidaregåande skulane som gir tilbod til dei som står på ventelistene. I snitt har 92 prosent av søkarane fått oppfylt sitt første ønske på utdanningsprogram/programområde. Om ein fordeler dette på nivå så har 91 prosent på Vg1, 93 prosent på Vg2, og 96 prosent på Vg3, fått tilbod om førsteønske sitt. Dette gjeld utdanningsprogram/programområde, men ikkje skuleønske. Nokre ungdommar har blitt vidaresøkt til skular dei ikkje har søkt på.»

27

28 utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte.
Møre og Romsdal fylkeskommune skal stå fram som ein organisasjon med eigen vilje til kontinuerlig utvikling utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte. vil utvikle sin praksis på bakgrunn av ”praksisnær” forsking og ved systematisk arbeid og refleksjon over eigne og andre sine erfaringar, både i og utanfor organisasjonen. «Møre og Romsdal fylkeskommune skal framstå som ein organisasjon med eigen vilje til kontinuerlig utvikling. Evne til kontinuerlig refleksjon over vegval, mål, tiltak og aktivitetar er grunnleggande. Vi skal utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte. Møre og Romsdal fylkeskommune vil utvikle sin praksis på bakgrunn av ”praksisnær” forsking og ved systematisk bearbeiding og refleksjon over eigne og andre sine erfaringar, både i og utanfor organisasjonen.»

29 e Formål rettleiaren er å utvikle kvaliteten på undervisninga slik at elevane får best mogleg opplæring. at dei lokale partane på skulen skal skape prosessar som styrker profesjonsutvikling, samhandling og kollektiv tid på skulen. viktige element i vår arbeidsgivarpolitikk som seier at vi saman skal skape ein lærande organisasjon som står fram med vilje til kontinuerleg utvikling:  "Evne til kontinuerleg refleksjon over vegval, mål, tiltak, og aktivitetar er grunnleggande. Vi skal utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte." Det overordna målet for partane er å utvikle kvaliteten på undervisninga slik at elevane får best mogleg opplæring. SFS 2213 legg difor til grunn at dei lokale partane på skulen skal skape prosessar som styrker profesjonsutvikling, samhandling og kollektiv tid på skulen. Dette er og viktige element i vår arbeidsgivarpolitikk som seier at vi saman skal skape ein lærande organisasjon som står fram med vilje til kontinuerleg utvikling:  "Evne til kontinuerleg refleksjon over vegval, mål, tiltak, og aktivitetar er grunnleggande. Vi skal utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte." 7

30 Fylkesutdanningssjefen inviterer til Felles skuleutviklingsdag 9
Fylkesutdanningssjefen inviterer til Felles skuleutviklingsdag 9.mai 2017 Direktør Sølvi Lillejord ved Kunnskapssenter for utdanning, er hovud-innleiar på skuleutvik-lingsdagen. Dagen blir organisert med innleiing og arbeid i skulevise grupper etter «verkstad-modellen» og individuell førebuing etter prinsippa om lærande/skapande møte. Erik Sentralt kunnskapsgrunnlag for denne dagen vil vere rapportane «Om lærarrolla» (2016) frå ekspertgruppe nedsett av Kunnskapsdepartementet og «Lærarutdanning som profesjonsutdanning» (2017) ved Kunnskapssenter for utdanning. Vi løftar og fram at skule- og profesjonsutvikling føresett at lærarane må vere med som deltakande aktørar og at dette er eit viktig tema for partane på skulen. Kunnskapsgrunnlaget for dette kjem fram i ei artikkelsamling utgitt av KS, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Obligatorisk skuleutviklingsdag for målgruppa: alle pedagogiske skuleleiarane i skulen, dei  arbeidsplasstillitsvalde (ATV), dei fylkestillitsvalde/hovudtillitsvalde og leiinga i utdanningsavdelinga. Målsettinga for samlinga: «Skuleutviklingsdagen skal gje skulane (dei tillitsvalde og skuleleiinga) eit godt grunnlag for å etablere fellestida på skulen som ein arena for skule- og profesjonsutvikling. Skuleutviklingsdagen skal og gje skuleeigar eit betre grunnlag for på kort og lang sikt å leggje betre til rette for skule- og profesjonsutvikling i dei vidaregåande skulane»

31 Den raude tråden e AGP Kopling til skuleutvikling
Kopling til elevane si læring

32 Profesjonalisere Lære saman Skape saman Utvikle saman
Felles kunnskapsgrunnlag

33 Skolen sin handlings-plan
Kvalitets-planen Oppdrags-avtale Skolen sin handlings-plan Lokale forhandlingar Årsmelding Dette er forutsigbart. Nokre gonger er vi ikkje forberedt på kva som venta Kvalitets-melding

34 Nokre gjennomføringsutfordringar
Utdanningsprogram med gjennomsnittleg svake inntakspoeng Overgangen frå Vg2 yrkesfag Strykprosenten på påbygging Svak tilgang på læreplassar spesielt i nokre utdanningsprogram Alternative ordningar for Vg3 yrkesfag Tilbod til lite motiverte elevar Relevant og realistisk yrkesrettleiing Samhandling om ungdom som treng særskilt oppfølging (psykiske vanskar, rus, sosial tilpassing ……………..) FRAMGANG, MEN IKKJE NOK…. Introduksjonsdag

35 Lykke til med ein viktig jobb!
Introduksjonsdag

36 Introduksjonsdag for nytilsatte - Utdanning
17.September 2018

37 Seksjon for opplæring i skole

38 Plan for resten av dagen
Kl – 15.30 Lærere, skoleledere og elevassistenter: Her i salen sammen med rådgivere fra seksjon opplæring i skole Vaktmester og renhold: Bygg og vedlikehold v/Per Olaf Brækkan Merkantilt kontor: Utdanningsavdelinga v/fleire IT: IT- stab v/Dagfinn Grønnvik Vi holder på til kl og dette er tilpasset buss og ferge. Det er ikke «lov» å gå før. Si ifra til Gry.

39 Vi har så mye vi vil dele med dere: Fagnettverk, fravær, vurdering, Elevmedvirkning, Aktivitetsplikt, Digital kompetanse. I stedet for at vi alle skal få litt tid til å snakke om dette har vi organisert en gallery walk som Gallery walk Introduksjonsdag for nytilsette 17. september Utdanning

40 Gallery Walk Det heng ark/plakatar med spørsmål i rommet.
Deltakarane sitt i grupper. Det kan vere omlag 4-5 deltakarar i kvar gruppe. Gruppa skal ha ein sekretær som noterer innspela i gruppa. Individuell – gruppe - plenum

41

42 Gallery Walk Arbeidet startar med at deltakarane går rundt og tenker/noterer for seg sjølv for kvart spørsmål (20 min). Ta med mobil eller iPad. 5. Deltakarane samlast i gruppene for å diskutere dei ulike spørsmåla (50 min).

43 Gallery Walk 6. Alle skal kome med sine innspel til korleis dei har svart på oppgåva. Intensjon her vert å få ei felles forståing på dei ulike spørsmåla: Ein set opp kva som er heile gruppa sine "svar" på dei ulike spørsmåla. Bruk elektronisk tave: Oppgåve 1 – Bli høyrt: bit.ly/nymedverk Oppgåve 2 – Lær meir: bit.ly/laremeir Oppgåve 5 – Ny som lærar: bit.ly/nylarer2018 For at alle deltakarane skal få ta del er det lurt å nytte turtaking - alle på gruppa får seie eit svar til første oppgåve/spørsmål, så ny runde der ein på nytt supplerer med nye svar som ikkje har kome fram. lnnspela kjem heilt til alle sine innspel har kome fram, så går ein over på neste oppgåve/spørsmål osv.

44 Gallery Walk 7. Heilt til slutt går vi gjennom i plenum kva svar dei ulike gruppene har kome fram til på utvalde oppgåver.